Det norskutviklede DHIS2-systemet har blitt utviklet og spredd til en rekke land. Opplæring er et viktig element i satsingen. Her er afrikanske deltakere på et seminar ved Victoria Falls i Zambia. Foto: Rufus K. Nyaga / DHIS2 Academy 

Norsk datapakke: Skal spore opp koronavirus i Asia og Afrika

Universitetet i Oslo lanserer et nytt digitalt system for håndtering av virusutbrudd. Systemet, som har åpen lisens, skal gjøre det enklere for land i Afrika og Asia å spore opp koronasmittede.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 16.03.2020 14.02.49

– Når vi står overfor så smittbare virus som dette, gjelder det å ha kontroll. Vi er nødt til å vite hvor mulige smittede befinner seg og hvem som kan bli eksponert, sier Kristin Braa. 

Hun er professor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo. Braa leder en programvaresatsing ved universitetet som jobber med å tilby åpne teknologiske løsninger for helseinformasjon. Navnet er Health Information Systems Program (HISP).

Siden 1994 har UiO utviklet programvareplattformen DHIS2, som har blitt en standard for helseinformasjon i utviklingsland. Den er basert på åpen kildekode, mobilnettet og mobile enheter.

Plattformen brukes blant annet til å overvåke malaria, vaksineprogrammer, tuberkulose, hiv og barnedødelighet, og fungerer som nasjonalt helsesystem for helsedepartementer i 68 land. I dag dekker tjenesten en befolkning på 2,4 milliarder mennesker.

 

– Kan tilpasses landenes behov

Nå har prosjektgruppen utviklet en digital datapakke, et overvåkingssystem, som kan brukes til å spore og registrere koronasmittede og personene disse menneskene har vært i kontakt med. Systemet er utviklet etter standarder vedtatt av Verdens helseorganisasjons (WHO).

– Det er et enormt behov for å kunne dele informasjon og data hurtig. Systemet kan enkelt tilpasses hvert lands behov, ettersom det er basert på helseinformasjonsystemet de allerede har, sier Braa.

Systemet gjør det mulig å lage et kontaktregister over smittede og mulige smittede, samt kjente kontakter. I registeret kartlegges smittetilfeller med GPS-posisjoner, som helsemyndighetene kan følge med på gjennom et kart i en app.

– Det er et oppfølgingssystem. Jo tidligere man begynner med dette, jo bedre er det. For eksempel i Afrika hvor det ennå er få tilfeller, vil dette være veldig viktig, sier Braa.

 

Testing i Sri Lanka ga god oversikt

HISP-programmet ble startet i Sør-Afrika i på begynnelsen av 1990-tallet, og hadde som formål å støtte restrukturering av helsesektoren etter apartheid. I dag er programmet "en global bevegelse" som har som mål å styrke systemer for helseinformasjon i utviklingsland, med 13 regionale HISP-grupper i land som Nigeria, Tanzania, Bangladesh og India.

Det nye systemet for overvåkning av spredning av koronaviruset bygger på praktiske erfaringer fra HISP-organisasjonene i Vietnam og i Sri Lanka.

– I Sri Lanka har myndighetene registrert alle mistenkte tilfeller på flyplassen. Om noen har hostet litt, har de spurt dem hvor de skal, og hvilke hoteller de skal bo på. Så har de fått kontaktinfo fra dem, slik at de kan varsles om det viser seg at de har vært i kontakt med noen som har vært smittet. Det har gitt dem god oversikt, som er nødvendig for å begrense spredningen, sier Braa.

Hvordan ivaretar systemet personvernet til dem som er smittet?

– Programvaren er sikker, men det er alltid en utfordring knyttet til lagring av personlig data. Det vil være opp til hver enkelt stat å håndtere dem på en trygg måte.

 

Flere land vil bruke systemet

Sri Lanka fikk sitt første bekreftede tilfelle av koronavirus 27. januar, da en kinesisk kvinne ble registrert på flyplassen og senere testet. Halvannen måned senere har det kun vært bekreftet to tilfeller til.

– De har tatt det alvorlig tidlig, og har veldig få tilfeller. Det å ha registrene i gang betyr alt, da vet man hvor smitten kommer fra. Vi har jo sett det i Norge, med en gang det ble klart at det var smittetilfeller man ikke hadde kontroll på, brøt det ut panikk.

Braa tror systemet kan gjøre det lettere for landene i det globale partnernettverket å unngå en lignende situasjon. – Jeg snakket med samarbeidspartnere i Togo nå i sted, de har bare ett tilfelle og har hatt det i lang tid. Jeg håper det fortsetter sånn.

Etter at systemet ble kjent, har land som Bangladesh, Senegal, Palestina, Gambia og Afghanistan vist interesse for å ta det i bruk.

 

Ebola-utbruddet ga viktige erfaringer

Etter ebola-krisen, som rammet Vest-Afrika mellom 2013 og 2016, ble det et skarpt fokus på nødvendigheten av robuste systemer for helseinformasjon, forteller Braa. Det nye systemet som skal spore koronavirus, er basert på erfaringer derfra.

– Det som folk ikke hadde vært så opptatt av før, ble tydelig. Data er alt. Sterke datasystemer redder liv. Fordelen med dette nye systemet, er at det bygger på en plattform som allerede fins, og en kapasitet som er på plass fra før.

Gjennom arbeidet med HISP-programmet har over 60 utenlandske forskere tatt doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo, for deretter å fortsette arbeidet med programvareplattformen i hjemlandene sine. Programmet er støttet av Verdens helseorganisasjon, Norad og andre internasjonale organisasjoner.

– Systemet bygger på kompetansen folk allerede har. Det vi lærte av ebola, var at de som hadde sterke folkehelsesystemer fra før, klarte å håndtere epidemien veldig mye bedre enn de som ikke hadde det, sier Braa.

Det vi lærte av ebola, var at land med sterke folkehelsesystemer klarte å håndtere epidemien veldig mye bedre enn andre.

Kristin Braa, leder for HISP-programmet (Health Information Systems Program) ved Universitetet i Oslo

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.03.2020 14.02.49 Sist oppdatert: 16.03.2020 14.02.49