Copyright 2019 The Associated Press. All rights reserved

En tilhenger av det moderate islamistpartiet Ennahda håper at partiets presidentkandidat Abdelfattah Morou vinner søndagens valg. Foto: Hassene Dridi / AP / NTB scanpix

Viktig presidentvalg i Tunisia – men velgere tviler på endring

Presidentvalget i Tunisia anses som svært viktig i et land som sliter med sosial uro, høy arbeidsledighet og ekstremisme. Men tilliten til politikerne er lav.

Av NTB / AFP Sist oppdatert: 12.09.2019 07.51.38

 

Før søndagens valg har i alt 26 kandidater meldt seg på i kampen om å bli hans etterfølger. Blant dem er det både islamister, venstreorienterte og tilhengere av det gamle, autoritære regimet.

Det islamistiske partiet Ennahda stiller for første gang med egen kandidat, partiets nestleder Abdelfattah Morou (71). Hvis Morou vinner, vil de andre partiene høyst sannsynlig danne allianser for å hindre at islamistene også vinner valget på ny nasjonalforsamling i oktober.

Ennahda var forbudt da Tunisia ble ledet av autoritære Zine al-Abidine Ben Ali, men etter at han ble styrtet i 2011, har det spilt en sentral rolle i tunisisk politikk.

 

Manglende tillit

Folkeopprøret i 2011 skulle sikre en demokratisk utvikling i Tunisia. Men med tiden har entusiasmen dabbet av, og valgdeltakelsen har de siste årene vært lav som følge av velgernes mistro til det politiske systemet. En undersøkelse fra Arab Barometer i 2016 viste at kun en tredel av de spurte oppga at de hadde tillit til regjeringen.

Mangelen på tillit gjenspeiles i de mange demonstrasjonene og streikene de siste årene. Arbeidere i en rekke ulike sektorer krever bedre lønninger og levekår. Også blant ungdommen og de arbeidsledige er misnøyen stor.

I byen Sidi Bouzid, der det arabiske folkeopprøret startet i 2011, er det lite optimisme å spore.

– Valget er meningsløst, ingenting vil endre seg, sier Hafez al-Hidori, en arbeidsløs 27-åring.

– Vi mistet håpet fordi regjeringen har gjort en dårlig jobb. Politikerne har ikke et virkelig ønske om reform, mener han.

 

IMF-press

Tunisia ble etter den arabiske våren regnet som den eneste suksesshistorien. Landet greide å holde fast på de demokratiske reformene, og har ikke vært gjennom et autoritært tilbakeslag slik som Egypt.

Men etter at president Ben Ali ble avsatt, har den sosiale uroen fortsatt, og folk flest etterlyser det samfunnet de drømte om.

Samtidig har internasjonale långivere, ikke minst Det internasjonale pengefondet (IMF), presset landet til store økonomiske reformer. IMF mener at økonomien er blitt bedre siden 2017, men pengefondet krever fortsatt kutt for å minske budsjettunderskuddet.

 

Glemte løfter

Arbeidsledigheten i Tunisia ligger nå på 15,3 prosent.

Karim Fadel, en talsmann for de arbeidsledige i Sidi Bouzid, sier at folk ikke har vært interessert i politikk siden valget i 2014.

– Politikere kommer til byen og gir løfter under valgkampen. Så drar de, og løftene deres blir fullstendig glemt, sier han.

Blant presidentkandidatene er statsminister Youssef Chahed, som har ledet regjeringen siden august 2016. Han støttes av Tahya Tones-partiet, som han startet i fjor etter å ha brutt med Essebsi og andre viktige politikere.

Essebsis parti støtter kandidaturet til forsvarsminister Abdelkarim Zbidi, selv om han stiller som uavhengig kandidat. Mange mener det er han som har æren for å ha opprettholdt stabiliteten i landet de siste månedene presidenten levde.

Blant kandidatene er også Abir Moussi, som håper på stemmer fra det hun kaller «den tause majoriteten», som deler hennes kritikk mot islamisme. Hun regnes for å være lojal mot landets tidligere autoritære leder, ønsker mer makt til presidenten, og har lovet å endre det politiske systemet hvis hun vinner.

Den tidligere presidenten og menneskerettsaktivisten Moncef Marzouki stiller også til valg.

Om Tunisia

  • Folkeopprøret i Tunisia i januar 2011 markerte starten på den arabiske våren.
  • Uroen ble utløst av gateselgeren Mohamed Bouazizi, som satte fyr på seg selv 17. desember 2010 i protest mot myndighetene. Bouazizi døde 4. januar.
  • Revolusjonen endte med at landets diktator gjennom 23 år, Zine al-Abidine Ben Ali, gikk av.
  • Utviklingen etter revolusjonen har vært preget av økonomisk tilbakegang og politisk uro. Tunisia regnes like fullt som det eneste landet der den arabiske våren har ført til en vellykket demokratisk prosess.
  • Tunisia har siden revolusjonen holdt tre frie valg. Den sekulære Beji Caid Essebsi ble valgt til president i 2014, men døde i juli i år. Fungerende president er Mohamed Ennaceur.
  • Statsminister Youssef Chaded har siden august 2016 ledet en koalisjonsregjering som består av blant annet det sekulære partiet Nidaa Tounes og det moderate islamistpartiet Ennahda.
  • Siden 2016 har tunisiere flere ganger samlet seg i gatene for å protestere mot høy arbeidsledighet og dårlig økonomi. (NTB)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.09.2019 07.51.38 Sist oppdatert: 12.09.2019 07.51.38