Jørgen Juel Andersen

Forsker og økonom Jørgen Juel Andersen ved Handelshøyskolen BI får stor internasjonal oppmerksomhet om forskning på lekkasje av bistandspenger. Foto: Handelshøyskolen BI

Tallfester mulig lekkasje av bistandspenger til skatteparadis

I en rapport offentliggjort av Verdensbanken legger BI-forsker Jørgen Juel Andersen og to kollegaer fram tall som indikerer at 7,5 prosent av bistand som har vært gitt til et utvalg sterkt bistandsavhengige land i perioden 1990-2009 kan være stjålet av eliter og har endt opp i skatteparadis.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 25.02.2020 10.57.53

Forskningen har skapt stor internasjonal oppmerksomhet etter at resultatene ble publisert av Verdensbanken i forrige uke. Jørgen Juel Andersen og hans kollegaer har tatt for seg de 22 mest bistandsavhengige landene i verden i perioden 1990-2009.

De har funnet en tydelig statistisk sammenheng mellom tidspunkt for utbetaling av bistandsmidler fra Verdensbanken og overføringer til banker i skatteparadis.

Andersen og hans kollegaer mener at funnene best kan forklares med at eliter i bistandsland skummer fløten av bistandsmidler og sylter verdiene ned i kontoer utenlands i land med lite innsyn.

BI-forskeren mener tallene må anspore til økt innsats mot misbruk av bistandspenger og mer åpenhet om internasjonale pengestrømmer.

– Vi vet at det er mye korrupsjon. At vi setter et tall på det, håper jeg kan stimulere til fornyet og forsterket innsats mot de systemer som bidrar til at det er mulig å gjemme penger, sier Andersen til Bistandsaktuelt.

 

Lekkasje av bistandspenger til skatteparadis

Ulovlige kapitalstrømmer, korrupsjon og tyveri av bistandspenger holdes naturlig nok gjerne skjult, noe som er en stor utfordring for forskere og andre som vil tallfeste omfanget. I den nye studien har forskerne brukt nytt datamateriale og metoder som ikke tidligere er prøvd når det gjelder lekkasje av bistandspenger.

Dataene er tilgjengelige for hvert kvartal gjennom året. Ifølge forskerne viser deres analyse at samme kvartal som et land X får utbetalt bistandspenger, øker innskuddene som selskaper og privatpersoner i det samme landet har på utenlandske kontoer i land Y eller et annet skatteparadis.

– Når bistanden kommer inn, går 7,50 av 100 kroner til finanssentra med mye hemmelighold, sier Andersen.

Det er ikke noen tilsvarende økning i land X’ beholdning i andre land som ikke er skatteparadiser. For eksempel er det en betydelig økning i beholdningene i Sveits, men ikke en tilsvarende økning i andre finanssentra, som Tyskland eller Storbritannia.

Andersen presiserer at i denne sammenhengen er det land som praktiserer høyt hemmelighold og har lite innsyn i finanstransaksjoner som omtales som skatteparadis. Det sentrale i denne sammenhengen er graden av hemmelighold, ikke skattenivået.

 

– Bistanden må være effektiv

– Jeg er opptatt av at vi skal gi bistand til verdens fattigste, og at denne skal være effektiv. Disse resultatene bør egentlig ikke overraske noen, verken i bistandssektoren eller andre sektorer som samhandler med regimer der det er mye korrupsjon. Vi vet at det er mye korrupsjon, sier Andersen.

Han mener at land og institusjoner som gir bistand må arbeide kontinuerlig for å unngå at bistandspenger går til andre formål enn de er tiltenkt.

– Nå har vi et nytt tall på omfanget av det vi ikke ønsker. Vi må bare fornye og intensivere innsatsen for å forhindre at dette skal skje, sier Andersen.

Andersen er økonom og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hans medforfattere er professor Niels Johannesen ved Københavns Universitetet seniorøkonom Bob Rijkers i Verdensbankens forskningsavdeling.

Resultatene har skapt internasjonal oppsikt, og har også vært koblet med påstander om at Verdensbanken har ønsket å legge lokk på resultatene som Andersen og hans medforfattere har kommet fram til. Andersen bekrefter at det tok lang tid fra studien var ferdig til den ble publisert, men kan ikke si noe mer om årsaken til dette.

 

Bruker data som bare delvis er åpne

Forskerne har hatt tilgang til data for bankinnskudd fra Den internasjonale oppgjørsbanken (Bank of International Settlements - BIS) som går fram til 2009. Dette er klausulerte data. Det vil si at det er begrensninger på hva forskerne kan offentliggjøre, og også i hvilken grad andre forskere kan etterprøve dem.

I tillegg til har Andersen og hans kollegaer også gjort tilsvarende analyser av åpne data fra BIS fram til 2018. Her er datagrunnlaget forskerne har hatt tilgang til mindre detaljert, og resultatene kan ikke presenteres like presist.

Andersen sier imidlertid at hovedtrekkene i konklusjonene ser ut til å være de samme også i de nyere tallene, som går fram til 2018.

Det siste tiåret har det vært et skarpt søkelys på skatteparadis gjennom lekkasjer som Panama Papers og ulike internasjonale initiativer, men resultatene kan tyde på at pengene strømmer som før.

– Etter 2009 har det vært en større innsats for åpenhet og mer rapportering. Slik sett skulle man tro at verden har blitt bedre. Når vi gjør analyser på de seneste tallene, ser vi imidlertid de samme mønstrene, sier Andersen.

 

Kan ikke avdekke skjult eierskap

Det har ikke vært mulig for forskerne å fange opp pengestrømmer som går gjennom såkalte skallselskaper eller skjult eierskap i skatteparadis. Om for eksempel en statsråd i land X oppretter et selskap som er registrert i skatteparadis Y vil ikke overføringer fra statsråden til eget selskap inngå i tallene. Det tilsier at de reelle tallene for bistandsmidler på avveie kan være høyere enn det forskerne legger fram.

Studien gjelder kun bistand gitt av Verdensbanken, og ikke andre givere. Årsaken er ikke at forskerne mistenker Verdensbanken for å være mer slepphendt enn andre med midler, men at de har ikke hatt tilgang til å detaljerte tall fra andre bistandsorganisasjoner.

Forskerne har korrigert for ekstraordinære forhold som kunne tenkes å påvirke pengestrømmene ut av et land, som krig og økonomiske kriser.

Sammenhengen mellom utbetaling av bistandsmidler og pengestrømmer inn på utenlandske kontoer i skatteparadis er funnet i gruppen av de 22 mest bistandsavhengige landene. Denne gruppa land er av forskerne definert ut fra at de fikk bistand gjennom Verdensbanken tilsvarende minst to prosent av landenes brutto nasjonalprodukt (BNP).

Samlet bistand fra alle givere til disse 22 landene var på hele ti prosent av BNP.

Forskerne har også gjort tilsvarende analyser med en større gruppe land på 46 land. Dette omfatter alle land som fikk bistand fra Verdensbanken tilsvarende én prosent av BNP eller mer. Her har forskerne ikke funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom utbetaling av bistand og endringer i beholdninger i skatteparadis.

Sveitsisk flagg foran finansdistriktet i Genève.

Sveits er et av landene med høy grad av hemmelighold, og er omfattet av studien. Bildet viser finansdistriktet i Genève. Foto: Denis Balibouse / Reuters / NTB scanpix

Kort om rapporten

Forskningsrapporten "Elite Capture of Foreign Aid: Evidence from Offshore Bank Accounts" er publisert som et Policy Research Working Paper av Verdensbanken.

Forfatterne er Jørgen Juel Andersen ved Handelshøskolen BI, Niels Johannesen ved Københavns Universitetet og Bob Rijkers i Verdensbanken.

De sammenholder data for overføring av bistandspenger til utviklingsland med data for utenlandske beholdinger i skatteparadis.

Forskerne finner indikasjoner på overføring av bistandspenger til skatteparadis i gruppen av mest bistandsavhengige land.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Har tidligere analysert oljepenger

I analysen har forskerne brukt data om utenlandske beholdninger i skatteparadis. Denne metoden har ikke tidligere vært brukt på å undersøke sammenhengen mellom utbetalinger av bistand og pengestrømmer til skatteparadis. Jørgen Juel Andersen ved Handelshøyskolen BI og Niels Johannesen ved Københavns Universitetet har imidlertid tidligere brukt samme metode for å undersøke pengestrømmer fra oljerike land til skatteparadis. I land med svakt demokrati fant de da indikasjoner på en betydelig lekkasje av oljepenger. Tallene for lekkasje av oljepenger var enda høyere enn de som nå er offentliggjort for mulig lekkasje av bistand.

Publisert: 25.02.2020 10.57.00 Sist oppdatert: 25.02.2020 10.57.53