Kvinne i Kibera, Nairobi, selger grønnsaker.

Koronakrisa kan ramme produksjon og forsyning av mat i mange utviklingsland. 58 år gamle Hellen Mong'ina, som selger grønnsaker i Kiberia i Nairobi i Kenya, sørger for hygienetiltak for kundene. Foto: Donwilson Odhiambo / SOPA Images / Sipa USA / NTB scanpix

Åslaug Haga: – Vi må hindre at covid-19 blir en matkrise

– Vi må hindre at covid-19 blir en matkrise, sier visepresident Åslaug Haga i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD). Småbønder kan blir hardt rammet av koronatiltak, med redusert matproduksjon som resultat.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 19.05.2020 10.57.48

Koronakrisa kan føre til en kraftig økning i antall mennesker uten nok tilgang til mat. Advarslene har kommet fra en rekke internasjonale organisasjoner, også fra Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD). FN-organisasjonen arbeider for å bekjempe fattigdom på landsbygda i utviklingsland og styrke småbønder.

En rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika har innført tiltak for å begrense spredning av covid-19, tiltak som også kan ramme produksjon og distribusjon av mat. Foreløpig er det ikke meldt om dramatisk økning i underernæring knyttet til koronatiltakene, men IFAD mener at situasjonen er faretruende.

– Det er veldig vanskelig å få oversikt over de store tallene. Men vi jobber helt der ute på grasrota, og signalene er veldig klare, sier Haga.

 

Opplever svikt i inntekt

Mange småbønder er i risikosonen for å bli syke ved en spredning av koronaviruset. I tillegg gjør tiltak for å hindre smittespredning at bønder får vansker med å få varene sine fram til markedet. Det fører til tap av inntekt som skulle vært bruk til å investere i neste avling.

Haga, som er tidligere Senterparti-leder og statsråd i flere regjeringer, startet i jobben som visepresident i IFAD tidligere i år. Hun tar meldingene om at situasjonen er alvorlig på høyeste alvor, selv om det er vanskelig å tallfeste hva som er situasjonen akkurat nå.

– Vi ser i vårt daglige virke at dette er reelt. Vi frykter at kunnskapen henger etter realitetene, sier Haga.

Organisasjonen er engasjert i arbeid for småbønder i en rekke utviklingsland, og har kontorer i 43 land.

 

Har lansert koronafond for småbønder

IFAD ber verdenssamfunnet om penger til et nytt flergiverfond som skal motvirke de negative effektene av covid-19 på landsbygda i utviklingsland. Målet er å hente inn minst 200 millioner dollar. Norge har foreløpig ikke bidratt til fondet.

Organisasjonen har blinket ut et sett av tiltak som skal møte de akutte behovene. Det omfatter sikring av tilgang på såkorn og kunstgjødsel for småbønder, tilførsel av penger for å lønne dagarbeidere og dialog med myndighetene i de ulike landene om hvordan koronatiltak kan gjennomføres med minst mulig forstyrrelser for produksjon av mat.

– Våre folk bruker mye tid på å samtale med myndighetene slik at man skal greie balansen mellom både å håndtere utbredelsen av smitten, men samtidig ikke dreper matproduksjonen, sier Haga.

IFAD har selv omdisponert 120 millioner dollar (1,2 milliarder kroner) fra planlagte prosjekter til ekstraordinære korona-tiltak.

– Dersom situasjonen blir verre, kan det bli en konflikt mellom å sende inn gratis matvarehjelp utenfra og å prøve å opprettholde matvareproduksjonen i landene over tid?

– Ja, og jeg skal ikke overdrive det. Men det er en reell utfordring, og det vet jeg at de humanitære aktørene selv er opptatt av. Det er avgjørende at vi ikke bare håndterer krisa, men også har klare tanker om hvordan vi skal komme oss gjennom den. Da er det avgjørende at vi ikke bryter ned de lokale matsystemene, sier Haga.

Hun understreker at IFAD legger stor vekt på å koordinere innsatsen med andre FN-organer, og peker særlig på samarbeidet med FNs matvareorganisasjon FAO.

 

Prishopp på mat i noen land

De siste tallene fra FAO viser at internasjonale matvarepriser har falt så langt i år. Prisutviklingen på mat i verden er imidlertid et sammensatt bilde, og det er samtidig sendt ut advarsler om kraftige prisøkninger på mat i Colombia, Haiti, Sør-Sudan, Sudan, Thailand og Zimbabwe.

Argentina, Bangladesh, Brasil, Kirgisistan, Peru, Tadsjikistan og Zambia har opplevd mer moderate prisøkninger.

I noen land startet prisøkningen lenge før koronakrisa. I andre land har tiltak for å stoppe koronaviruset ført til mangel på leveranser og presset opp prisene. I Sør-Sudan ble matimport fra Uganda redusert som følge av tiltak for å hindre smittesprendning på grensa. Kornslagene hvete og durra, samt mais, steg kraftig i pris i forrige måned, og dro også opp prisen på blant annet kassava.

Også når det gjelder ulike typer matvarer er bildet sammensatt. Globalt faller prisen på sukker og palmeolje som følge av lave oljepriser og mindre etterspørsel etter biodrivstoff. Prisene på ris steg imidlertid i april, blant annet etter uro for eksportbegrensinger i asiatiske land. Prisene for ris på verdensmarkedet er nå på sitt høyeste nivå siden 2011.

 

Ny rapport om ernæring

I forrige uke lanserte Fafo en ny rapport om ernæring i norsk bistand. Rapporten, som er laget på oppdrag fra Utenriksdepartementet, tar til orde for mer systematisk innsats for å sikre at hensyn til ernæring blir vektlagt.

I forbindelse med presentasjonen av rapporten pekte statssekretær Aksel Jakobsen i Utenriksdepartementet på at mange skolebarn i fattige land har mistet det viktige skolemåltidene i perioden mens skolene har vært stengt.

Han sa at utviklingen allerede før covid-19 var preget av en økning i antall mennesker i verden som ikke får nok, mat etter at tallene lenge har vist en positiv utvikling. Den nye rapporten inngår i regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk bistand.

– Etter flere tiår med positiv utvikling, altså nedgang i sult, så har man fra 2014-2015 sett at stadig flere mennesker lever i sult. Krisen, pandemien, som vi ser nå, gjør ting enda verre, sa Jakobsen.

Flere pekte på at ernæring har falt mellom to stoler i norsk bistand. Kjersti Koffeld, seniorrådgiver i Redd Barna, pekte på at god ernæring er en grunnleggende faktor for barns utvikling. Helse og utdanning har vært høyt prioritert i norsk bistand, men ernæring er en også nødvendig del av helhetlig tenkning om barns utvikling, mente Koffeld.

– Ernæring har vært den manglende brikken midt i. Hvis du faktisk ønsker å få til resultater innen utdanning og innen helse, må du ha også med ernæring, sa hun.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.05.2020 10.57.48 Sist oppdatert: 19.05.2020 10.57.48