I mange år har norske bistandsaktivister kjempet for 1-prosenten - at bistanden skal utgjøre minst én prosent av vår brutto nasjonalinntekt. Frps utenrikspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde mener nå det er er på tide med betydelig kutt i bistanden. Foto: 

1-prosentmål kan senke bistanden – Frp vil ha betydelige kutt

Det er på tide å kutte betydelig i bistandsbudsjettet, mener Frps utenrikspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde. – I første omgang er det naturlig å gå ned til 0,7 prosent av BNP, sier han. Andre partier advarer mot å gå bort fra 1-prosentmålet.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 30.04.2020 09.47.54

Da stortingsflertallet for et par år siden enda en gang slo fast at bistanden skulle utgjøre 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), trodde bistands-Norge at over 40 milliarder bistandskroner ville være en realitet i 2021. Men ikke nå lenger, i lys av korona-krisens effekt på økonomien.

For bare få uker siden understreket flere norske bistandsorganisasjoner at regjeringen i den nåværende situasjonen «ikke må kutte i bistandsbudsjettet og opprettholde 1 prosent».

 

1-prosentbinding vil gi kutt

Nå kan 1 prosent-bindingen i stedet for opprettholdelse av nivået føre til en reell nedgang i norsk bistand på flere milliarder kroner.

I 2019 brukte Norge 1,02 prosent av BNI på bistand. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) kommenterte dengang overfor NTB at måloppnåelsen var  «svært gledelig».

– Men jeg er egentlig ikke så opptatt av desimaler. Resultatene er viktigere, sa han.

I statsbudsjettet for 2020 var det forutsatt en BNI (som består av brutto nasjonalprodukt og netto formuesinntekter/lønn, red.anm.) på 3 940,4 milliarder kroner. En prosent av dette er 39,4 milliarder.

Forskjellen mellom BNP og BNI i Norge er i praksis svært liten.

 

Nedgang i BNI

Et utvalget ledet av professor Steinar Holden, som har sett på konsekvensene av korona-krisen i Norge, venter nå et reelt fall i brutto nasjonalprodukt på 3 prosent fra 2019 til 2020, og videre fall på 3,3 prosent fra 2020 til 2021.

 – Det er stor usikkerhet knyttet til andre faktorer som kapitalinntekter og prisutvikling (som vil påvirke BNI i 2021) framover. Men med et fall i brutto nasjonalprodukt to år på rad, på linje med Holden-utvalget, vil en-prosent-regelen kunne gi en nedgang i bistandsbudsjettet på et par milliarder eller mer i 2021, sier Lars Loe, fagdirektør i Norad og samfunnsøkonom, til Bistandsaktuelt.

 

Beholde pengenivået eller kutt?

Det er Stortingets utenriks- og forsvarskomite som behandler bistandsbudsjettet. Vi har stilt flere medlemmer følgende spørsmål:

Bør regjeringen det nærmeste året holde fast på prinsippet om at norsk bistand skal tilsvare 1 prosent av BNI, selv om BNI går ned og bistandsbudsjettet dermed reduseres?

 

Høyre: – Ikke forlate prosentmålet

– Et fall i BNI gjør det ikke aktuelt å forlate et prosentmål for bistanden. Det har aldri vært noen forutsetning for denne måten å stille opp målsettingen på at BNI er en størrelse som bare ville øke. Diskusjonen fremover vil i stedet gå på hvor effektivt midlene utnyttes, for det har med legitimiteten for overføringene å gjøre, svarer Michael Tetzschner (H). 1. nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité og den av respondentene som tilhører det dominerende regjeringspartiet.

 

Venstre: – Vi må nå målene våre

– Prosentmålet er en viktig måte å motivere flere land til å gjøre mer på bistandsfeltet. Samtidig viser dagens økonomiske krise noen av utfordringene som følger med et rent prosentmål. Jeg er opptatt av at vi finansierer bistandssatsingen vår på en slik måte at vi når målsetningene vi har satt oss. Det må vi fortsette med, selv når vi opplever vanskelig tider, sier Trine Skei Grand (V).

 

Frp: – På tide med betydelige kutt

– Det finnes ingen gratis penger. Norge bør derfor ikke øke bistandsbudsjettet grunnet eventuell nedgang i BNP. En slik prioritering vil da måtte gå ut over andre områder, svarer Christian Tybring-Gjedde, utenrikspolitisk talsperson Frp.

Frp mener for øvrig at tiden er kommet til å kutte betydelig i bistandsbudsjettet, særlig i en tid der norsk næringsliv vil slite.

– Vi mener at det i første omgang er naturlig at vi trapper ned til 0,7 prosent av BNP, som er FNs målsetting og som de aller fleste land som vi kan sammenligne oss med ligger på, sier Tybring Gjedde.

Han mener det må etableres kriterier for hvordan man definerer et bistandsprosjekt som vellykket.

– Det kan ikke være slik at utviklingsland kan basere seg på overføringer fra Norge, uten at de samtidig har en plan for hvordan de skal kunne klare seg selv uten bistand, sier Christian Tybring-Gjedde.

Skulle man gå ned til et mål om 0,7 prosent av BNI/BNP, som Frp antyder (se under) vil det kunne bli snakk om kutt i en størrelsesorden 12-15 milliarder kroner - gitt at norsk BNI/BNP samtidig svekkes. 

 

SV: Advarer mot kutt 

– Jeg vil advare sterkt mot kutt i bistand nå. Koronakrisen vil ha enorme globale konsekvenser, og nå blinker varsellampene om mulig sultkatstrofe og enorm økning i ulikhet. Nå trenger verden mer solidaritet, ikke mindre, svarer Audun Lysbakken (SV).

Han mener verden står i fare for å tape mange av framskrittene som er gjort de siste årene for å nå bærekraftmålene. SV-lederen mener det er livsviktig nå med både kortsiktig innsats for å møte krisen, men også langsiktig arbeid for å stoppe klimaendringene og minske ulikheten.

– Jeg forventer at Norge nå holder bistanden på det samme nivået, krone-messig, og ikke kutter i revidert budsjett, sier Lysbakken.

 

KrF: Behovene ikke blitt mindre

– Corona-krisen har ikke ført til at behovene for bistand har blitt mindre, tvert imot, sier Geir Sigbjørn Toskedal (KrF).

Han påpeker at flere sulter og det er de fattigste og mest sårbare som lider mest også under denne krisen. Dette er en situasjon som trolig vil eskalere, mener han.

– I Granavolden har vi slått fast at det skal gis en prosent av BNI, men det er ikke noe tak. Skal vi nå FNs bærekraftsmål, må vi fortsette å styrke arbeidet. Norge skal bidra til å utrydde fattigdom innen 2030. Oppgaven har nå blitt vanskeligere på grunn av pandemien; svaret er ikke å kutte i bistandsbudsjettet, sier Toskedal.

 

(Arbeiderpartiet og  Senterpartiet  har foreløpig ikke svart på henvendelsen.)

I mange år har Norge hatt som mål at bistanden skal ligge på minst 1 prosent av vår brutto nasjonalinntekt. Når norsk økonomi svekkes, vil et slikt prosentmål også føre til at bistanden reduseres tilsvarende. Foto: Arkiv 

Foto: Speed, Jan Martin
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.04.2020 12.24.11 Sist oppdatert: 30.04.2020 09.47.54