AFP or licensors  Horizontal

Dersom et land får bedre varslingssystemer kan folk få tid til å flytte og de negative konsekvensene av naturkatastrofer reduseres. Foto: NTB scanpix

Flere lyspunkter tross rekordmange internt fordrevne

Antall internt fordrevne i verden har nådd en ny topp. Likevel er det lyspunkter. I større grad evakueres folk nå før store naturkatastrofer. Varslingssystemer er blitt bedre. Flyktninger integreres og lokal kapasitet har økt.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 28.04.2020 15.19.04

Årets globale rapport om internflukt fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) ble lansert tirsdag. Rapporten estimerer at 45,7 millioner mennesker nå er internt fordrevet fra krig og vold i 61 ulike land. Flest kommer fra Syria, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Jemen og Afghanistan. I tillegg har 5,1 millioner mennesker fordelt på 96 land flyktet fra naturkatastrofer slik som tørke og flom i Afghanistan.

Bina Desai er leder for IDMC sin avdeling for politikk og forskning. Hun sier at det bak de høye tallene også skjuler seg mange suksesshistorier.

– Det skyldes at vi fikk satt i gang et stort antall evakueringer før naturkatastrofer har skjedd. I India og Bangladesh, for eksempel, hadde vi stor suksess med å evakuere folk før to store sykloner slo inn over landene. Vi klarte å redusere omfanget av skadede med effektive systemer for å varsle folk. I India døde bare 89 mennesker. Det er et mirakel i et så folkerikt land, sier Bina Desai til Bistandsaktuelt.

 

Politisk problem

Hun sier at stadig flere land anerkjenner internt fordrevne som et politisk problem.

– Mange har sagt at de vil lage nasjonale veikart for å møte problemet. I for eksempel Somalia og Etiopia er lokale initiativ bygd opp til å bli nasjonale initiativ for å finne varige løsninger. Man har sett at dette er et komplekst tema, og at man må bringe alle sektorer sammen rundt bordet for å finne løsninger.

– Det ideelle scenarioet er jo at flytningene kommer hjem igjen, men vi ser stadig oftere at det er vanskelig både av sikkerhetsgrunner og fordi det er mangel på jobber der de kom fra. Rapporten viser at de internt fordrevne stadig oftere blir lokalt integrert. Det ser vi i for eksempel i land som Somalia og Etiopia.

Bina Desai forteller at flere land er blitt flinkere til å investere i og bygge opp gode nasjonale systemer for innsamling av og analyse av data om de internt fordrevne. Slik kan man få svar på spørsmål som: «Hvor mange er de? Hvor er de fra? Og hva trenger de?» Er det for eksempel mange barn i skolealder, vet man at man må jobbe med å legge til rette for utdanning. Desai peker på land som Mali og Indonesia som særlig flinke til å samle inn data.

 

Bygger lokal kapasitet

– En annen ting som er positivt er at man er blitt flinkere til å bygge opp lokal og nasjonal kapasitet for å ta seg av flyktninger. Mye penger går til internasjonale aktører, men det er begrenset hva de kan gjøre. Derfor er det svært viktig å bygge opp god lokal og nasjonal kapasitet og satse på lokalsamfunnene, sier Bina Desai og nevner Colombia og Filippinene som gode eksempler.

Hun sier dette er særlig viktig nå under koronapandemien.

– Nå under korona er det mange av de store aktørene som ikke når fram fordi grensene er stengt. Derfor må man bygge hjelpen på de aktørene man allerede har i landet.

Bina Desai sier at mange land bruker de samme mekanismene man allerede bruker for å utvikle FNs bærekraftsmål. Mange jobber for å redusere fattigdom. Ved å redusere fattigdom motvirker man også at folk flykter.

Hun sier at stadig flere anerkjenner internt fordrevne som et problem, men at de gjenstår mye for å inkorporere det i praktisk politikk.

 

– Må anerkjenne problemet

– Men det viktigste er å anerkjenne at fordrevne er et problem. Stadig flere land, som for eksempel Mexico, innrømmer at dette er et problem og har tatt fatt i dette.

Bina Desai sier at det viktigste man kan gjøre for å forhindre at folk må flykte, er preventive tiltak. Som å få slutt på konflikter. Derfor er fredsarbeid og arbeid med å forsøke å redusere katastrofer så viktig.

Hun peker på at stadig flere afrikanske land har ratifisert Kampala-konvensjonen. (Formelt heter den the African Union Convention for the Protection and Assistance of Internally Displaced Persons in Africa).

– Den har løftet fram temaet flyktninger, og gjort at innbyggerne i landene kan gjøre egne myndigheter ansvarlige for hva de gjør. De kan kreve at myndighetene handler, sier Bina Desai på telefon fra Sveits.

Bina Desai er leder for politikk og forskning i Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Foto: Rachel Natali IDMC

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.04.2020 15.19.04 Sist oppdatert: 28.04.2020 15.19.04