Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide holder pressekonferanse på statsministerens kontor om at Norge er valgt inn som medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Hjelpeorganisasjoner forventer mye av Norge i Sikkerhetsrådet

Når Norge nå har sikret seg plass i FNs sikkerhetsråd fra 2021 til 2022, krever hjelpeorganisasjoner at Norge tar en aktiv rolle for å påvirke stormaktene.

Av NTB og Jan Speed Sist oppdatert: 18.06.2020 07.26.08

Norsk Folkehjelp mener Norge nå må vise seg verdig tilliten som er gitt fra FNs medlemsstater, og gjøre ord til handling.

– Med setet følger tilgang, relevans og innflytelse. Norge får kontinuerlig tilgang til de fem permanente medlemmene i sikkerhetsrådet, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin.

– Norge vil være relevant for andre stater som ikke har den samme tilgangen, og innflytelsen kan bli reell om Norge tør å satse. Dette er en unik mulighet som forplikter, fortsetter hun.

Onsdag kveld ble det klart at Norge sammen med Irland får de to plassene i Sikkerhetsrådet for landene i den såkalte vestgruppen. Norge blir nå ett av femten medlemsland i FNs sikkerhetsråd.

 

Klima for fred

Statsminister Erna Solberg (H) takker FNs medlemsland for tilliten de har vist ved å gi Norge en plass i FNs sikkerhetsråd.

– Verden trenger mer internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet, og vi vil bruke plassen i Sikkerhetsrådet til å styrke dette arbeidet, sier statsministeren.

For at Norge skal lykkes i sin rolle som medlem av Sikkerhetsrådet, må krig og konflikt som følge av klimaendringer flyttes lenger opp på sakslista, mener generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

– Vi må slutte å se på klimaendringer og konflikt isolert fra hverandre. Større motstandsdyktighet mot klimaendringer kan føre til en mer fredelig og sikker verden. Det er et viktig perspektiv Norge må ta med seg inn i Sikkerhetsrådet, sier Høybråten.

 

Røde Kors: Store forventninger til Norge

Den tanken støttes av generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors.

– Klimaendringene kan forsterke og forlenge krig og konflikt. Derfor er vi glade for at dette settes på dagsorden, sier Apeland.

Han mener Norge må jobbe målrettet for å oppnå endringer og minner samtidig om at seksuell og kjønnsbasert vold rammer millioner av mennesker, og at det brukes som et våpen i krig og konflikt.

– Vi har store forventninger til at regjeringen prioriterer denne utfordringen som dessverre synes å være stadig økende. Dette bør Norge rette søkelyset mot i perioden de har formannskapet i Sikkerhetsrådet, sier Apeland.

Generalsekretær Gry Larsen i Care peker på at det mer enn noen gang trengs sterke likestillingsstemmer på innsiden av FN.

– Norge må være villig til å virkelig stå opp – i ord og smart handling – for å kunne utgjøre en forskjell, sier hun.

 

Amnesty: Norge må takle autoritære ledere

Amnesty mener Norges hovedutfordringen blir å takle stadig flere autoritære ledere som angriper ytringsfrihet og sårbare grupper.

– Vi forventer at Norge fokuserer på menneskerettighetene spesielt. Det har en egenverdi i en situasjon der de trues av den globale autoritære vending og aktiv motarbeidelse av flere stormakter, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International.

Digni, paraplyorganisasjon for kristne aktører som driver utvikling og bistand, utfordrer norske myndigheter til å bruke posisjonen til å kjempe for trosfrihet og menneskerettigheter for kulturelle og religiøse minoriteter.

Flytkninghjelpen kommenterer at "Norge har lovet å prioritere menneskerettigheter og mennesker som lider som følge av krig og konflikt. Dette må sikre at verdenssamfunnet setter søkelyset på og handler mot brudd på humanitære prinsipper, og ikke feiger unna fordi man frykter politiske tilbakeslag."

Strømmestiftelsen oppfordrer regjeirngen til å bruke posisjonen i Sikkerhetsrådet til å prioritere fred og stabilitet i de sårbare statene i Sahel.

- De store sikkerhetsutfordringene handler om ulikhet og fattigdom i verden. Da må man også ta tak i konfliktene som hindrer folk å komme ut av fattigdom, som vi særlig ser i Sahel. Norges posisjon kan styrke sjansen for å påvirke verden i riktig retning. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier generalsekretær Kristine Storesletten Sødal.

Solberg: FN-verv gir unik mulighet for norsk utenrikspolitikk

 

– Gårsdagen var en historisk dag for Norge og Norges posisjon i verden. Å sitte i Sikkerhetsrådet innebærer et krevende og viktig ansvar, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet en pressekonferanse om innvalget av Norge til FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022.

13 år etter at Norge startet sin kampanje for å få plass i Sikkerhetsrådet, ble det klart sent onsdag kveld at over to tredeler av FNs medlemsland stemte for Norges kandidatur.

Norges FN-ambassadør Mona Juul skal representere Norge i rådet.

Statsministeren og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) vektla Norges erfaring og arbeid med internasjonal fred og forsoning som viktig for at Norges ble valgt.

– Vi vil ta med oss erfaringene fra 30 år med freds- og forsoningsarbeid, samt fredsdiplomati, inn i rådet. Slik kan vi bidra til å løse konflikter før de oppstår, sa Søreide.

I tillegg til å «fremme våre egne interesser og felles løsninger på de utfordringene verden står i», vil regjeringen prioritere beskyttelse av sivile i krig, beskytte barn og mennesker som utsettes for seksuell og kjønnsbasert vold og kvinners deltakelse i freds- og sikkerhetsarbeid.

– Vi vil også jobbe for at klimaendringer og konflikter blir sett i en større sammenheng, sa Solberg. (NTB)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.06.2020 07.26.08 Sist oppdatert: 18.06.2020 07.26.08