– Man kan ikke jobbe med klima på mandag, fattigdom på tirsdag og elektrisitet på onsdag. Vi må tenke og jobbe helhetlig, sier UNDP-sjef Achim Steiner. Foto: Espen Røst

UNDP-sjefen: – Vi er del av den norske utviklingsministerens verktøykasse

INTERVJUET: UNDP-sjef Achim Steiner har en av klodens mest krevende jobber. Stillingsbeskrivelse: Å bidra til å utrydde ekstrem fattigdom i verden det neste tiåret.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 27.06.2019 09.21.59

– Se på antallet mennesker som har løftet seg ut av fattigdom de siste tiårene; flere hundre millioner. Hvorfor skulle vi ikke klare å gjøre det samme de neste ti?

Achim Steiner sitter på Theatercafeen i Oslo. Bistandsaktuelt har akkurat spurt UNDP-sjefen om den enorme oppgaven FN-organisasjonen han leder står overfor: Å bidra til å utrydde ekstrem fattigdom før 2030: Er det i det hele tatt er mulig?

– Det er selvfølgelig noen land som ikke beveger seg så raskt som man kunne håpe. Om vi, bokstavelig talt, vil klare å utrydde ekstrem fattigdom de neste ti årene? Antagelig ikke, men vi vil komme mye nærmere målet enn vi er i dag, sier Steiner.

 

Fred som utviklingskapital

Fra han på slutten av 80-tallet begynte karrieren i det tyske utviklingsdirektoratet, via Verdens naturvernunion og inn i FN-systemet, har Steiner jobbet med utviklings- og miljøspørsmål. Før han overtok jobben som UNDP-sjef i 2017, ledet han FNs miljøprogram (UNEP) i tolv år. Med andre ord, er det en mann som har jobbet med miljø- og utviklingspolitikk i en mannsalder som har invitert Bistandsaktuelt til en kort prat i den ærverdige Oslo-restauranten.

– For 300 år siden levde 9 av 10 mennesker i ekstrem fattigdom. I dag gjelder dette mindre enn 1 av 10. Det er ekstraordinære tall, så det er ingen umulighet å utrydde fattigdom. Nå må vi tydeliggjøre budskapet om at fredfulle samfunn er god utviklingskapital for alle land.

FNs utviklingsprogram er FNs største organisasjon med et årlig budsjett på rundt fem milliarder dollar. UNDP har en særskilt oppgave i FN-systemet og skal sikre god samhandling mellom de ulike organisasjonene – og bistå utviklingslandene med rådgivning og politikkutforming.

En av Steiners hovedoppgaver blir å virkeliggjøre FN-ambisjonen «Leaving no´one behind». Han mener det er «smertefullt» å oppleve at så mange mennesker i verden ikke nyter godt av framskritt og utvikling. Han sier dét både handler om politisk vilje – og handlekraft:

– UNDP har fått et tydelig mandat gjennom 2030-agendaen til å hjelpe land å fokusere på slike utfordringer, og bidra til at alle mennesker får tilgang til de mest grunnleggende rettigheter.

 

En elefant i rommet?

Han mener det konkret betyr å anerkjenne alle mennesker og deres rettigheter, og sikre at man faktisk vet hvem de fattigste er og hvor de bor.

– Så må vi bistå landene slik at de inkluderer de mest sårbare; sørge for at de med funksjonsnedsettelser ikke utelates, at jenter får tilgang til utdanning, eller landsbyfolk får tilgang til elektrisitet. Det sistnevnte er en relativt enkel politisk beslutning som er viktig for fattigdomsbekjempelse. Uten tilgang til strøm i det 21. århundre, vil man sannsynligvis fortsette å leve i fattigdom.

– Noen vil kanskje si at «elefanten i rommet» er at ledelser og eliter i en del av landene med flest fattige, egentlig ikke har så stor interesse av Leaving no´one behind?

– Spørsmålet favner noe som kan skje i ethvert samfunn. Men eliter som utnytter folk vil til slutt miste makten, fordi folk velger å stå opp for sine rettigheter. Vi har akkurat sett det skje igjen, i Sudan. Men jo bedre styresett-strukturer et land klarer å få på plass, jo mer motstandsdyktige blir de tre viktigste bestanddelene i et demokrati – den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.

Steiner mener at om dette samspillet fungerer, er det mindre sannsynlig at noen få kan presse et system – med store forskjeller og rettighetsbrudd – på befolkningen.

– Arbeidsledigheten i mange av de minst utviklede landene er høy. En evaluering fra FNs egen evalueringskontor påpeker at «UNDP må øke innsatsen for unges kår og muligheter». Hvordan skal det gjøres?

– Unges situasjon får stadig mer oppmerksomhet i UNDPs arbeid. Av 4500 prosjekter retter rundt 600 seg direkte mot ungdom. Men jeg tror vi alle innser at arbeidsledighet er tett knyttet til hvordan vi investerer i unge, hvordan vi styrker unges situasjon, og kanskje også hvordan vi skaper nye fora der ungdom lettere kan samhandle.

 

Bistandens begrensede rolle

Støtte til gründer-bedrifter, såkalte «start-ups», er blant tiltakene Steiner har tro på for å redusere arbeidsledigheten. Samtidig understreker han at internasjonal bistand kun har en liten og begrenset rolle i å kunne løse store økonomisk problemer, som arbeidsledighet.

– Dette handler om den økonomiske politikken som føres, men UNDP skal være der for å hjelpe landene med å identifisere muligheter, slik at myndigheter kan bistå sine unge til å utnytte sitt potensial. Målet er at disse ungdommene selv kan være med å skape morgendagens jobber.

– Mange mener FN er for byråkratisk og utdatert: Er FN rigget for å ta lederrollen for å nå bærekraftsmålene?

– FN-systemet jobber nå med å samkjøre seg for å møte alle utfordringene vi står overfor. Ta UNDP; i vår strategiske plan fra 2017 var det fundamentale endringer. Alle programmer er nå innrettet slik at vi enda bedre skal hjelpe land å gjennomføre sine mål. I tillegg søker vi å forstå temaer vi ikke har jobbet med før. Det store finansierings-gapet i bistanden gjør at vi må tenke nytt om hvordan privat næringsliv kan bidra i enda større grad, men arbeidet FN gjør viser i all hovedsak at vi jobber med en bred tilnærming for at landene skal nå sine mål.

– Hvorfor er det da viktig med en FN-reform?

– I noen land har vi 15 til 20 FN-organisasjoner på plass. Vi har gjort en del strukturelle grep og jobber med å få til en bedre planlegging, slik at de ulike FN-organisasjonene kan samhandle enda bedre på landnivå.

Steiner mener at også måten FN-organisasjoner finansieres på er viktig for å bedre deres effektivitet. Dagens trend bort fra kjernestøtte gir organisasjonene mindre fleksibilitet og handlingsrom.

– For mange FN-organisasjoner kan minne om kjøpesentre, der giverne «kjøper» tjenester fra butikkhylla, mens fleksibel kjernestøtte – som faktisk gjør at organisasjonene leverer på sine mandater – har krympet til 20 prosent av det totale volumet. Dét er en utfordring, sier Steiner.

 

Privat kapital for bærekraft

Steiner peker på at manglende satsing på infrastruktur, som strøm, kan snus til noe positivt:

– Investeringer i en renere infrastruktur er en enorm utfordring globalt, men i Afrika er dette en enorm mulighet, for der behøver man ikke fase ut fossilt brensel. Det er 600 millioner mennesker i Afrika uten tilgang til elektrisitet: Vi kan enten investere i teknologi fra det 20. århundret eller hjelpe Afrika til å gå foran å få på plass miljøvennlige energikilder. Dette er en unik mulighet til å utrydde fattigdom og samtidig gi afrikanere tilgang til ren energi.

Før Steiner kom halsende inn på Theatercafeen, hadde han hatt «svært fruktbare samtaler» med Norges ferske utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF). Der ble det også diskutert hvordan mer penger, også privat kapital, kan mobiliseres for å nå bærekraftsmålene:

– Mitt inntrykk er at det er en veldig moden samtale blant norske næringslivsaktører om hvordan vi kan bevege 2030-agendaen fremover. Vi ser etter allierte i den norske finanssektoren for å bygge videre på et veldig viktig partnerskap mellom Norge og FN. Det er en styrke å kunne samarbeide med et land som har en dyp forståelse for FNs verdier, og som også – til tross for at Norge er et lite land – har en betydelig global innflytelse.

– Er det ikke noe du skulle sett Norge gjorde bedre for å bidra til å nå bærekraftsmålene?

– Det er det sikkert, men Norge er blant partnerne jeg regner som de mer generøse og konstruktive samarbeidspartnerne for UNDP. Som jeg sa til utviklingsministeren da jeg møtte ham i morges: Jeg vil at han skal se på UNDP som en del av den verktøykassa han har for å få utviklingsarbeidet fremover.

Norske bidrag til UNDP:

  • FNs utviklingsprogram (UNDP) er en av de største FN-organisasjonene, med virksomhet i over 170 land.
  • FN-organisasjonen har en sentral rolle i partnerlandenes oppfølging av bærekraftsmålene.
  • UNDP er Norges største multilaterale partner i FN. Det økonomiske bidraget var på 615 millioner kroner i 2018. Støtten bidrar til finansiering av UNDPs arbeid i de fattigste og mest sårbare landene, men inkluderer også midler til UNDPs finansieringsmekanisme for demokratisk styresett og fredsbygging, til Oslo Governance Centre, og til FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF).
  • I tillegg bidro Norge i 2018 med 682 millioner i prosjektfinansiering, ulike UNDP-drevne fond og øremerkede midler.

Kilde: UNDP

Publisert: 27.06.2019 09.21.59 Sist oppdatert: 27.06.2019 09.21.59