Flyktninghjelpen distribuerer hygienemateriell og gir hygieneinstruksjoner i Kabul, Afghanistan. Mottakerne må holde to meters avstand for å forhindre smitte av korona-viruset. (Foto: Enayatullah Azad / Flyktninghjelpen.)

 

Bør hjelpearbeidere reise ut under pandemien?

Bør internasjonale hjelpearbeidere holde seg hjemme for å redusere risikoen for å spre korona-smitte til sårbare mennesker? – Nei, behovet er så stort at det må til, mener norske bistandsorganisasjoner vi har snakket med.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 30.04.2020 11.39.58

– Vi har et voldsomt ansvar for å passe på at ikke vi bidrar til å bringe smitte til de mest sårbare befolkningene i verden, sier Ole Solvang som er direktør for partnerskap i Flyktninghjelpen til Bistandsaktuelt.

Han sier de har innført nye retningslinjer for å reduserer risikoen så mye som mulig.

– Et av de første tiltakene vi gjennomførte, da vi begynte å ane konturene av krisen, var å redusere internasjonal reising. Vi kan holde på en god stund med de restriksjonene vi har, men over tid blir dette vanskelig. Hvis det ikke er noen mulighet for å reise, skifte ut folk og få inn spesialister, har dette stor innvirkning på vår mulighet for å bidra med hjelp. Det vil gå ut over vår kapasitet til å opprettholde vårt arbeid.

Ole Solvang, direktør for partnerskap i Flyktninghjelpen, i samtale med lokalt ansatte under et besøk i Azraq flyktningleir i Jordan i januar 2018. Foto: Flyktninghjelpen

Solvang sier det er to ting som gjelder nå. – Å passe på at vi greier å opprettholde den viktige bistanden vi bidrar med. Det andre er at vi oppskalerer vårt arbeid mot covid-19. Vi må styrke arbeidet med å innføre gode rutiner for hygiene i flyktningleirer, som håndvask og dele ut såpe, sier han og poengterer hvor viktig det er å hindre spredning av korona-viruset i tettbefolkede områder som en flyktningleir.

 

Opplever reisebegrensninger

– De tiltakene som mest umiddelbart har påvirket vår kapasitet, har vært bevegelsesrestriksjoner innad i landene. Vi skjønner godt hvorfor myndigheter innfører dette, men det er viktig at det humanitære hjelpearbeidet får fortsette. For mange er nødhjelp like viktig for deres mulighet for å overleve, som det å gå til butikken for å kjøpe mat er for oss.

Solvang sier det er stor forskjell mellom land på i hvor stor grad internasjonale hjelpearbeidere får reise rundt. – I noen land er det stor anerkjennelse og forståelse for dette. Mens andre har stengt nesten helt ned.

Han sier at det hviler et stort ansvar på hjelpearbeidere.

– Der vi har tillatelse til å reise rundt er det et stort ansvar som ligger på oss, slik at vi tar de nødvendige tiltak for ikke å være smittespredere. Vår stab må vite hvordan man oppfører seg og hvordan man bruker smittevernutstyr. Men det er også svært viktig hvordan vi utfører våre aktiviteter i felt. For eksempel hvordan vi distribuerer mat. Dette må gjøres på en måte som gjør at det kan være sosial distansering.

 

Store regionale forskjeller

Solvang sier det er store regionale forskjeller i forhold til hvor stor forståelse det er for at internasjonale hjelpearbeidere skal kunne opprettholde arbeidet sitt.

– I store deler av Sentral- og Vest-Afrika har vi greid å opprettholde mye av assistansen vår, selv om man har innført strenge tiltak i landene. Men noen av de strengeste restriksjonene vi har møtt har vært i Midtøsten, noe som har gjort arbeidet vårt vanskeligere.

Han sier situasjonen sliter på medarbeiderne. - Noen steder var vi forutseende nok til å sende ut våre medarbeidere tidlig. Men nå har flere av våre folk bodd i flyktningeleirer i over en måned og jobbet døgnet rundt, mens de normalt ville dratt fram og tilbake. De er færre som jobber der, og de jobber mer. Vi er redd for at de snart er utslitt, sier Ole Solvang.

 

KN: – Feltarbeidere ønsker å returnere

Også Kirkens Nødhjelp mener det er viktig å ha en del internasjonale hjelpearbeidere på plass i sårbare land og samfunn, selv under pandemien.

Christian Visnes, leder for humanitær seksjon, sier at en del av KNs ansatte reiste hjem i mars i startfasen av korona-krisen.

– Vi prøver nå å finne ut om flere av dem kan reise tilbake. De fleste av dem ønsker det for å kunne fortsette i jobben.

Han er veldig glad for at FN setter opp flygninger til berørte land. - Vi jobber med å få tilgang til FN-flygningene. Det er viktig for å kunne fly inn i land og ut av landene og for å kunne evakuere våre ansatte.

 

Må få tilgang til prosjektområder

Visnes sier det er svært viktig at humanitært arbeid blir betraktet som en kritisk samfunnsfunksjon. – Ikke bare rent helsearbeid, men alt humanitært arbeid er livsviktig og derfor samfunnskritisk. Derfor bør vi få bedre tilgang på testing og beskyttelsesutstyr.

Han sier at et annet viktig punkt er tilgangstillatelser fra myndigheter i landene der de arbeider. – Hvert land har sine egne karantenetiltak. Vi må bli sett på som samfunnskritisk personell og må kunne få tilgang slik at vi kan fortsette med livreddende arbeid, sier Visnes. 

Han nevner Nigeria som et eksempel på et land der mange er avhengige av at Kirkens Nødhjelps nødteam får fortsette sitt arbeid.  

 

Care: Få utlendinger, flest lokalt ansatte

Gry Larsen er generalsekretær i Care forteller at korona-pandemien foreløpig legger få begrensninger på arbeidet.

– 95 av våre ansatte er lokalt ansatte, så vi er en organisasjon som i utgangspunktet ikke har så mange ansatte utenfra. Men interne reiserestriksjoner gir utfordringer, sier Larsen til Bistandsaktuelt.

Care-sjefen mener at tre spørsmål er sentrale å vurdere:

  • Hvor stort er behovet for den aktiviteten vi vil gjennomføre? Er den livreddende?
  • Har vi tillatelse til å være der både fra samarbeidspartnere lokalt, men også fra programdeltakerne?
  • Og kan vi gjennomføre det vi driver med uten å eksponere programdeltakere for uakseptabel risiko?

Larsen sier de ikke ønsker å være i en situasjon der de de sprer smitte til sårbare land.

På den bakgrunn gjennomførte Care Norge reisestopp for sine ansatte før myndighetene kom med slike råd. Men Gry Larsen mener det ikke er riktig å innføre en generell reisestopp for hele bransjen. I stedet bør man strengt vurdere nytten av reiser fra gang til gang, mener hun.

 

Vil unngå å spre smitte

Turid Lægreid er leder for Redd Barnas humanitære arbeid.

– Vi innførte strenge reiserestriksjoner, reiseforbud og smittevern for de ansatte i Norge og i felt. Vi opprettholder fortsatt en svært restriktiv linje når det gjelder fysiske reiser, men har nå åpnet for "helt essensielle reiser", skriver Lægreid i en epost til Bistandsaktuelt.

I en slik vurdering ønsker organisasjonen å sikre at de som eventuelt skal reise må kunne bidra helt konkret og at man ikke risikerer at de blir en byrde for mottakerlandene dersom de eventuelt skulle bli syke.

– Per i dag har ingen reist ut, men vi vurderer situasjonen fortløpende sammen med Save the Children internasjonalt og resten av de internasjonale aktørene, skriver Lægreid.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.04.2020 11.39.58 Sist oppdatert: 30.04.2020 11.39.58