epaselect

Migrasjon fra fattige land er ikke noe nytt. Nordmenn og svensker emigrerte til USA for over 100 år siden for å skape et nytt liv. CGD-forskere tror at de samme økonomiske drivkrefter styrer strømmen av migranter i dag. Det er ikke de fattigste som forlatter sitt land. Når et land når et bestemt utviklingsnivå opphører utferdstrangen. Foto: Carmelo Imbesi / NTB scanpix

Bistand reduserer ikke migrasjon i første omgang…

Noen politikere tror at bistand kan brukes for å hindre migrasjon. Ny forskning bekrefter at økonomisk utvikling ikke umiddelbart begrenser migrasjonen fra fattige land. – Det er ikke verdens fattigste som migrerer, sier professor Mariapia Mendola i et forskningsprosjekt ved Center for Global Development.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 18.08.2020 15.01.33

To nye studier bekrefter tidligere forskning om migrasjon. I en periode øker migrasjon til et annet land i takt med økte inntekter og faller først når inntektene er kommet over et visst nivå. Økende inntekter i land eller blant familier motvirker ikke migrasjon i første omgang.

Samtidig som et lands brutto nasjonalprodukt øker vil det samme skje med emigrasjonstakten. Sjansene for at noen velger å flytte til et annet land øker når inntektene overstiger 50 000 kroner i året, og minsker når de får 100 000 kroner i året å rutte med. Migrasjon er derfor mest vanlig i lav- til middelinntektsland.

Dette viser forskningen til Michael A. Clemens og Mariapia Mendola ved Center for Global Development (CGD) i Washington.

 

En investering

– Migrasjon betraktes som en investering, i likhet med videregående utdanning. Migrasjon forandrer liv og bedrer familieøkonomien, påpeker Mendola som er professor ved Universiteteta degli Studi di Milano Bicocca.

Vellykket, vedvarende vekst i lav-inntektsland vil trolig føre til at flere migrerer, i hvert fall i en kortere periode, mener Clemens og Mendola. Økte inntekter betyr at mennesker har råd til investeringene som kreves for å kunne reise til et annet sted for å søke jobb.

Nye migranter er ikke de fattigste i et land, viser tall forskerne har hentet inn.  I lavinntekstland har de som forbereder seg til å migrere 30 prosent høyere inntekter enn gjennomsnittet i befolkningen. Ofte skyldes dette at de har bedre utdanning.

Forskerne påpeker at folk velger å reise til et annet land når de tror de mulige nye inntektene vil overstige det det vil koste å komme seg av gårde.

 

Trenden snur med økt rikdom

– Dette mønsteret er ikke noe nytt eller noe å frykte, sier Michael Clemens, seniorforsker ved CGD.

– Etter hvert som et land blir rikere vil folk i første omgang migrere fram til prosessen gradvis reduseres og går i revers. Dette så vi i Sverige for et århundre siden og i Mexico et halvt århundre siden. Dette er et mønster som etter hvert viser seg i Mellom-Amerika og vil forhåpentligvis også komme i Afrika etter hvert som regionen blir rikere, sier Clemens.

Selv om bistand i første omgang ikke fører til en reduksjon i migrasjon, mener Clemens at det ikke bør føre til kutt.

– Økonomisk utvikling i utlandet er i alles langsiktige interesse. Det bistår land til å hindre humanitære katastrofer, bekjempe pandemier, bevare politisk stabilitet og delta i verdensøkonomien, sier Clemens.

 

Les tidligere saker:

– Vi vet ikke om bistand kan redusere ekstremisme eller hindre migrasjon

Civita: Den enkleste veien ut av fattigdom er ofte å flytte

Publisert: 18.08.2020 15.01.33 Sist oppdatert: 18.08.2020 15.01.33