Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) er førstereis til FNs høynivåuke og har tilbrakt de siste dagene i New York sammen med (fra venstre) utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) Kronprins Haakon, statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Guri Solberg / UD

Ulstein i New York: – Klimatilpasning er viktig, fordi alt det som er bygget opp gjennom årtier plutselig og helt bokstavelig kan bli skylt bort

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sier FNs høynivåuke har vist at samarbeid er den eneste veien til utvikling. Selv er han mest fornøyd med at klimatrusselen «endelig tas på alvor».

Av Espen Røst Sist oppdatert: 27.09.2019 10.54.22

– Det er spesielt å være her, litt av et kaos – men samtidig er dette det eneste stedet der «alle» kan møtes. Jeg har hatt mange meningsfulle samtaler, også er jeg utrolig glad for at klima er kommet så høyt på agendaen: At vår tids største utfordring ikke lenger blir forbigått med et stille nikk, sier Dag Inge Ulstein (KrF).

Bistandsaktuelt snakker med den norske utviklingsministeren per telefon rett etter hotellfrokosten i New York. Det er første gang han deltar på det som av mange omtales som høstens vakreste eventyr, høynivåuka – der klodens beslutningstagere møtes i forbindelse med FNs generalforsamling.

Sett fra Norge virker det som om klima har vært blant de heteste temaene i FN-bygningen denne uka: FNs klimapanel har levert enda en nedslående rapport, vi har sett Greta Thunbergs følelsesladde tale og fått innblikk i Jair Bolsonaros tanker om hva som skjer og ikke skjer i Amazonas.

Selv har Norges utviklingsminister løpt fra møte til møte, for eksempel dét om klimatilpasning – men hvorfor er tilpasning viktig i norsk utviklingsarbeid?

 

500 millioner til klimatilpasning

– Klimatilpasning er ekstremt viktig fordi konsekvensene av klimaendringer frarøver mennesker muligheter til bedre utdanning og bedre helsetjenester, og fordi det som er bygget opp gjennom årtier plutselig og bokstavelig talt kan bli skylt bort når ekstremvær rammer. Derfor må vi bidra til tryggere og mer motstandsdyktige samfunn, sier Ulstein.

Det er tidligere kjent gjennom VG at regjeringen vil sette av 500 millioner kroner til klimatilpasningstiltak i utviklingsland på neste års statsbudsjett. Utviklingsministeren mener det er helt essensielt:

– Heldigvis har klimautfordringene nå en helt annen og gjennomgående plass i den internasjonale politiske samtalen. Mange jeg har snakket med er tydelige på at det er nytt her på høynivåuka – og takk og lov for det, for det er ingen tvil om at verden ligger bakpå i forhold til å nå målene i Parisavtalen.

Selv tenker utviklingsministeren mest på de som allerede er rammet:

– I Norge kan vi kanskje tenke at vi har noen år på fikse dette, men da er det viktig å ta inn over seg at mange allerede kjenner på konsekvenser av klimaendringer.

 

Sult hindrer utvikling

– Regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer ble presentert i Norge i juni og relansert i engelsk språkdrakt denne uka; hvorfor var den viktig å løfte frem på en internasjonal arena?

– Den er enestående fordi Norge er et av de første landene i verden som har utarbeidet en egen plan for bærekraftige matsystemer i utenriks- og utviklingspolitikken. Nå er den trykket på engelsk, og fikk stor oppmerksomhet da vi lanserte den her i New York.

Ulstein forteller at regjeringen håper flere land kan bruke elementer fra planen i utarbeidelse av egne matsikkkerhets-planer.

– Det er uakseptabelt at mer enn 820 millioner mennesker sliter med å skaffe seg nok mat, og at hvert femte barn under fem år er kronisk underernært. For å bekjempe sult og oppnå matsikkerhet må vi endre både hvordan vi tenker og hvordan vi jobber. Sult og matmangel hindrer bærekraftig utvikling, fred og stabilitet. Dersom verdenssamfunnet skal nå bærekraftsmålene, er det viktig at det er nok mat til å brødfø verdens befolkning.

Ulstein forteller at handlingsplanen har fire tematiske satsningsområder: matproduksjon, verdiskapning og markeder, ernæring og kosthold, og styresett.

– Vi vil målrette innsatsen mot småbønder og fiskere, med særlig fokus på de minst utviklede landene og Afrika sør for Sahara. Vi har allerede bygget sterke partnerskap med Malawi og Etiopia, sier utviklingsministeren.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) har hatt et tett møteprogram den siste uka. Her deltar han på et høynivåmøte om ulovlig kapitalflukt: – La meg si dette høyt og tydelig: det finnes ingen unnskyldning for å ignorere problemet med skitne penger. De få som tjener på ulovlige pengestrømmer, gjør det på bekostning av de mange. Vi har forpliktet oss til «leaving no-one behind». Ulovlig kapitalflukt og de som drar nytte av det, etterlater nesten alle andre bak seg, sa utviklingsministeren under arrangementet i FN-hovedkvarteret. Foto: Guri Solberg / UD

Lag på lag med utfordringer

– I dag deltar du på høynivåmøtet om bærekraftig utvikling. Fra et norsk utviklingspolitisk perspektiv; hva må til for at det møtet skal bli en suksess?

– Alt jeg gjør her i New York retter seg mot å nå bærekraftsmålene – om det er klimatilpasning, finansiering av utviklingsarbeidet eller ulovlig kapitalflukt.

Alt må sees i sammenheng, sier Ulstein.

– Problemet er at vi ikke er i nærheten av å nå målet, og det må derfor mer enn ord og ambisjoner til – vi må ha handling. Klimaendringer, sult, store fluktstrømmer, jeg kunne fortsatt og fortsatt. Hva som skal til for å bli fornøyd? Vi må bare se fremover, jobbe enda hardere og bedre sammen, og det er ingen tvil om at dét blir mer og mer vesentlig, for her i New York har vi sett noen tydelige eksempler på land som ønsker å gå på egenhånd. Fra et norsk perspektiv har det derfor vært viktig å tydeliggjøre at det multilaterale samarbeidet er helt essensielt for å lykkes.

– Norge øker også støtten til utdanning i sårbare stater?

– Det er fortsatt 75 millioner barn som ikke får utdanning, og spesielt jenter i land med konflikt må få et bedre utdanningstilbud.

Ulstein forteller at han nylig besøkte Mali.

– Landet er dessverre er et godt eksempel på hvordan ting henger sammen. Mali, ja egentlig store deler av Sahel-beltet, har matmangel, ekstrem fattigdom, økende grad av ekstremisme – og er blant de som er hardest rammet av klimaendringene. Det er lag på lag med utfordringer, så at pengene vi bevilger Education Cannot Wait ender opp i land som Mali er ekstremt viktig.

Ny rapport: Klimatilpasning vil koste flere tusen milliarder

Over 16 000 milliarder kroner bør brukes på tilpasning til klimaendringene det neste tiåret.

Av NTB

– Vi er den siste generasjonen som kan endre klimaendringenes utvikling, og den første generasjonen som må leve med konsekvensene, sa FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon da rapporten ble lagt fram i Beijing tidligere denne måneden.

Klimarapporten er utarbeidet av Global Commission on Adaptation, som ble nedsatt i fjor med støtte fra Storbritannia, Kina, Bangladesh, Marshalløyene og en rekke andre land. Ban Ki-moon og milliardæren Bill Gates sitter i kommisjonens ledelse.

Anslaget på 16 000 milliarder kroner omfatter ikke nødvendigvis alt som bør gjøres globalt for å begrense skadene som klimaendringene medfører. I stedet er det prisen for tiltak på noen viktige områder som kommisjonen har valgt å prioritere.

Disse omfatter landbruk, tilgang til ferskvann, infrastruktur som tåler endringene i klimaet og systemer som kan varsle folk når ekstremt vær er i anmarsj.

Hvis det ikke brukes store summer på klimatilpasning, vil klimaendringene påføre verden kostnader som vil bli mye høyere enn 16 000 milliarder kroner, ifølge rapporten.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.09.2019 10.54.22 Sist oppdatert: 27.09.2019 10.54.22