AFP or licensors  explosion, Horizontal PATRICK BAZ

En mann som ble skadet i eksplosjonen tirsdag ser ut over en hovedstad der store deler av bygningsmassen og viktig infrastruktur ble ødelagt. Foto: Patrick Baz / NTB scanpix

FNs korrupsjonsekspert i Libanon: — Katastrofen innebærer en mulighet for endring

Med norsk og internasjonal hjelp skal Beirut gjenoppbygges for milliarder av kroner. FNs anti-korrupsjonssjef i Libanon Arkan El-Seblani sier at han håper katastrofen blir et vendepunkt – mot et åpnere og mindre korrupt samfunn.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 09.08.2020 21.16.29

Tirsdag sist uke ble store deler av Libanons hovedstad Beirut lagt i grus da 2750 tonn ammoniumnitrat eksploderte i et havnelager. 

Hittil er over 150 mennesker døde, rundt 6000 skadet og 300.000 hjemløse. De materielle skadene er enorme. Myndighetene anslår at gjenreisingen av byen kan koste et sted mellom 90 og 135 milliarder norske kroner.

– Slike summer har ikke myndighetene i Libanon, sier Arkan El-Seblani, som leder anti-korrupsjonsarbeidet til FNs utviklingsfond (UNDP) i de arabiske stater fra Beirut.

Arkan El-Seblani, leder av UNDPs anti-korrupsjonsarbeid i Libanon. Foto: Privat

Økonomisk krise

Libanon var allerede før eksplosjonen i dyp økonomisk krise, som sendte stadig flere ut i fattigdom. Ifølge The Economist vil tre av fire libanesere trolig trenge økonomisk hjelp innen året er omme. 

Under en giverkonferanse søndag, ledet av Frankrike og FN, framkom det løfter om økonomisk støtte tilsvarende 250 millioner euro, omlag 2,75 milliarder kroner. Norge lovet 45 millioner kroner, som kommer i tillegg til de 25 millioner kroner som ble bebudet uka til Libanon noen dager tidligere. 

En rekke land har allerede sendt medisiner, mat og annen nødhjelp til Beirut. Norge har sendt 40 tonn medisinsk utstyr. 

Mange libanesere har et sterkt håp om at det internasjonale samfunnet også vil være med å bygge opp Beirut igjen, forteller El-Seblani, særlig havna, sykehusene og annen offentlig eiendom som staten ikke har råd til å reparere.

Samtidig frykter korrupsjonseksperten det samme som mange i lokalbefolkningen har uttrykt under protestaksjoner de siste dagene; at bistanden skal forsvinne inn i Libanons delvis korrupte politisk-administrative system - et vanstyre som tilsynelatende bidro sterkt til eksplosjonen.

Pool/ABACA  Face masks, Protective Mask, Surgical mask, Politics, Protective Masks, Face mask, Surgical masks

Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte Beirut etter eksplosjonen. Foto: Thibault Camus / NTB scanpix

Vanstyrt

Kjemikaliene som gikk i lufta sist tirsdag ble opprinnelig beslaglagt fra et lasteskip i 2014, og har siden blitt liggende i havnelageret som en tikkende bombe. Ifølge Reuters visste flere høytstående tjenestemenn om eksplosjonsfaren i mer enn seks år, uten å ta affære. De er nå satt i husarrest. 

Ifølge El-Seblani, som vil bistå etterforskningen hvis Libanon ber FN om hjelp, var det ikke bare kontrollprosedyrene på havna som feilet. Et like stort problem er at havnedriften er delt mellom mange og ofte rivaliserende etater.

Etter borgerkrigen i Libanon ble makten delt mellom landets politiske og religiøse grupper. Offentlig sektor ble fordelt mellom tjenestemenn fra de ulike gruppene, som siden har motsatt seg reformer og lovendringer som skal gjøre forvaltningen mer effektiv og gjennomsiktig.

– Dette reduserer deres evne til å samarbeide for å løse problemer, og det pulveriserer ansvar, sier El-Seblani til Bistandsaktuelt. 

Libanon ligger i dag på 137. plass av 180 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Ni av ti libanesere mener at myndighetene ikke gjør nok for å bekjempe korrupsjonen i landet, mens halvparten sier de har måttet bruke personlige kontakter for å få tilgang til offentlige tjenester.

 

Kjøper seg popularitet

Giverland må være svært oppmerksom på maktforholdene i Libanon når de skal støtte gjenoppbyggingen av Beirut, påpeker El-Seblani. Det er fare for korrupsjon i store, offentlige byggeprosjekter, og pengene kan bli misbrukt på flere måter. 

– Politiske ledere kan eksempelvis sette sitt merke på bistandsfinansierte prosjekter, slil at de selv fremstår som velgjørere. På den måten kjøper de seg popularitet før neste valg, sier El-Seblani, som er med i NORADs korrupsjonsjegernettverk.

Økonomisk støtte gjør det dessuten mulig for andre land å styrke sine allierte i Libanon. Hvorvidt gjenoppbyggingen blir et kappløp om innflytelse, ønsker FN-tjenestemann El-Seblani ikke å si mye om.

– Men Libanon har vært offer for storpolitikk tidligere, påpeker han.

AFP or licensors  Horizontal MAHMOUD ZAYYAT

En ung kvinne sørger over sin kusine, som døde i eksplosjonen sist tirsdag. Foto: Mahmoud Zayyat / NTB scanpix

Også en mulighet

El-Seblani er opptatt av at giverland ikke bare skal sende mat og medisiner, men også styrke lokale organisasjoner som holder øye med offentlig pengebruk og støtte reformene som ble vedtatt før sommeren.

Da samlet nasjonalforsamlingen seg om en ny korrupsjonslov, som blant annet skal skal gi innbyggerne mer innsyn i forvaltningen. El-Seblani håper at eksplosjonen i Beirut vil gi fortgang i dette arbeidet.

– Denne katastrofen innebærer også en mulighet til å forandre Libanon, sier han.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.08.2020 21.16.29 Sist oppdatert: 09.08.2020 21.16.29