Seks land står for over halvparten av alle tilfellene av Malaria: Nigeria, DR Kongo (bildet), Uganda, Elfenbenskysten, Mosambik og Niger.

Frykter tilbakeslag i kampen mot malaria

Det globale fondet frykter at koronapandemien kan føre til et tilbakeslag for arbeidet med å bekjempe malaria. Lørdag er Verdensdag for bekjempelse av malaria.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 24.04.2020 11.13.20

— Malaria blir ikke borte bare fordi covid-19 har kommet i tillegg. Noe av det vi er mest bekymret for er at den nye pandemien kommer til å avspore framskrittet vi har gjort mot malaria. I så fall risikerer vi at flere kommer til å dø av malaria enn av koronaviruset, sier Scott Filler i Det globale fondet til Bistandsaktuelt.

Han leder malaria-teamet i Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, en av de største aktørene innen internasjonal helsebistand.

 

Nytt utbrudd

Minst 131 mennesker har dødd av et nytt utbrudd av malaria i Zimbabwe, melder The Guardian. Myndighetene har registrert 131 585 tilfeller i over 200 utbrudd landet over, og regner i tillegg med store mørketall.

Zimbabwe har sett en nedgang i utbredelsen av malaria, men de siste årene har trenden snudd igjen. Nå kommer det nye utbruddet på toppen av at koronaviruset er i ferd med å bre seg i landet.

Det globale fondet og andre tunge aktører frykter nå at koronapandemien kan føre til et tilbakeslag for arbeidet med å bekjempe malaria.

Filler viser til at dette skjedde under ebolaepidemien i Vest-Afrika i 2013-2016. Forstyrrelsene som oppsto på grunn av epidemien førte til at det var mange flere som døde av malaria enn av selve ebolaen i løpet av denne perioden.

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte nylig om at koronapandemien kunne føre til at antallet malariadødsfall ble doblet. Det vil i så fall utradere effekten av 20 års arbeid mot sykdommen.

 

Fleksibilitet og tilpasning

Det globale fondet støtter programmer og initiativer hov hiv/aids, tuberkulose og malaria i mange land. Etter at koronapandemien brøt ut har fondet omdisponert noen av ressursene sine, og gjort 500 millioner dollar tilgjengelig som ekstra fleksible midler.

— Vi vil både hjelpe med tiltakene mot korona, men også sørge for at programmene vi allerede støtter har alburom til å tilpasse seg og holde trykket oppe, forklarer Filler.

Det globale fondet støtter en rekke kampanjer for distribusjon av impregnerte myggnett. Dette regnes som en av de mest effektive måtene å hindre malaria i å spre seg.

— Vanligvis vil vi kanskje distribuere 10 000 nett til et sentralt sted, og så må folk komme og hente dem. Nå vil det kanskje være nødvendig å distribuere dem på en annen måte, men det vil være dyrt. Det er ett eksempel på hvordan vi man kan trenge fleksibilitet og ressurser for å tilpasse seg.

 

Moderate forstyrrelser

228 millioner mennesker ble smittet av malaria i 2018, ifølge Verdens helseorganisasjon. Av dem døde litt over 400 000. To tredjedeler av dem var barn, nesten alle bodde i Afrika, og de fleste var fattige.

Siden årtusenskiftet har antallet malariarelaterte dødsfall falt med 40 prosent på verdensbasis, fra anslagsvis 743 000 til 446 000. Men de siste årene har utviklingen stoppet opp. Finansieringen av malariatiltak har flatet ut, samtidig som befolkningsveksten har bidratt til at antallet malariasmittede ikke har gått ned.

25.april er verdens malariadag. Ukene og månedene som kommer vil være høysesong for malaria i mange land i Afrika og Asia.

Forsyninger og distribusjon av medisiner, myggnett og annet utstyr vil være avgjørende for å unngå store utbrudd og videreføre framskrittene som er gjort siden årtusenskiftet, forteller Jessica Smart RBM Partnership to End Malaria, en koalisjon av over 500 partnere som arbeider mot sykdommen.

Men forsyninger kan by på utfordringer i en tid med omfattende reiserestriksjoner, nedstengning av økonomisk aktivitet og begynnende økonomisk krise.

Det globale fondet publiserer hyppige oppdateringer om situasjonen. Forsyningen av malariamedisin har så langt ikke blitt forstyrret av koronasituasjonen, men fondet vurderer risikoen for forstyrrelser som «moderat».

 

Hvordan få hjelp i isolasjon?

Tilgang til legehjelp bekymrer også. I mange land blir oppfordret eller beordret til å holde seg hjemme for å hindre spredningen av koronavirus.

For malaria er rådene stikk motsatt: Hvis man blir smittet er det viktig å få behandling tidlig. Da må man ikke holde seg hjemme, men oppsøke hjelp.

— Å gå ut innebærer selvfølgelig en risiko. Det må likevel ses i forhold til den enorme risikoen det er å holde seg hjemme og kanskje dø av malaria, sier Scott Filler.

I en slik situasjon gjelder det å finne en måte å gjøre det så trygt som mulig; at man venter ute snarere enn å oppholde seg i et venterom, at man holder avstand og har beskyttelsesutstyr.

Men alt dette er betinget av at man har en lege å oppsøke i første omgang.

Allerede før koronasmitten var mangel på grunnleggende helsetjenester et stort problem mange steder. Nå risikerer koronasmitten å sprenge kapasiteten til helsevesenet i mange land.

Det globale fondet har beskrevet koronasmitten som «et drama, der hver akt overgår den forrige»: først Asia, så Europa, så USA, mens viruset risikerer å bli dødeligere enn alle disse i Afrika.

— Hvis færre får tilgang til behandling kan koronasmitten føre til at enda flere dør også av malaria. Det er nok en grunn til at det er så viktig å distribuere myggnett, så færre blir smittet av malaria i første omgang,  mener Filler.

 

Scott Filler leder malaria-teamet i Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria

Om malaria

* Malaria er en infeksjonssykdom som skyldes parasitter som kalles plasmodier og som overføres ved myggstikk.

* Det finnes fem ulike parasitter som kan gi malaria hos mennesker

* Det var anslagsvis 228 millioner tilfeller av malaria på verdensbasis i 2018

* 93 prosent av tilfellene var i Afrika.

* Seks land står for over halvparten av alle tilfellene av Malaria: Nigeria (25%), DR Kongo (12%), Uganda (5%), Elfenbenskysten, Mosambik og Niger (4% hver)

* 405 000 døde av malaria i 2018, og to tredjedeler av dem var barn under fem år

Kilde: World Malaria Raport 2019 (Verdens Helseorganisasjon), Store Medisinke Leksikon

— Et uansvarlig råd

Etterspørselen de kjente malariamedisinene klorokin og hydroksyklorokin har skutt i været etter at USAs president Donald Trump uttalte at kunne brukes mot koronasykdommen. Dette til tross for at medisinske eksperter avviser påstanden.

Økt etterspørsel har ført til at det har oppstått mangel på medisinen. I Haitiske medier har det dukket opp historier om at klorokin ikke lenger er tilgjengelig i landets apoteker. Dette skaper store problemer for det karibiske landet, som bruker klorokin som sin standardmedisin for å behandle malaria, forteller Scott Filler i Det globale fondet.

— På Haiti er klorokin førstelinja for behandling. Nå får de ikke tak i det. De klarer ikke kjøpe klorokin nå, sier Scott Filler, leder for malaria-teamet i Det globale fondet, til Bistandsaktuelt.

Å finne substitutter for legemiddelet er mulig, men ikke enkelt å gjøre i en håndvending. Å bytte til det mer utbredte ACT vil koste både tid og penger.

— Ikke bare er legemidlene dyrere, men de må gjennom en godkjenningsprosess i helsevesenet, og helsepersonalet må kurses i hvordan det brukes. Det er en prosess som vanligvis kan ta to til tre år. Nå må de gjøre det i løpet av noen uker.

 

Lite brukt i dag

Haiti er likevel et unntakstilfelle. De fleste land i verden bruker nemlig andre legemidler for å behandle og forebygge malaria i dag.

Klorokin var standardmedisinen mot malaria fram til 1980-tallet. I Afrika, der de fleste malariatilfellene finner sted, har bruken av dette legemiddelet blitt faset ut. Utvikliing av resistens har gjort at det ikke lenger fungerer effektivt til behandling. De vanligste typene malaria behandles i dag av ACT (artemisinin-basert kombinasjonsterapi).

— Forsyningene av ACT er så langt ikke påvirket av koronasituasjonen, og risikoen for forstyrrelser i forsyningskjeden betegnes som moderat, fortelles Jessica Smart i RBM Partnership to End Malaria, en koalisjon av over 500 partnere som arbeider mot sykdommen.

Malaria er ikke én sykdom, men finnes i flere avarter. Klorokin er i dag anbefalt av Verdens Helseorganisasjon for å behandle P. vivax, som er én type malaria som er utbredt i Asia og Latin-Amerika, samt noen deler av Afrikas Horn og Madagaskar.

— Til sammen utgjør dette bare 3,3 prosent av de globale tilfellene av malaria, og de fleste av dem er i India. Vi vil jobbe tett sammen med globale og nasjonale partnere for å overvåke situasjonen og sikre fortsatte forsyninger av malariamedisin til disse områdene, skriver Smart i en epost til Bistandsaktuelt.

 

— Uansvarlig råd

Det er lite støtte å hende i det medisinske fagmiljøet for at klorokin kan gi effektiv behandling mot koronaviruset. Det er dessuten en medisin som er avhengig av rett dosering for å være effektiv.

— Dersom den tas i for store mengder kan den være giftig og drepe deg. Det første prinsippet i medisin er ikke å gjøre skade, men dette rådet kan skade snarere enn å hjelpe. De er et uansvarlig råd som ikke er støttet av forskningen, sier Scott Filler.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.04.2020 11.13.20 Sist oppdatert: 24.04.2020 11.13.20