Slik illustrerer Verdensbanken kriseområdene. De røde områdene har alvorlig vannforurensning, mens der blåfargen dominerer er situasjonen bedre. Illustrasjon: World Bank

Usynlig vannkrise truer verdens helse og økonomiske vekst

E.coli-bakterier i vannet på Askøy skaper store overskrifter i Norge, men er bare en bitteliten del av en global vannkrise. Vannforurensning i de landene som er hardest rammet reduserer økonomisk vekst med en tredjedel, mener Verdensbanken i en fersk rapport.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 20.08.2019 22.59.18

En kombinasjon av bakterier, nitrogen i gjødsel og andre kjemikalier, salt og mikroplast suger oksygen ut av vann og gjør vann til gift for mennesker og økosystemer. Det skriver Verdensbanken i en ny rapport: Quality Unknown: The Invisible Water Crisis.

Verdensbanken har bygget opp verdens største database om vannkvalitet. Store områder av kloden, med store befolkningsgrupper, er nå i faresonen. Norge er derimot ikke i fare.

– Rent vann er en nøkkel for økonomisk vekst. Forverret vannkvalitet hemmer økonomisk vekst, forverrer helse, reduserer matproduksjon og øker fattigdommen i mange land, sier David Malpass, presidenten i Verdensbanken. Amerikaneren mener at land som handler rask for å løse vannforurensning vil ha bedre forutsetninger for å raskere oppnå bærekraftig vekst.

 

Mer mat versus helse?

Nitrogen, som brukes i stor skala i gjødsel, trekkes fram som den store synderen. Bruk av nitrogen som gjødsel har økt med mer enn 700 prosent siden 1960, og veksten har for det meste skjedd i Asia. Ofte havner mer enn halvparten av denne nitrogen i elver, innsjøer og i havet. Det kan også bli til nitrogenoksid i luften (som er 300 ganger farligere som drivhusgass enn CO2). Dersom små barn eksponeres for nitrater kan det føre til veksthemning og hjerneskader, ettersom kroppen ikke får i seg nok oksygen.

Rapporten påpeker at det blir en avveining mellom å bruke nitrogen-gjødsel som øker jordbruksproduksjon med flere prosent, og begrense bruken for å sikre en frisk befolkning.

«En konservativ tolkning av våre funn tyder på at de store subsidiene som brukes på gjødsel trolig fører til flere helseskader enn det som kan veies opp av fordelene det fører med seg i jordbruket,» heter det i rapporten.

 

Mister matjord

Økt saltinnhold i ferskvannskilder gjennom tørke, storm høyvann og stigende havnivå er blitt et økende problem, spesielt i land med store lavtliggende kyststriper som Bangladesh. Verdensbanken anslår at saltvann som trenger inn i jordbruksområder gjør at verden taper mat nok til å brødfø 170 millioner mennesker – hvert år. Mer salt i ferskvann er også et økende helseproblem som rammer gravide kvinner spesielt hardt.

Mikroplast et er annet økende problem som rapporten trekker fram. Mye av plasten tas med fra de store elvene og havner i havet. Rapporten påpeker at gjenbruk og resirkulering av plast ikke er nok til å løse problemet.

I dag havner 80 prosent av verdens kloakk ubehandlet i havet eller i elver. Dårlige sanitære forhold i fattige land fører til kolerautbrudd. Slike utbrudd dreper i gjennomsnitt mellom 21 000 og 143 000 mennesker hvert år.

 

Trenger handling

«Det er behov for handling», sier Verdensbanken. Det må bli politisk prioritert, og bli behandlet som en hastesak for å sikre offentlig helse, økonomien og økosystemer.

Overvåkingen av vannkvalitet må trappes opp. Nye regler må etableres og håndheves. Begrens bruk av gjødsel, beskytt skogområder og elver og invester i avløpsanlegg, mener Verdensbanken.

Statsminister Erna Solberg har bebudet en lansering av et eget bistandsprogram for hav og blå økonomi senere i høst. Programmet vil støtte kunnskapsoppbygging, institusjonsutvikling og kapasitetsbygging om havrelaterte temaer i utviklingsland.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.08.2019 22.59.18 Sist oppdatert: 20.08.2019 22.59.18