Maktkamp involverer militæret: Presidenten tok seg sammen med militæret inn på parlamentet etter at andre parlamentarikere ikke støttet presidentens ønske om lån til finansiering av gjengbekjempelse. Presidentens handlinger er et skritt i retning fortiden, mener tidligere general. Alle foto: Edgar Romero

El Salvador: Presidentens militarisering bekymrer, begrunnes med gjengkrig

El Salvadors politiske liv blir stadig mer militarisert, og landets nye president bruker krigen mot gjengene som unnskyldning. Presidenten beordret nylig hærsoldater til å storme parlamentet, og han har satt inn 1400 nye soldater i kampen mot den omfattende volden i et av verdens farligste land.

Av Lise Josefsen Hermann, i El Salvador Sist oppdatert: 03.03.2020 13.19.39

Hovedplassen i hovedstaden San Salvador er smekkfull av soldater. Flere hygger seg i sola og spiser farget is. Tilsynelatende hersker det en fredelig idyll, men soldater inngår samtidig i en dramatisk maktkamp mellom landets president og andre politiske grupper. 

Både vi og soldatene venter på at lyset blir helt riktig til president Bukeles presentasjon av de 1400 nye soldatene som er en del av hans såkalte Plan Control Territorial, eller Den territoriale kontrollplan.

Planen har som offisielt mål å gjenerobre det nasjonale territoriet som domineres av gjengnettverket Mara Salvatrucha, som blant annet består av gjengene MS13 og Barrio 18, ifølge regjeringen.

Soldatene i San Salvador koser seg med iskrem i tilsynelatende idylliske omgivelser. Disse soldatene inngår imidlertid i en pågående maktkamp mellom presidenten og andre politikere i El Salvador. Militæret var med president Bukele da han tok seg inn i den symbolske "blå salen" i parlamentet niende februar.

 

Planen begrunnes med gjengbekjempelse

Da president Nayib Bukele kommer på scenen, startet han det hele med å sende en spesiell hilsen til sine mange følgere på sosiale medier. Sekunder senere flyr tre hangarfly lavt over plassen, støyen og trykket er overveldende, et perfekt iscenesatt opplegg.

Den populære presidenten har gjort seg bemerket ved at han kommuniserer ekstremt flittig på Twitter og Facebook. Han snakker direkte og på måter som folk kan forstå. Han kritiserer de andre politikerne for å være korrupte – hans egne politiske motstandere, vel og merke. Bukele ble innsatt som president i El Salvador i juni i fjor etter å ha vunnet valget med hele 78 prosent av stemmene.

Drosjesjåføren, som er den førte salvadoraneren jeg snakker med, er kjempefan av «presidenten min», som han konsekvent omtaler Bukele som.

– Han har gjort El Salvador trygt. Før kunne vi ikke gå på gata uten å bli skutt eller oppleve at barna ble rekruttert til en gjeng. Nå er det trygt her, sier han helt enkelt om situasjonen.

 

– Politikerne beskytter de kriminelle

Tilbake til plassen i San Salvador. Fra den perfekt belyste scenen sender Bukele en advarsel ut i lufta:

– Vi må bestemme oss for om vi står på de kriminelles side, eller på salvadoranernes side?

Presidenten snakker rett til de 1400 soldatene som denne tirsdagen i februar blir en del av Plan Control Territorial.

– Dette er en vanskelig tid, med fiender både eksternt og internt. Vi vet at de fleste politikere, kongressmedlemmer og eksministre både beskytter og finansierer de kriminelle. En pervers allianse som har kostet titusener av salvadoranere livet.

Den populære presidenten, Nayib Bukele, gikk i olabukser og skinnjakke da han talte til militæret foran presidentpalasset. Bukele ble tatt i ed som president etter et brakvalg i juni i fjor.

Uenighet om lån var utløsende årsak

Bukele tilhører en generasjon som ikke egentlig opplevde borgerkrigen, som endte med fredsavtalen i 1992. En generasjon som forbinder militæret med sikkerhet og kontroll, og ikke menneskerettighetsbrudd og forbrytelser, slik så mange i den eldre generasjonen gjør.

– Jeg er sikker på at det salvadoranske folk vil være glade for å se dere i gatene. De som ikke vil like det, er de kriminelle, og de som støtter dem, som støtter de kriminelle. Er dere på vår side eller på deres? Vi har Gud på vår side, han skal nok sørge for at vi beseirer de kriminelle, sa Nayib Bukele med en skarp, overbevisende stemme.

I El Salvador snakker man om den dagen da demokratiet ble satt på prøve, en dag alle bare kaller for "9F", en forkortelse for 9. februar.

 

Krevde åpen dør for soldatene

Bildene og videoene gikk verden rundt av president Bukele, som med flere tungt bevæpnede soldater bak seg, krevde at døren inn til kongressen skulle lukkes opp for ham, «ellers ville de bryte opp døren». Og da han fikk adgang til den symbolske blå salen, satte han seg i kongresslederens stol og sa:

– Nå kan dere se hvem som har makten. Deretter ringte han med klokken. En maktdemonstrasjon helt utenom det vanlige. Symbolsk, i tråd med Bukeles stil.

Bakgrunnen for hendelsen var at kongressen ikke var enig at presidenten skulle få lov til å forhandle et lån på 109 millioner dollar med Den mellomamerikanske banken for økonomisk integrasjon (Banco Centroamericano de Integración Económica). Bukele ville bruke dette lånet til sin plan for kamp mot gjengkriminalitet.

 

Snikskyttere på høyhus i forkant av dramaet

Hendelsene 9. februar har skapt bekymring blant folk i El Salvador, og både politikere, akademikere og menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret.

Álvaro Artiga Gonzales er professor i sosiologi ved Universidad Centroamericana, UCA. Han forteller levende om 9. februar og kan, som de fleste andre, huske nøyaktig hva han gjorde og hvor han var da begivenheten fant sted:

– Det var en forestilling vi ikke har sett på veldig mange år, at det er politifolk og soldater i den blå salen i den lovgivende forsamling.

Han forteller at han faktisk trodde det kom til å ende mye verre, det som hendte den søndagen. Han hadde høye forventninger. Dagen i forveien hadde det ligget snikskyttere på høyhus i nærheten.

– Det var sånn som de gjør det på film, presidenten kom med beskjeder på Twitter som fikk oss til å forvente at noe dramatisk kom til å skje.

Álvaro Artiga Gonzales tenkte at nå var protestbølgen i Latin-Amerika kommet til El Salvador.

– Jeg så det som en del av en mer generell, regional problemstilling – bruk av militær makt mot folket som tar til gatene og gjør opprør, slik vi har sett i Chile, Bolivia, Nicaragua, Honduras og andre steder.

Det er viktig å se nærmere på hvilket interesser som ligger bak den omfattende militariseringen og sikkerhetsopprustningen, mener Gonzales.

– For eksempel de tjuefem millionene dollar som er brukt på overvåkningskameraer. Kjøpet av droner og helikoptere. Hvem er det som nyter godt av disse kontraktene? Hvilke økonomiske interesser ligger bak Plan Control Territorial? spør Álvaro Artiga Gonzales, uten å ha noe eget svar.

 

– Kontrollplanen har en politisk tyngde

Celia Medrano, rådgiver og menneskerettighetsekspert i den salvadoranske NGOen Cristosal, er også bekymret:

– Hendelsene 9. februar viste den tvilsomme tendensen vi allerede har advart mot, når den utøvende makt benytter seg av militær makt. Det går inn som en del av antakelsen om at kontrollen over territoriene med organisert kriminell struktur er forankret i en fraværende stat. Den territorielle kontrollplanen, hvis innhold ikke er gjort offentlig, har en militær og politisk tyngde, uttaler Medrano.

– Det er å forvente at regjeringen fortsetter å konfrontere de to andre statsmaktene og ønsker å militarisere den offentlige sikkerheten. Det vil komme en økning i antallet internt fordrevne som følge av vold, som ikke lenger bare er skapt av ikke-statlige aktører som gjengene, men også av statlige aktører, som vil utløse nye fordrevne og tvungen migrasjon fra landet, sier menneskerettighetseksperten.

Kort tid etter 9. februar satte landets høyesterett Bukele på plass. Via en offisiell klage minnet de ham på at det han gjorde 9. februar var i strid med grunnloven, at presidenten ikke har rett til å tvinge igjennom beslutninger ved hjelp av militær makt. Også diplomater og ulike representanter for det internasjonale samfunn har i ettertid kommet med voldsom kritikk av presidentens militære stunt 9. februar.

El Salvador regnes som et av verdens farligste land, sett i forhold til drapsraten: i 2019 ble det utført 36 drap per 100 000 innbyggere, eller 2383 drap totalt, ifølge offisielle tall fra regjeringen. Dette er voldsomme tall som likevel er 29 prosent lavere enn året før. Da var drapsraten oppe i 50 drap per 100 000 innbyggere. De aller fleste av drapene tilskrives gjenger som Mara Salvatrucha, MS 13 eller Barrio 18.

 

– Et uakseptabelt tilbakeskritt

Ernesto ‘El Chato’ Vargas er tidligere general i det salvadoranske militæret. Han var sentral i regjeringskommisjonen under fredsforhandlingene med den tidligere geriljagruppen FMLN (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional) tidlig på nittitallet. I dag sitter han i kongressen på vegne av det republikanske partiet Alianza Nacional.

Også han, en kjent skikkelse ute på den tradisjonelle høyrefløyen og med sin bakgrunn som militær, er bekymret over måten presidenten lefler med militæret på og viser «manglende respekt for demokratiske institusjoner», slik han uttrykker det:

– Det har tatt oss lang tid å oppnå en demokratisk normaltilstand, og under hendelsene 9. februar var vi mange som tenkte at nå er alt ødelagt (spansk: "se jodió todo!"). Vi var i sjokk. Å bruke makt til å nå et politisk mål. Det var det ingen som hadde forventet, sier Ernesto Vargas.

– Det er et uakseptabelt tilbakeskritt i retning fortiden. Og at han satte seg i den stolen, det var helt uten respekt for våre demokratiske institusjoner.

Tidligere general Ernesto Vargas er i dag kongressmedlem på vegne av det republikanske partiet Alianza Nacional. Han sier at ingen hadde forventet at presidenten ville bruke militærmakt til å nå et politisk mål.

– Ligner borgerkrigen

– Jeg er på ingen måte villig til å leve i en situasjon som ligner den vi levde under borgerkrigen for mange år siden. Der går det en grense jeg nekter å overskride. Som vår president tråkket over 9F. Det kan vi ikke tillate, sier den tilbaketrukne generalen fra kongressen i San Salvador, bare meter fra den blå salen hvor dramaet med presidenten og hans soldater utspilte seg for få uker siden.

Et øyeblikk som for alle jeg snakker med i San Salvador, går over i historien som dagen da demokratiet sto opp mot en, selv i mellomamerikansk målestokk, usedvanlig muskelfleksende president.

 

Fakta om president Bukele

President i El Salvador siden 1. juni 2019

Tilhører høyrepartiet Gran Alianza por la Unidad Nacional (GANA - Storalliansen for nasjonal forening) hvor han har markert seg i kampen mot korrupsjon og gjengvold.

Har palestinske forfedre, er selv troende (uten å tilhøre noen spesifikk religion) og er gift med en kvinne som har jødiske aner.

Tidligere ordfører i hovedstaden San Salvador. Har studert juss, men avbrøt for å drive familieforretningene.

Har 1,1 millioner følgere på Instagram, 1,3 millioner følgere på Twitter og 2,2 millioner følgere på Facebook.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.03.2020 13.19.00 Sist oppdatert: 03.03.2020 13.19.39