AP

FNs barnefond har et stort lager i den danske hovedstaden. Sammen med at UN City – der en rekke FN-organisasjoner har kontorer – ligger i København, trekkes dette fram som en av grunnene til at danske selskaper selger mer varer og tjenester til FN-organisasjoner med milliardbudsjett enn norske. Foto: John McConnico / AP / NTB scanpix

Danskene slår norske bedrifter ned i støvlene. Selger mer enn 13 ganger så mye til FN

FNs organisasjoner har de siste årene brukt mindre penger på innkjøp av varer og tjenester fra Norge. Grete Faremo i FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) mener norske bedrifter burde ta lærdom av danskene – og gjøre mer for å selge seg inn i et marked verdt 20 milliarder dollar.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 31.07.2020 14.45.11

Nye tall fra United Nations Global Marketplace (UNGM) – innkjøpsportalen til FN-systemet – viser interessante svingninger i FN-organisasjonenes kjøp av varer og tjenester. Her kommer det fram at FN handlet for 630 millioner amerikanske dollar i Danmark i 2019. Det er 13 ganger mer enn fra Norge, der norske bedrifter solgte for vel 48 millioner dollar ifjor.

– Andelen FN-innkjøp fra Norden er gått noe ned. Men tallene reflekterer også at Danmark har en helt annen oppmerksomhet fra FN-systemet enn de andre nordiske landene, sier Grete Faremo.

Den tidligere arbeiderparti-statsråden leder FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS), og mener FNs tilstedeværelse i København er del av forklaringen.

– FN har om lag 1800 ansatte i Danmark, fastslår Faremo.

 

«All-time high»

Hun forteller at FNs barnefond (Unicef) – med et stort distribusjonssenter i den danske hovedstaden – er nummer to når det gjelder FN-innkjøp i Danmark.

Siden FN-hovedkvarteret ligger i New York, handles det mye i USA. Men også Thailand, Kenya og Sveits har store FN-kontingenter, og er dermed godt posisjonert for å handle med FN – som totalt gjorde innkjøp for 20 milliarder dollar ifjor.

– Det er «all-time high», sier Faremo.

– Burde ikke den lave kursen på den norske krona spille inn?

– Jo. Det betyr jo at det er billigere for utenlandske aktører å kjøpe varer og tjenester her. Men jeg tror dette er et gjensidig ansvar. For å sitte og vente er ikke lurt for norske bedrifter.

– Har Danmark vært flinkere til å orientere seg ut?

– Ja. Norge har mye å lære av Danmark ved å tenke på FN som et marked. Noe følger naturlig av at FN er til stede så tungt i landet, men det ligger mye i å være seg bevisst den muligheten, sier Faremo.

 

Foran Sverige

Hun forteller at Norge holder posisjonen som nummer to i Norden etter Danmark.

– I de fem årene jeg har vært i UNOPS har FN-organisasjonenes handel med Norge økt 77.7 prosent fra 27 millioner dollar i 2014 til 49 millioner dollar i 2019. Det er fra et lavt nivå til et ikke fullt så lavt nivå. Vi hadde en topp i FN-handelen i 2016. Da var den på 61 millioner. Den viste at økt oppmerksomhet gir resultater, sier Faremo.

Hun peker på at norsk næringsliv særlig leverer innenfor det humanitære.

– Norge leverer mye knyttet til nødhjelp, for eksempel prefabrikkerte elementer som raskt kan brukes til containere, bygninger, og telt. Norge er også gode på alle typer logistikk-løsninger.

Faremo forteller at UNOPS er opptatt av at norsk næringsliv engasjerer seg.

– Vi har jevnlige seminarer om hva enkeltbedrifter kan gjøre for å registrere seg i FN-systemet. Hvis man registrerer seg og blir godkjent, varsles man om anbud på relevante områder for bedriften. Vi ser en god del eksempler på at nordiske bedrifter vinner fram i slike anbud. Spørsmål som geografi og pris spiller selvfølgelig inn, men hvis man ikke er registrert får man hvert fall ikke muligheten.

Faremo svarer «ja» når vi spør om Norge har et godt rennomè ute.

– Norge er langt framme på kvaliteter som institusjonsbygging, kvalitet og grønn energi. På de aller fleste av bærekraftmålene har Norge mye å bidra med.

 

Innovasjon Norge: Krevende for mange

FN svarer på humanitære kriser og deres innkjøp kan derfor variere en del fra år til år. Dette kan være en utfordring for noen norske bedrifter, mener Mariann Markseth Omholt, rådgiver ved Innovasjon Norges kontor i København.

– FN forvalter donasjoner og skattepenger. De må føle seg trygge og er nødt til å sørge for at det er lav risiko fra den leverandøren de velger. De er ute etter leverandører som har vært etablert i noen år, har god økonomi, kapasitet, og salgsreferanser, internasjonal erfaring, et relevant distribusjonsnettverk - eventuelt at de har samarbeid med lokale partnere eller etablerte FN-leverandører som allerede har denne kompetansen, sier Markseth Omholt til Bistandsaktuelt.  

Hun mener mange av FN-organisasjonene viser interesse for norske varer og tjenester, da norske bedrifter har rykte på seg for å ha god kvalitet og for å være pålitelige og gode samarbeidspartnere.

– Dessuten er Norge gode på bærekraftige løsninger innen fornybar energi

Markseth Omholt forteller at FN ofte ser etter leverandører som har finansielle muskler, nok ansatte og god produksjonskapasitet, og påpeker at det er vanlig at FN-organisasjonene betaler først 30 dager etter leveranse.

– Det gjør at selskapene må være solide og tåle dette betalingsetterslepet.

 

Vil ha lokal forankring

En annen viktig faktor for FN-organisasjoner er lokalt innhold og lokal forankring. Leverandørene må helst ha tilstedeværelse i de regionene de opererer i, slik at for eksempel eventuelt vedlikehold kan fikses lokalt. Markseth Omholt mener FN ofte er interessert i helhetlige pakkeløsninger. 

– Det som er viktig for de norske bedriftene er å få en fot innenfor. De må ha et langsiktig perspektiv når de selger seg inn til FN. Ofte skorter det på utholdenhet og tålmodighet. Mange bedrifter har begrenset med ressurser, og har ikke erfaring med å delta i anbudsprosesser, sier Markseth Omholt.

I mange større selskaper er det folk som jobber spesielt med å skrive tilbud og som overvåker innkjøpsportalen. I tillegg har ofte disse selskapene ressurser til å kunne gjøre mer innsalg via humanitære messer og konferanser, eller i felt hvor man møter relevante FN-representanter.

Markseth Omholt sier det er svært viktig at Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet i samarbeid med FN fortsetter å legge til rette for møteplasser der man har dialog omkring FNs behov og utfordringer, og hvilke nye løsninger som er tilgjengelige på markedet.

– Hvorfor selger Danmark mest i Norden til FN-systemet?

– For det første har man FN-byen i København. En del innkjøp er koblet til aktivitetene som finner sted her. Dessuten er Danmark en skipsnasjon som leverer mye når det gjelder transport og logistikk. Og like ved FN-byen har du Unicefs humanitære lager. Her pakkes det for eksempel esker med skolemateriell som shippes fra kaia, sier Markseth Omholt.

Norge har mye å lære av Danmark ved å tenke på FN som et marked

Grete Faremo, undergeneralsekretær i FN og leder for FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS).

Det som er viktig for de norske bedriftene, er å få en fot innenfor. Også må de ha et langsiktig perspektiv

Mariann Markseth Omholt, rådgiver i Innovasjon Norge.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.07.2020 14.45.11 Sist oppdatert: 31.07.2020 14.45.11