DESTRUCTION, 2019DECADE, CARIBBEAN, WRECKAGE, NATURAL DISASTER

Mellom 200 000 og 300 000 mennesker mistet livet da jordskjelvet rammet landet 12. januar 2010. Det fattige landet var dårlig rustet for å takle katastrofen, og mye av nødhjelpen var dårlig koordinert og lite effektiv. Foto: Damon Winter/NTB scanpix

Haiti, ti år etter skjelvet: – De fleste har nok med å overleve

Ti år etter det katastrofale jordskjelvet er Haiti fortsatt et land i dyp krise.

Av Anne Håskoll-Haugen   Sist oppdatert: 11.01.2020 13.08.56

Tirsdag 12. januar 2010 klokken 16:35 knaker og rister det i hovedstaden på Haiti. Jordskjelvet måler sju på Richters skala, og etter bare litt over ett minutt er store deler av byen ristet i filler.

Tislammen mellom 200 000 og 300 000 mennesker ble begravet under sammenrast betong eller døde i kaoset som fulgte. Strøm og telefonnett ble slått ut. Vannledninger brast. 1,5 millioner ble husløse. Kriseberedskapen i det fattigste landet på den vestlige halvkule var dårlig forberedt på å håndtere det hele.

 

Enorme ødeleggelser

Ti år etter katastrofen sliter Haiti fortsatt:

– Haiti var allerede da et svært fattig land. Men i løpet av de ti årene som har gått siden skjelvet, har landet falt 20 plasser på FNs levekårsindeks. Det sier mye, forteller seniorrådgiver og Haiti-kjenner Johan Hindahl til Bistandsaktuelt.

Hindahl er ansatt i Kirkens Nødhjelp, som har hatt prosjekter i Haiti siden 1980-tallet. Den lille øystaten ligger utsatt til for orkaner, og jordskjelvet er ikke den første naturkatastrofen som har rammet øya. Men:

– Jordskjelvet i 2010 er ett av de verste landet har hatt. Skjelvet hadde sitt episenter rett utenfor hovedstaden, derfor ble følgene så katastrofale. 16 000 offentlige ansatte omkom – det etterlot i tillegg landet i en administrativ krise, forklarer Hindahl.

Både presidentpalasset, parlamentet og de fleste departementer ble lagt i grus.

30 av landets 49 sykehus ble ødelagt og 4200 skoler raste sammen. De 16 000 offentlige ansatte som døde utgjorde en tredjedel av landets administrasjon.

 

Blitt fattigere

I dag, ti år etter, ser det ikke lyst ut på Haiti; livet for den vanlige haitianer er hardt, særlig på landsbygda.

– For de fleste handler hver dag om å overleve, de lever fra hånd til munn. I tillegg har det de siste to årene vært stor politisk uro. Politikerne kjemper om makt og prestisje, og har vært lite opptatt av å gjøre livet bedre for folk, sier Hindahl. 

Demonstrasjoner og veiblokader har ført til at sykehus og helsestasjoner er tomme for medisiner og blod. Skolene i de store byene har vært stengt i over et halvt år av samme grunn. I tillegg har avskoging og manglende nedbør ført til dårlige avlinger.

 

Trenger hjelp

Starry Sprenkle leder Kirkens Nødhjelps kontor på Haiti. Hun forteller om et land i krise. 

– Haiti har nådd et kritisk punkt; den politiske spenningen er stor og inflasjonen høy. Arbeidsledigheten er enorm, og alle som kan, har forlatt landet, inkludert næringsliv og internasjonale organisasjoner, skriver hun i en e-post til Bistandsaktuelt.

– Ingen lyspunkter? 

– Gjenoppbygging av hovedstaden er et lyspunkt. Du kan nesten ikke se spor av jordskjelvet her. Flesteparten av bygningene er gjenreist og alt som raste er fjernet. Flere viktige offentlige bygninger er også gjenreist. Veier er asfaltert og har fått brede fortau – i Port au Prince bruker de fleste bena som transport. Store parker til rekreasjon er også på plass, sier Sprenkle.

 Hindahl legger til: 

– Det finnes lyspunkter på grasrotnivå; folk overlever tross alt, og på et vis fungerer samfunnet. Men den haitianske staten er svært svak, derfor ser vi få tegn til bedring.

Han mener internasjonal hjelp er avgjørende.

– Vi må ikke glemme Haiti. Myndighetene i landet har et klart ansvar, men slik situasjonen er nå, er landet i en krise de ikke kan komme seg ut av alene. Mange organisasjoner har trukket seg ut av Haiti, og mange land har redusert den økonomiske hjelpen kraftig de siste årene.

Hindahl har selv vært på Haiti mange ganger. Han sier det er viktig å forstå at selv om situasjonen er vanskelig, er det ikke helt håpløst og mener både Norge og andre land må forstå at de har et ansvar for å hjelpe.

– Arbeidet etter jordskjelvet bidro tross alt til at mange mennesker som ellers ville ha dødd, overlevde. Det nytter å hjelpe.

 

Krever erstatning av FN

I årene etter katastrofen har både internasjonale bistandsorganisasjoner og FN fått hard kritikk for at hjelpearbeidet var for dårlig organisert. Dokumentaren Fatal Assistance – laget av Haitis tidligere kulturminister Raul Peck, hevdet at hjelpearbeidet skadet mer enn det hjalp.

Les mer: 

Dokumentarfilm fra Haiti: Når hjelpen dreper

 

Kritikere av dokumentaren har på sin side hevdet at det er lett å legge skylden på utenforstående for et land som ikke var rigget til å takle en katastrofe av denne størrelsen. 

– Det internasjonale samfunnet koordinerte hjelpen etter jordskjelvet for dårlig. Samtidig har Haitis regjering og landets øvrige ledelse også et eget ansvar for manglende utvikling i landet. Både før og etter jordskjelvet tenkte mange av landets ledere mest på seg selv og sine egne politiske og økonomiske interesser, og var altfor lite opptatt av å skape utvikling for sitt eget folk, sier Hindahl.

I tillegg ble det etterhvert avslørt en skandale, som ødela FNs rykte og skapte mistenksomhet mot hjelpearbeidere. FN-ansatte bragte med seg kolerasmitten som førte til en epidemi etter skjelvet.

FN har innrømmet at det var fredsstyrker fløyet inn fra Nepal som var smittekilden – men foreløpig har verdensorganisasjonen nektet å betale erstatning til de som ble rammet.

De overlevende forsøker nå å stille FN for retten, skriver den britiske avisen The Guardian.

Haiti har nådd et kritisk punkt og alle som kan, har forlatt landet, inkludert næringsliv og internasjonale organisasjoner.

Starry Sprenkle, landsjef Kirkens Nødhjelp, Haiti.

Norsk bistand til Haiti

I årene etter jordskjelvet (2010-2012) økte Norge sitt engasjement betraktelig og utbetalte 822 millioner kroner, hvorav 223 millioner gikk til humanitær bistand. I 2018 var utbetalingen fra Norge på rundt 70 millioner norske kroner.

Publisert: 11.01.2020 13.08.56 Sist oppdatert: 11.01.2020 13.08.56