Copyright 2019 The Associated Press. All rights reserved.
Zimbabwes president Emmerson Mnangagwa, til venstre, avbrøt en reise i utlandet og reiste hjem for å håndtere opptøyene etter at drivstoffprisene ble fordoblet. Her blir har møtt på flyplassen av visepresident Constantino Chiwenga. Mange observatører tror at Chiwenga, som ledet kuppet mot tidligere president Robert Mugabe, ønsker å overta makten. Foto: Tsvangirayi Mukwazhi / AP / NTB scanpix

Zimbabwes president ønsker dialog – opposisjonelle fortsatt fengslet

Zimbabwes president Emmerson Mnangagwa varsler granskning av sikkerhetsstyrkene etter at de slo hardt ned på demonstranter og aktivister i forrige uke. Det var hans offentliggjøring av en prisøkning på bensin på 150 prosent som uløste tre dager med generalstreik.

Av Jeffrey Moyo /Harare, Jan Speed og NTB Sist oppdatert: 22.01.2019 11.01.57

Minst 12 mennesker ble drept og over 78 ble behandlet for skuddsår etter at landets fryktede militærstyrker grep inn for å dempe demonstrasjonene mot den økonomiske krisen i landet.

Mens demonstrasjonene, skytingen, stengningen av internett og arrestasjonen av opposisjonsledere pågikk var Mnangagwa på reise i Russland og nabolandene. Kritikken mot presidenten gjorde at han valgte å vende hjem mandag og ikke delta på Davos-møtet denne uken. Da begynte han å tweete.

– Vold og dårlig opptreden fra våre sikkerhetsstyrker er uakseptabelt og et svik mot det nye Zimbabwe. Kaos og ordrenekt blir ikke tolerert, dårlig oppførsel blir gransket. Om nødvendig skal hoder rulle, sa Mnangagwa på Twitter.

Forrige gang soldater åpnet ild mot demonstranter var i august 2018. Da ble seks personer drept. Også etter den hendelsen ble det en offentlig granskning. Sikkerhetsstyrkene fikk kritikk, men ingen er hittil blitt straffet. Det ble heller ikke sagt hvem som ga soldatene ordre om å rykke ut i gatene.

Mnangagwa har nå sagt at han ønsker en dialog med opposisjonen og det sivile samfunn. Men opposisjonspartiene svarer at det kan ikke bli samtaler så lenge folk sitter fengslet.

 

Det gode og det onde

Mange observatører lurer på om Mnangagwe driver et spill der han forsøker å presentere seg som en moderat og demokratisk leder for å lokke internasjonale investorer, eller om han virkelig ikke har kontroll over sitt eget parti og maktapparat.

I helgen ble lederen for landets største fagforening, Japhet Moyo,  arrestert og siktet ham for undergravende virksomhet.

Sikkerhetsyrkene i landet har ifølge menneskerettighetsorganisasjoner pågrepet over 600 mennesker, og det meldes om mishandling og tortur. Blant dem som er pågrepet, er den regimekritiske pastoren Evan Mawarire, som også er siktet for undergravende virksomhet. Dersom han blir funnet skyldig, risikerer han opptil 20 års fengsel.

 

Blokkerte internett

Før helga blokkerte Zimbabwes sikkerhetsminister Owen Ncube folks tilgang til internett for andre gang, men landets høyesterett slo mandag fast at han ikke har hjemmel for dette.

– Det er åpenbart at ministeren ikke har autoritet til å utstede et slikt direktiv, heter det i kjennelsen, som pålegger myndighetene å straks gjenåpne internett.

Ifølge høyesterett er det kun presidenten som kan pålegge teleoperatørene å stenge internett.

Forrige torsdag ble internett gjenopprettet i en kort periode, men sosiale plattformer som WhatsApp, Twitter, Facebook og YouTube ble blokkert fordi regjeringen fryktet at aksjonistene ville ta i bruk sosiale medier for å oppmuntre til enda flere demonstrasjoner mot regjeringen i den økonomiske krisetiden.

Selv om regjeringen prøvde å hindre befolkningen i å bruke sosiale medier, gikk det bare timer før millioner av zimbabwere tok i bruk applikasjonen VPN for å få tilgang til disse mediene.

Da regjeringen oppdaget at befolkningen hadde funnet en løsning på tross av forbudet, valgte de å stenge internettilgangen over hele landet. 

Zimbabwes største mobile nettverksoperatør Econet informerte sine abonnenter om internettforbudet.

«17. januar 2019 kl. 22:05 fikk vi et annet direktiv om å stenge hele internett inntil videre beskjed blir gitt … Vi er oppriktig lei oss for situasjonen regjeringen har satt oss i, som er utenfor vår kontroll», skrev Econet i en uttalelse som ble sendt ut til alle deres abonnenter.

Zimbabwes regjering er ikke det eneste afrikanske landet som har blokkert internettilgangen for befolkningen.

– Zimbabwe oppfører seg bare som andre despotregimer på det afrikanske kontinentet som har gått til det skritt å stenge internett når befolkningen protesterer mot dem, sier den politiske analytikeren Mlondolozi Ndlovhu.

Samfunnsaktivisten Elvis Mugari i Occupy Africa Unity Square, en demokratilobbygruppe som tidligere ble ledet av den prominente, savnede menneskerettighetsaktivisten Itai Dzamara, sier:

– Zimbabwere samlet seg for å protestere mot de økte levekostnadene i landet, og regjeringen svarte med å stenge tilgangen til internett. 

 

Maktmennesker vs nettet

Zimbabwes stengning av nett-tilgang er ikke nytt i Afrika i år. Tidligere i januar ble befolkningen i DR Kongo nektet tilgang til internett mens de ventet på resultatet av landets omtvistede presidentvalg.

I et intervju med Reuters dagen etter valget uttalte en av president Joseph Kabilas seniorrådgivere at internett og mulighet til å sende tekstmeldinger ble stoppet etter at «oppdiktede resultater» sirkulerte i sosiale medier.

I Uganda forsvarte president Yoweri Museveni stengingen av internett i 2016 og hevdet at det var et «sikkerhetsmål for å hindre løgner… som vil oppmuntre til vold og ulovlige påstander om valgresultater».

Senere godkjente Musevenis regjering en ny lov om sosiale medier der prisen for å bruke populære medier som Twitter, Facebook og WhatsApp skulle koste 200 ugandiske shilling (0,05 amerikanske dollar) per dag.

Den ugandiske regjeringen hadde lært av Kina hvordan man kan kontrollere sosiale medier. Regjeringsminister Evelyn Anite i Uganda uttalte at landet var «hjelpeløst» i møte med personer som brukte nettet til å «utføre kriminelle handlinger ustraffet».

I 2016 stengte Gabons regjering internett som følge av en annonsering om at president Ali Bongo hadde blitt gjenvalgt med minimal margin for syv nye år.

Burundi, Etiopia og Tsjad er andre land som har blokkert internettilgang i valgperioder. I 2016 ble nettet stengt i Tsjads hovedstad under det strengt bevoktede valget. I fjor stanset myndighetene tilgangen til internett i østlige Etiopia da det var et voldsutbrudd i regionen.

 

Statlig støttet vold

Sivile samfunnsorganisasjoner har vært sterkt kritiske til blokkering av internettilgang i afrikanske land i politisk turbulente tider.

– Stenging av internett medfører absolutt ikke mer ro eller beskyttelse av rettigheter eller mennesker. Det har en høy pris. Husk at for eksempel den siste internettstengingen i Uganda førte til et tap på rundt 25 millioner amerikanske dollar per dag bare for e-banktjenester, sier Claris Madhuku, direktør i lobbygruppen Platform for Youth Development i Zimbabwe.

– Blokkering av tilgangen til internet og statlig sponset vold mot sivile over hele verden er to sider av samme sak, sier Madhuku.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 22.01.2019 11.01.57 Sist oppdatert: 22.01.2019 11.01.57