I Center for Global Developments ferske rangering av 40 mektige lands utviklingspolitikk, gjør Norge det bedre enn for to år siden. Men utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) og resten av regjeringen får fortsatt kritikk for hvordan både miljø- og handelspolitikken påvirker utviklingsland. Foto: Espen Røst

Sverige bedre enn Norge, igjen

Norge har gjort et byks oppover på Center for Global Developments (CGD) rangering av 40 lands utviklingspolitikk. Men svenskene er fortsatt best blant verdens mektigste giverland.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 01.07.2020 10.34.47

Den anerkjente amerikanske tankesmien Center for Global Development (CGD) mener å vite hvem i verden som er best på utviklingspolitikk.

Med sin ferske Commitment to Development Index (CDI) søker tenketanken å vise hvordan landenes politikk påvirker utviklingen i fattigere land.

CGD-ekspertene har rangert 40 land i og utenfor OECD, basert på syv ulike kategorier – relativt i forhold til størrelse og økonomi. I likhet med for to år siden, topper Sverige lista. I år er «söta bror» etterfulgt av Frankrike og Norge.

Det betyr at «vi» har løftet «oss» fra 2018, da Norge var på en 12. plass.

 

Også mellominntektsland

CDI-rapporten kom første gang i 2003. Fram til 2018 var 27 av klodens mektigste land rangert i forhold til en politikk som påvirker minst fem milliarder mennesker.

Årets liste er blant annet utvidet med ni mellominntektsland – som Sør-Afrika og Tyrkia – for å gjenspeile deres innflytelse på den globale økonomien. CGDs eksperter har rangert landene etter følgende utvalgte tema-områder:

  • Utviklingsfinansiering
  • Investeringer
  • Migrasjonspolitikk
  • Handelspolitikk
  • Klima- og miljø
  • Internasjonal sikkerhet
  • Teknologioverføringer

Center for Global Development måler tusenvis av datapunkter over mer enn 50 indikatorer for å komme fram til rangeringen. Dersom et land gir mye og kvalitetssikret bistand, har stor grad av gjennomsiktighet i egne investeringer, få handelsbarrierer, og en åpen migrasjonspolitikk – vil landet få en høy score.

I omtalen av de norske bidragene heter det blant annet at norske myndigheter «tilbyr generøse mengder finansiering av god kvalitet», samt at Norge «gjør det bra på migrasjon» – der det pekes spesielt på et «godt integreringsarbeid».

 

«Rom for forbedring»

CGD-ekspertene påpeker imidlertid at Norge har rom for å forbedre sin klima- og miljøinnsats, da «særlig ved å senke produksjonen av fossilt brensel», og ved å redusere egne klimagassutslipp.

  • Dette er noe av CGDs omtale av norsk politikk, punkt for punkt:

UTVIKLINGSFINANSIERING: Luxemburg er på topp, Norge er på 2. plass: Norge gir «mer enn det dobbelte av OECD-gjennomsnittet» til utviklingsfinansiering, heter det fra CGD som samtidig påpeker at kvaliteten kan forbedres ved «å tilpasse finansieringen til mottakerlands prioriteringer».

INVESTERINGER: Canada er på topp, Norge er på 7. plass: Bidrag til å gjøre global investeringsutvikling bedre, havner i skyggen av et regelverk som «fasiliteter finansielt hemmelighold». CGD-ekpertene påpeker at norske multinasjonale selskaper ikke må levere egne landrapporter og at de har få krav til eierrapportering. Det kan også «gjøres mer for å sikre at bilaterale investeringsavtaler ikke begrenser utviklingspolitisk rom i samarbeidsland».

MIGRASJONSPOLITIKK: Sverige er på topp, Norge på 3. plass: Norske myndigheter «ønsker et stort antall migranter velkommen», heter det fra CGD som også påpeker at Norge «er blant de ti beste på andel kvinner blant migranter», samt at Norge er vertskap for et stort antall flyktninger i forhold til befolkningstallet.

HANDELSPOLITIKK: Nederland på topp, Norge på 33. plass: «Når vi vurderer tollsatser vektet mot fattige land, ligger Norge i den nedre halvdelen av tabellen», skriver CGD-ekspertene: «Norge gir høyere landbrukssubsidier enn noe annet land (på lista; journ.anm), som utgjør 44 prosent av produksjonsverdien, sammenlignet med et gjennomsnitt på 13 prosent». Norge kan også forbedre sin handelspolitikk ved å oppheve restriksjonene for tjenesteytende næringer, heter det fra CGD.

KLIMA- OG MILJØ: Chile på topp, Norge på 26. plass: «Norge ligger i den nedre halvdelen av tabellen over direkte og indirekte klimagassutslipp, med særlig store utslipp som følge av arealbruk og skogbruk. Utslippene fra fossil brenselproduksjon per innbyggertall er langt høyere enn noe annet land på lista».

SIKKERHET: Storbritannia på topp, Norge på 10. plass: Norges bidrag til fredsbevarende oppdrag er gjennomsnittlig, ifølge CGD som også fremhever at våpeneksport er mindre sannsynlig til «udemokratiske eller militariserte land». Ekspertene påpeker også at Norge har ratifisert en rekke sikkerhetsavtaler.

TEKNOLOGI: Luxemburg er på topp, Norge er på 6. plass: Norske myndigheter bevilger mye til forskning og utvikling, ifølge CGD, som også påpeker at Norge ofte avstår fra strenge patentsikringer i sine bilaterale handels- og investeringsavtaler.

  • Se hele lista – med forklaringer – land for land, her.

Vanskelig å ikke legge merke til hvordan Norge er plassert på klima- og miljøindeksen

Ian Mitchell, seniorforsker i CGD.

Norge klatret på lista – CDG har endret metode

UD var kritisk til Center for Global Developments (CGD) 2018-rapport. Til årets indeks har den anerkjente tankesmien endret metodikken – og Norge har klatret ni plasser opp på lista.

Da Norge havnet nede på en 12.plass på CGDs Commitment to Development Index i 2018, uttalte UD-statsekretær Jens Frølich Holte at rapporten hadde svak metodikk. Nå bekrefter seniorforsker Ian Mitchell at CGDs metodikk er «betydelig revidert og forbedret» siden 2018.

– Norge klarer seg godt på en rekke av de nye områdene vi har inkludert, spesielt på likestilling, svarer Mitchell på spørsmål om hvorfor Norge har gjort et byks oppover på lista.

– Norges fattigdoms- og sårbarhetsfokus i utviklingsfinansiering belønnes også, sier han.

– Legg merke til miljøindeksen

De norske framskrittene havner likevel i skyggen av et norsk regelverk som «fasiliteter finansielt hemmelighold», ifølge CGD-ekpertene som i rapporten også påpeker at norske multinasjonale selskaper har få krav til eierrapportering. Ian Mitchell sier finansiell åpenhet er viktig for å redusere risikoen for ulovlig aktivitet som kan undergrave både skatteinntekter og utvikling.

– Å kreve at selskaper skal rapportere offentlig om sine internasjonale prosjekter er et aspekt av dette. Å ha offentlige eierskapsregistre er et annet. Vi forstår at sistnevnte vil bli implementert i Norge i 2020. I så fall vil det bli en viktig politikkutvikling, sier Mitchell.

– Hva må norske myndigheter legge spesielt merke til i årets rapport?

– Det er vanskelig å ikke legge merke til hvordan Norge er plassert på lista i forhold til klima og miljø. Vi har beregnet klimagassutslipp fra fossil brenselproduksjon – og for Norge er disse langt høyere enn noe annet land på lista: 105 tonn per person i forhold til CDI-gjennomsnittet på 12 tonn per person. Dette er også godt over både Saudi Arabia og De forente arabiske emiraters nivå.

Publisert: 30.06.2020 11.00.48 Sist oppdatert: 01.07.2020 10.34.47