Medlemmer av gruppen Extinction Rebellion demonstrerer i England mot at myndighetene skal bruke covid-19 til å reversere miljøtiltak og velge å prioritere "profitt framfor helsen til vanlige folk". Foto: NTB scanpix

Vanskeligere å stå på barrikadene under korona-nedstenging

Et presset globalt sivilsamfunn forsøker å holde seg relevant i en tid med portforbud og nye sikkerhetstiltak. – Vi er veldig bekymret for at mange dører som har blitt presset åpne gjennom mange års kamp nå lukkes, sier Kathrine Sund-Henriksen i ForUM.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 03.06.2020 10.02.45

Det er for tidlig å si hvordan koronapandemien vil forandre sivilsamfunnene i verden på sikt, men allerede har den hatt en kraftig effekt. Det går fram av State of Civil Society Report 2020, som nylig ble publisert av Civicus, en allianse av 8500 sivilsamfunnsorganisasjoner over hele verden.

– Krisa viser nok en gang av sivilsamfunnet er nødvendig, som om det noen gang har vært tvil om det. Vi mobiliserer for å hjelpe de som trenger det mest, de som er mest sårbare for krisa på grunn av økonomisk, politisk og sosial eksklusjon. Vi fortsetter å holde beslutningstakere til ansvar, fremme en effektiv respons på krisa som respekterer menneskerettighetene, og kreve at alle krisefullmakter blir reversert så raskt som mulig, sier Lysa John, generalsekretær i Civicus.

Blant Civicus’ medlemmer er den norske paraplyen Forum for Utvikling og Miljø (FoRUM). Mange av deres internasjonale samarbeidspartnere har store utfordringer med å fungere under smittevernstiltakene, forteller daglig leder Kathrine Sund-Henriksen.

– Mange opplever varierende grader av forbud mot forsamlinger og portforbud som gjør det umulig å ha møter. Dette er også en effektiv måte å stenge ute sivilsamfunnet fra ulike beslutningsarenaer, ved å si at det ikke er plass til flere hvis smitteverntiltak skal gjennomføres. Kriselover begrenser rommet for å ytre seg kritisk, under begrunnelsen at det er en krisesituasjon og man ikke skal spre frykt. 

 

Et år med masseprotest

I 2019 satte sivilsamfunnet politisk dagsorden verden over. I september deltok anslagsvis seks millioner mennesker verden over i historiens største globale klimademonstrasjon. Bevegelser som skolestreikerne, 350.org, Extinction Rebellion og en rekke andre har bidratt til for alvor å løfte klimapolitikken ut av de internasjonale toppmøtene og fremme globalt, folkelig engasjement.

Store protestbølger brøt ut over hele verden, fra Colombia til Hong Kong. Mange av dem opererte utenfor de partipolitiske rammene, og rettet seg mot sittende regjeringer på tvers av det politiske spekteret. I mange tilfeller krevde de ikke bare interne endringer i den styrende eliten, men stilte dyptgående krav om forandring i hele det politiske systemet, som man har sett blant annet i Chile og Libanon.

Unge mennesker og kvinner har ofte stått fremst på barrikadene. Mange protester, som den man har sett i India, Irak og Libanon, har folk funnet sammen på tvers av skillelinjer som kjønn, alder, klasse, religion og etnisitet. Ofte har de lykkes. I Sudan kastet folket en diktator og sto imot innføringen av militært styre. I Ecuador ble harde nedskjæringer slått tilbake. I Hong Kong ble myndighetene tvunget til å trekke tilbake planer om å gjøre det lettere å utlevere folk til Kina. I Chile har protestbevegelsen fått løfter om en ny sosial kontrakt som skal sikre kjønnsrettferdighet og deltakelse i prosesser for å skrive om grunnloven.

I 2019 ble flere unge, kvinnelige statslederne med bakgrunn fra sivilsamfunnet valgt, som Sanna Marin i Finland eller Zuzana Čaputová i Slovakia, Civicus som tegn på at en ny modell for feministisk lederskap er i ferd med å vokse fram som en motvekt til «sterke menn» fra den populistiske høyresiden.

 

Stoppet av koronakrisa

Og så kom koronaen.

Over hele verden har normalt samfunnsliv og økonomisk aktivitet blitt stengt ned. De store demonstrasjonene og masseprotestene som satte sitt preg på 2019 og starten av 2020 måtte opphøre, mens lobbyister og de som utøver sin innflytelse i lukkede rom har hatt lettere for å manøvrere. Mange organisasjoner har opplevd at folkene de jobber med ikke har vært tilgjengelige, påpeker Civicus.

Samtidig har organisasjoner også spilt en avgjørende rolle i å svare på koronakrisa, og i å sørge for at hjelp kommer til de som trenger det.

Innskrenkninger av forsamlingsfriheten, portforbud og nye former for digital overvåkning er blant tiltakene som har blitt innført for å hindre spredningen av smitte. Mange steder frykter sivilsamfunnet at pandemien også har blitt brukt som et påskudd til å stramme skruen mot kritikere og styrke myndighetenes makt.

 

Unnskyldning for overvåking

– Noen grupper, blant annet miljø- og menneskerettighetsforkjempere, er spesielt utsatte i møte med korona og tiltakene som blir innført. I Colombia har flere sosiale ledere mistet livet siden landet ble satt i lockdown. Og i Brasil fører koronatiltak og mindre overvåkning til at urfolksgrupper blir utsatt for både smitte og vold fra aktører som driver med ulovlig hogst, gruvedrift eller kokadyrking. Generelt er det også en fare for at myndigheter bruker korona som en unnskyldning for stadig strengere overvåkning av blant annet sivilsamfunn, sier Kathrine Sund-Henriksen i ForUM.

Når viktige møter internasjonale møter gjennomføres digitalt, er det også fare for at det går ut over sivilsamfunnets deltakelse. FNs High level political forum (HLPF) skal gjennomføres digitalt i juli. ForUM og deres internasjonale partnere er bekymret for at dette vil øke risikoen for at sivilsamfunnet ikke skal bli hørt, eksempelvis når enkeltland skal rapportere på implementeringen av FNs bærekraftsmål. 

– Unntakstilstanden gir et påskudd for å begrense friheten i et allerede begrenset handlingsrom. Det er eksempelvis veldig alvorlig for mange lokale organisasjoner at de ikke kan møtes. For dem som ikke har like god tilgang til teknologi som det vi har betyr det at de mister mye av sin mobiliseringsevne, sier Sund-Henriksen.

 

Forsterket gamle problemer

Sivilsamfunnet har blitt møtt med stadig nye restriksjoner og et backlash mot opparbeidede rettigheter. Men dette skjedde allerede før koronasmitten, understreker Civicus’ rapport.

«Selv om virkningene av pandemien har vært kraftige, er ingen av problemene den avdekket egentlig nye. Viktige borgerrettigheter og demokratiske friheter ble allerede undergravd. Før pandemien levde bare tre prosent av verdens befolkning i land der de grunnleggende rettighetene til organisasjonsfrihet, fri forsamling og ytringsfrihet ble skikkelig respektert, ifølge Civicus Monitor. I en verden med sterk ulikhet hadde den økonomiske politikken allerede sviktet folk. Tross beskyttelse i både nasjonale og internasjonale lover ble folk ekskludert på grunnlag av sin identitet. Det internasjonale samarbeidet ble undergravd av mektige stater, rogue leaders, anti-rettighetsgrupper og store selskaper. Og klimakrisen hadde allerede vist hvor utilstrekkelige og uforberedte de eksisterende strukturene var til å takle en global nødsituasjon», kan man lese i rapporten.

 

Pandemien har likevel forsterket, akselerert og tydeliggjort disse utfordringene. Kathrine Sund-Henriksen er bekymret for at mange dører som har blitt presset opp gjennom mange års kamp nå lukkes.

— Samtidig ser vi også sakte, men sikkert et verdenssamfunn som er i stand til å legge om og det gir håp. For eksempel er ForUM med på å arrangere den største digitale sivilsamfunnskonsultasjonen på miljø denne uka. Dette er en del av Act #ForNature Forum, som er den første møteplassen hvor verdens ledere og sivilsamfunnet vil møtes for å diskutere konsekvensene Covid 19 har på miljøet og hvordan vi skal møte de nye utfordringene og sikre meningsfull deltagelse i prosessene fram mot FNs miljøforsamling. Det blir viktigere enn noen gang å være en vaktbikkje for sivilsamfunnets plass rundt bordet, men vi ser også at digitaliseringen har åpnet talerstolen for mange som ikke alltid har den muligheten, sier Sund-Henriksen.

Publisert: 03.06.2020 10.02.45 Sist oppdatert: 03.06.2020 10.02.45