Investorers interesse for afrikanske markeder er større nå enn før, mener redaktør Lanre Akinola (bildet). Samtidig kan han ikke komme på et eneste afrikansk land som ikke sliter med høy arbeidsledighet blant unge. De økte interessene for å investere vil ikke få betydning for verken arbeidsplasser eller unges karrieremuligheter, mener han. Foto: Even Tømte

– Vekst uten jobber er en kjempeutfordring

Investorer som er villig til å ta risiko kan fremdeles få god avkastning for pengene sine i Afrika. Det hjelper ikke nødvendigvis for unge arbeidsledige.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 24.01.2020 10.26.46

I 2018 fortsatte investeringene på det afrikanske kontinentet å øke og steg til 46 milliarder dollar, selv om direkte utenlandsinvesteringer gikk ned på global basis. Det forventes at investorene vil holde interessen oppe gjennom 2020.

Ifølge prognoser fra Verdensbanken ventes Afrikas økonomi å vokse med 2,9 prosent i år. Bak dette tallet skjuler det seg store variasjoner, fra tilnærmet stagnasjon i Sør-Afrika til veksttall på rundt seks prosent i Egypt og Kenya og over seks prosent i Etiopia.

Analytikerne tegnet et bilde av en situasjon der det ikke lenger bare investeres fra Vesten og Kina, men i økende grad også fra Russland, Japan, og fra afrikanske selskaper.

– Dette gir afrikanske land større handlingsrom og mulighet til å velge sine partnere, sier risikoanalytiker Jean Devlin i konsulentselskapet Control Risks. Denne uken var hun invitert til Norge av Norwegian-African Business Association (NABA). Der snakket hun til norske investorer om risiko og muligheter på det afrikanske kontinentet i 2020.

 

Vekst uten jobber

I 2020 er det planlagt valg i 18 afrikanske land, deriblant Egypt, Etiopia, Tanzania og Somalia. Verken det eller et litt mer volatilt (skiftende, red. anm.) konfliktbilde i Sahel er ventet å få de store økonomiske konsekvensene, sier Devlin.

Lanre Akinola er enig. Han er redaktør for nyhetstjenesten Nurmara, som rapporterer om afrikanske markeder.

– Afrika er ikke et lett sted å gjøre forretninger, men utenlandsinvesteringene er ventet å holde seg ganske stabile. Det er større interesse blant investorer nå, og det stilles andre spørsmål enn før. Du kan si at det har skjedd en modning. Diskusjonen har beveget seg forbi at det finnes muligheter i Afrika, nå handler det mer konkret om hvordan, sier Akinola.

En av deltakerne, en norsk-etiopisk gründer, lurer på hva investeringene vil bety for arbeidsplasser og karrieremuligheter for unge. Da er svaret mindre optimistisk:

– Ingenting.

– Ingenting?

– Det er ikke meningen å være flåsete. Men det er svært lite som tyder på at det blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet til å skape gode forhold for økt sysselsetting, utdyper Akinola.

 

– Kun klima er et viktigere spørsmål

Akinola viser til tall fra Mo Ibrahim-stiftelsen, som viser at sysselsettingen henger etter befolkningsøkningen. Det er ventet at arbeidsstokken vil øke med 30 millioner ungdommer hvert år innen 2030. Bare i Afrika sør for Sahara vil det være behov for 18 millioner nye arbeidsplasser hvert år, mens det nå bare blir skapt tre millioner. Arbeidsløsheten er dermed et økende problem midt i all den økonomiske veksten.

– Ingen myndigheter har tatt skikkelig grep for å bøte på situasjonen. Jeg kan ikke komme på et eneste afrikansk land som ikke sliter med massiv arbeidsløshet blant unge.

– Men all den økonomiske veksten, hvem er det da som tjener på den?

– Vel, de som får kontraktene. Sikkert noen offentlige tjenestefolk. Men ikke flertallet av vanlige afrikanere, og det er et stort problem. Vekst uten jobber er et av de største problemene man må gripe tak i. Bare klimaendringer er viktigere enn dette spørsmålet.

 

– Mange har det verre enn før

Myndighetene har langt på vei mislykkes i å gjennomføre den typen strukturelle reformer som trengs for å utvikle arbeidsintensive sektorer, som jordbruk og industriproduksjon, mener Akinola.

– Det er nok av penger som flyter inn og ut, men de har ingen kontakt med realøkonomien og vanlige borgere. Afrikas regjeringer må ta økonomiske reformer på alvor. Inntil det skjer vil det ikke bli noen sysselsettingsvekst å snakke om, og selv da vil det være et langsiktig arbeid.

Samtidig er det nødvendig å stille spørsmål ved det globale rammeverket, noe som sjeldent blir gjort, mener redaktøren.

– Troen på det frie markedet har de siste 40 årene stengt av for noen veldig viktige veivalg, som de fleste utviklede land selv har benyttet seg av. Selv om man skulle ha en regjering som er dedikert til å stimulere den økonomiske utviklingen, vil den ha vanskelig for å manøvrere. Den ville få liten godvilje fra donorene om den begynte å snakke om importsubstitusjon, for eksempel. Det er fullstendig tabu.

Akinola mener utfordringen for politikere er å kople den økonomiske veksten med politikk som kan komme befolkningen til gode.

– Du kan tjene penger over hele Afrika, men å tjene penger er ikke det samme som økonomisk utvikling. Jeg er bekymret for det store antallet afrikanere som ikke er en del av denne historien, selv etter et tiår med stor økonomisk vekst. Mange av dem har det verre enn for 10-15 år siden. Det burde være en tankevekker.

 

Klima og miljø den største trusselen

Samtidig som analytikerne på NABAs seminar snakket om risiko, har Verdens økonomiske forum lagt fram sin årlige risikorapport. Den levner liten tvil om hva som skaper usikkerhet i tiden fremover. Forhold relatert til klima og ødeleggelse av økosystemer står på de fem øverste plassene på lista over de største risikoene verden står overfor det neste tiåret:

  • Ekstremvær
  • Mislykket arbeid for å forhindre og tilpasse oss til klimaendringer
  • Menneskeskapte miljøkatastrofer og miljøforbrytelser
  • Tap av biologisk mangfold og kollaps av økosystemer
  • Store naturkatastrofer som jordskjelv, tsunamier, og vulkanutbrudd

Den norske direktøren for Verdens økonomiske forum, Børge Brende, advarer om at handlingsvinduet er svært lite dersom verden skal unngå de verste økologiske skadevirkningene.

– Vi har et veldig lite handlingsvindu, og hvis vi ikke benytter oss av det i løpet av det neste tiåret, vil vi ende opp med å flytte stoler rundt på dekket til Titanic, uttalte Brende til The Guardian

Merker økt interesse

Stadig flere norske bedrifter vil investere i afrikanske markeder. Norwegian-African Business Association har tidoblet medlemstallet i løpet av åtte år. 

– Nye sektorer finner veien til afrikanske markeder, spesielt innen finans og teknologi. Det er alltid gøy å se reaksjonen til folk når du forteller om en av våre medlemmer som lager dataprogrammer for norske banker – av skarpe ugandiske programmerere i Kampala! Eksempelet understreker de nye norsk-afrikanske næringslivsrelasjonene, forteller NABAs grunnlegger og direktør Eivind Fjeldstad.

Norwegian-African Business Association ble etablert i 2012 for å fremme investeringer og samarbeid mellom norsk og afrikansk næringsliv. Siden oppstarten har organisasjonen vokst fra de 14 grunnleggerne til over 150 medlemsbedrifter.

Fra oppstarten, da det hovedsakelig var store selskaper som var involvert, omfatter organisasjonen nå selskaper i mange størrelser og sektorer.

NABA bistår sine medlemmer med alt fra enkle introduksjoner og tips om forretningskultur i enkeltland til mer strategisk rådføring og «skreddersydde» besøk, forteller Fjeldstad.

– Vi bruker å si at vi er ydmyke på alt hva vi ikke kan. Vi snakker tross alt om 54 vidt forskjellige markeder her, men vi skal i det minste kunne sende medlemmene våre i riktig retning. 

– Hva kan gjøres for å sikre at investeringer som gjøre får en reell utviklingseffekt?

– Jeg tror ikke vi helt forstår rekkevidden av jobbskaperutfordringen afrikanske land står overfor. Mellom 10 og 20 millioner nye arbeidsplasser må skapes hvert år... jeg håper vi kan bidra til at norske selskaper blir gjort klar over det, og at de på den måten kan bidra til bærekraftige arbeidsplasser og gode økonomiske resultater. Jeg kan ikke tenke meg en situasjon der uttrykket «vinn-vinn» er mer passende, sier Fjeldstad.

 

Publisert: 24.01.2020 10.26.46 Sist oppdatert: 24.01.2020 10.26.46