Copyright 2019 The Associated Press. All rights reserved.

WHO ber om flere hundre millioner til å bekjempe ebola, som her ved et ebola-senter i Beni i DR Kongo. Samtidg har FN-organisasjonen svært høye reisekostnader. Sophie Harman, som er professor i global helse mener WHO bør bruke mer på staben som jobber i felt, enn på dyre bisnissklasse-biletter. Foto: Al-hadji Kudra Maliro / AP / NTB scanpix

WHO brukte 1,6 milliarder på reiser. Ber om 450 millioner til å bekjempe ebola

Verdens helseorganisasjons ber om støtte på 450 millioner kroner til å bekjempe ebola i DR Kongo. Men skyhøye reisekostnader svekker FN-organisasjonens troverdighet, mener professor.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 22.05.2019 14.12.11

Verdens helseorganisasjon brukte over 1,6 milliarder kroner på reiser i fjor. 

Og da revisorer tok stikkprøver for å sjekke om WHO sine ansatte fulgte reisereglene fant de en rekke regelbrudd. Det viser en rapport som nylig ble lagt ut på WHOs nettsider. 

Blant annet over 500 tilfeller hvor ansatte kan ha brutt reglene og flydd på business-klasse, selv om det ikke var i henhold til reglene.

«Basert på prisforskjellen mellom business- og økonomiklasse kunne penger vært spart for organisasjonen», heter det blant annet i rapporten. Det er nyhetsbyrået Associated Press (AP) som først omtalte saken.

Revisorene fant også det de kaller «en kultur for å ikke følge reglene» blant personell som jobber med katastrofer og kriser. De sjekket blant annet 116 tilfeldige reiser som angivelig var knyttet til katastrofer og fant at 60 var vanlige jobbreiser til møter eller til et område som ikke var rammet av en krise.

Årsaken til dette kan være at reglene for reiser knyttet til katastrofer og kriser er mer fleksible, for eksempel for valg av type billett, enn vanlige jobbreiser.

«Å få reisetillatelse knyttet til en krise/katastrofe, selv om reisen ikke fyller kriteriene for, viser et sammenbrudd i kontroll og medfører sløsing av ressurser», heter det i rapporten.

 

Luksussuite

Det er ikke første gang det blir satt kritisk søkelys på de skyhøye reisekostnadene i Verdens Helseorganisasjon. For to år siden skrev AP om hvordan WHO brukte rundt 1,7 milliarder kroner på reiser i 2016.

Til sammenligning brukte brukte organisasjonen samme år rundt 600 millioner kroner på kampen mot hiv/aids, 500 millioner kroner på å bekjempe malaria og rundt 500 millioner på innsatsen mot tuberkulose.  

Og det er ikke kun regelbrudd av de ansatte som driver reisekostnadene i organisasjonen opp:

I 2017 fortalte flere uavhengige kilder til nyhetsbyrået at daværende leder Margaret Chan ofte fløy på første klasse. Flere i WHO var angivelig kritiske til dette. Chan bodde også jevnlig på svært eksklusive hoteller.

Da hun i 2017 besøkte Guinea for å hylle helsearbeidernes innsats mot ebola, bodde toppsjefen for eksempel i presidentsuiten på Palm Camayenne hotel i Conacry.

Suiten på hotellet, som tilbyr "eksklusiv, diskret luksus",  kostet den gang 8-9 000 kroner natta.

WHOs reisekostnader står i skarp kontrast til reisekostnadene hos for eksempel Leger uten Grenser. Ansatte i den humanitære organisasjonen får ikke lov til å fly business, det gjelder også toppsjefen.

Det er ikke mulig å sammenligne tallene mellom de to organisasjonene direkte, men det er likevel beskrivende at WHOs 7000 ansatte i fjor brukte om lag 1,6 milliarder på reiser. Leger Uten grensers 37 000 ansatte hadde samlede reisekostnader på rundt 360 millioner kroner i 2016.

 

– Svekker troverdigheten

WHO sier nå at de akutt mangler penger til å bekjempe ebola-utbruddet i Kongo og ber om over 400 millioner kroner til denne innsatsen. Men de svært høye reisekostnadene kan svekke organisasjonens troverdighet og gjøre det vanskeligere å få landene som finansierer organisasjonen til å punge ut, mener Sophie Harman som er professor i global helse ved Queen Mary-universitetet i London.

– WHO må rydde opp i eget hus for å med troverdighet kunne si til det internasjonale samfunnet: vi trenger mer penger til kampen mot ebola, sier Harman.

Professoren i global helse mener også at WHO bør bruke mer på staben som jobber i felt og som ofte mangler viktig utstyr.

– Det skurrer når folk som jobber med trygge begravelser i Kongo ikke får lønna si, mens andre bruker WHOs budsjett til å betale for sine businessklasse-billetter, sier Harman til AP.

 

WHO: – Nødvendig å reise

WHO skriver i sitt svar til AP at reiser ofte er «helt nødvendig for å nå folk i nød» og at over halvparten av reisekostnadene brukes på å frakte eksperter og landrepresentanter, ofte fra utviklingsland, til møter.

WHO viser også til at helseorganisasjonen har strammet inn reglene for reiser og kostnader knyttet til reiser betydelig i 2018 og at antallet businessklasse-reiser for ansatte er kuttet med 40 prosent. Organisasjon har også kuttet kraftig i kostnader knyttet til hotellovernattinger. 

Men samtidig viser WHOs egne tall at de totale reisekostnadene kun er redusert med fire prosent fra 2017 til 2018.

WHO har sitt hovedkontor Geneve i Sveits og finansieres i all hovedsak fra sine 192 medlemstater. USA er klart største giver. Norge støttet i 2018 organisasjonen med rundt 180 millioner kroner.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 22.05.2019 14.12.11 Sist oppdatert: 22.05.2019 14.12.11