– Det er åpenbart at bistanden vil bli påvirket av koronakrisen. Det ser vi allerede, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) til Bistandsaktuelt. Foto: Espen Røst

– Koronakrisen vil føre til omdisponeringer av norsk bistand

Koronakrisen er dypt alvorlig og vil føre til omdisponeringer i norsk bistand, mener utviklingsminister Dag Inge Ulstein. Stengte grenser og lokale korona-restriksjoner kan føre til redusert tilgang både for humanitær- og langsiktig bistand til sårbare grupper.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 26.03.2020 13.00.54

«Fleksibilitet» er nøkkelordet i UD og Norads tilnærming til korona-krisen i bistand så langt. Hensikten er åpenbar: Bistandspartnere skal ha muligheten til å ta egne beslutninger og omdisponere midler raskt, uten å spørre norsk UD.

Under et digitalt allmøte i UDs lokaler, med TV2 og Bistandsaktuelt ringside, bebuder utenriksminister Ine Eriksen Søreide blant annet økt fleksibilitet  for organisasjonenes bruk av humanitære midler og 90 millioner kroner ekstra til FNs humanitære appell. Pengene kommer på toppen av 1,2 mrd. kroner som allerede er bevilget i nødhjelp til ulike FN-organisasjoner.

For 2020 vil det bli mulig for organisasjonene å omdisponere inntil 20 prosent av de statlige humanitære midlene, mens tidligere regler har tilsagt maksimalt 10 prosent. Organisasjonene vil dermed kunne vurdere behovene i ulike land og mellom ulike temaer mer fleksibelt enn før. Smitteverntiltak, helseinformasjon eller vann og sanitær kan være eksempler på temaer som vil kunne bli prioritert høyere etter hvert som pandemien sprer seg i fattige land.

 

Umiddelbare tiltak

– Dette kommer på toppen av de 20 prosentene fleksibilitet som allerede ligger inne i avtaler med organisasjonene om strategiske partnerskap. Så på denne måten utvider vi den humanitære responsen betydelig, sier Søreide.

Hun viser også til regjeringens internasjonale initiativ for å opprette et flergiverfond for å finansiere tiltak i fattige land mot korona-pandemien. Meningen er at ulike giverland kan putte penger inn i ett fond framfor å ha sine separate bevilgninger, mens fondet tildeler midler til myndigheter i utviklingsland. Dette skjer etter modell av et tidligere flergiverfond som ble opprettet da ebola-epidemien herjet i deler av Vest-Afrika. Det var FNs humanitære organ OCHA som koordinerte dette arbeidet.

Fra før har regjeringen varslet økt fleksibilitet også for den langsiktige sivilsamfunnsbistanden, der organisasjonene får tilskudd fra Norad. Blant annet er myndighetenes krav om en egenandel på 10 prosent droppet for  2020, blant annet som følge av at organisasjonene vil ha problemer med å samle inn penger så lenge det er restriksjoner på ulike aktiviteter.

Les mer: Norad fjerner egenandelskrav

 

– Bistanden blir påvirket

– Det er åpenbart at bistanden vil bli påvirket. Det ser vi allerede, for eksempel ved at Norec har måtte hente hjem sine norske deltakere på utveksling i partnerland. Det vi ser på nå er blant annet hvordan vi kan frigjøre midler til umiddelbare tiltak, for eksempel hvordan land kan hjelpes med å få plass respiratorer. Men samtidig må vi også sørge for at de langsiktige programmene må få gå, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til Bistandsaktuelt.

Han regner også med at det vil være pågående norskstøttede programmer som vil bli utsatt eller som kanskje ikke vil bli gjennomført dersom korona-pandemien blir alvorlig i mange land. Utviklingsminister mener at det, i lys av pandemien, åpenbart må foretas omprioriteringer av norske midler.

– Den økte fleksibiliteten vi nå viser overfor norske organisasjoner er nettopp ledd i en slik tankegang. Sivilsamfunnet tilsvarer jo nærmest det norske Folkehelseinstituttet i mange land! De har mangeårig erfaring med å drive helseopplysning. Det er noe vi må utnytte i dagens situasjon.

 

Sosioøkonomiske konsekvenser

I sitt innlegg under møtet med organisasjonene viste han til at Norge selv står midt oppe i en alvorlig krise, men vektla  at krisen potensielt kan bli enda større og utvikle seg til en katastrofe i fattige utviklingsland. Han var særlig bekymret for hva som kunne skje i folketette områder, flyktningleirer og i sårbare grupper.

– Det er ikke bare de helsemessige, men like mye de sosioøkonomiske konsekvensene vi må ha i bakhodet i dette arbeidet framover, sa Ulstein.

Han viser til at mange land allerede har voldsomme helseutfordringer i form av sykdommer som tuberkulose, malaria, hiv/aids og luftveisinfeksjoner. Dette er sykdommer som hvert eneste måned tar flere liv enn hva korona-pandemien har gjort så langt. Samtidig er det sykdommer som er nært knyttet til svak økonomi og fattigdom.

– Mitt anliggende er å løfte fram viktigheten av det langsiktige arbeidet, og å sette fokus på den viktige koblingen mellom nødhjelp og langsiktig bistand, sier han.

Som eksempel viser han til at norsk bistand til grunnskoleutdanning også innebærer at barn får gratis skolemåltider.

– Når millioner nå holdes hjemme, mister de dette ernæringsrike måltidet. Mitt spørsmål blir da: hvordan kan vi bidra til å holde dette i gang?

 

– Bistandsprosenten ligger fast

En rekke norske organisasjoner har tidligere, i brev til UD og i form av leserinnlegg i Bistandsaktuelt, uttrykt bekymring for en mulig reduksjon av norsk bistand i en krisetid for Norge. KrF-statsråden gir derimot forsikringer om minst 1 prosent av BNI til bistand.

– Jeg er veldig glad for at vi har Granavolden-plattformen. Den fastslår at dette prosentnivået ligger fast, men samtidig vil jo økonomiske følger av krisen kunne slå inn og påvirke brutto nasjonalinntekt.

KrF-statsråden mener den pågående korona-pandemien og krisefokuset ikke er en tid for nasjonal alenegang, snarere å tenke på internasjonal solidaritet.

– Om det kanskje også kan komme noe positivt ut av korona-krisen, så måtte det være om alle innser at vi er gjensidig avhengige av hverandre. Det viktige nå er at vi ser oss selv som en del av det store bildet, og deltar i en stor internasjonal dugnad, sier han.

Han ser Norges internasjonale fondsinitiativ for korona som ledd i en slik tenkning. Ulstein opplyser at han fredag vil diskutere pandemi-utfordringene og fondstankegangen med sine nordiske utviklingsministerkolleger.

Les mer: Norge tar initiativ til nytt koronafond i FN

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.03.2020 13.00.54 Sist oppdatert: 26.03.2020 13.00.54