President Donalt Trump liker å fremstå som kull- og oljeindustriens fremste forsvarer. Foto: Leah Millis /NTB scanpix

USA ut av Paris-avtalen – Norge øker klimastøtten

USA har formelt startet prosessen med å trekke landet fra klimaavtalen. Dagen etter presidentvalget neste år skal utmeldingen være et faktum. Norge og andre givere har allerede måttet kompensere for bortfall av amerikansk klimabistand.

Av NTB og Jan Speed Sist oppdatert: 05.11.2019 08.30.46

 

Pompeo gjentok samtidig president Donald Trumps argument om at avtalen er urettferdig fordi den rammer USA hardere økonomisk enn andre land.

 

Må kompensere

Trump-administrasjonen har allerede holdt tilbake 2 milliarder dollar av de tre milliardene som president Obama hadde lovet til Det grønne klimafondet (GCF). Fondet er i ferd med å tømmes. På det siste møtet i oktober for å fylle GCF-kasssen ble 9,8 milliarder dollar lovet av 27 land. USA, Russland og Australia var ikke blant disse.

For å bøte på bortfallet av amerikanske penger har Norge sagt at de vil doble det norske bidraget til GCF til 800 millioner kroner per år i perioden 2020-2023. Flere andre land har også økt sine bidrag.

 

Opphever miljøtiltak

Trump har vært en iherdig motstander av klimaavtalen, også under valgkampen i 2016. Etter at han ble president, har han opphevet en rekke reguleringer som skulle beskytte miljøet og begrense den globale oppvarmingen. Han mener at reguleringene hemmer amerikansk næringsliv og gir andre land fordeler.

Parisavtalen ble inngått i desember 2015 og er signert av nesten alle verdens land. Den anses som et minimum av hva verden må gjøre for å unngå de mest katastrofale konsekvensene av global oppvarming.

Trump selv har uttrykt skepsis til menneskeskapte klimaendringer, og med sin motstand har han havnet på kollisjonskurs med både USAs allierte og viktige konkurrenter.

Men Pompeo mener det er USA som er mest realistisk.

– I internasjonale klimadiskusjoner vil vi fortsette å gi en realistisk og pragmatisk modell, støttet av resultater fra den virkelige verden, sa Pompeo og argumenterte for at «innovasjon og åpne markeder vil føre til større velstand, færre utslipp og sikrere energikilder».

 

Første mulighet

USA er det første landet som trekker seg fra Parisavtalen. Avtalen forbød land å trekke seg ut de tre første årene etter at den ble ratifisert 4. november 2016. Trump-administrasjonen brukte dermed den første mulige anledningen til å starte utmeldingsprosessen.

Trumps avgjørelse, som ble kunngjort i juni 2017, er blitt fordømt av eksperter, aktivister og politiske motstandere i USA, blant dem New Yorks borgermester Michael Bloomberg.

– Donald Trump er den verste presidenten i historien for klimaet vårt, for ren luft og rent vann, sier Michael Brune, leder for den amerikanske miljøorganisasjonen Sierra Club.

– Lenge etter at Trump har gått av, vil hans beslutning om å trekke USA fra Parisavtalen bli regnet som en historisk feil, føyer han til.

 

Delstater til søksmål

Omtrent samtidig som Pompeo kom med sin kunngjøring, ga statsadvokat Letitia James i New York og statsadvokat Xavier Becerra i California beskjed om at 16 delstater går til søksmål mot Trumps beslutning om å oppheve energisparende standarder for lyspærer.

De to liberale delstatene har flere ganger tidligere forsøkt å stanse Det hvite hus' avvikling av miljøregler ved å gå rettens vei.

Trump selv la mandag fram forslag som vil svekke to lover som ble innført av Obama-administrasjonen, og som skal sikre bedre håndtering av farlige tungmetaller og aske fra kullkraftverk, slik at de ikke havner i grunnvann og elver.

Andrew Wheeler, som nå leder miljødirektoratet EPA, sier at de nye forslagene vil fjerne de store byrdene er amerikanske kraftprodusenter er pålagt. Wheeler er tidligere lobbyist for kullindustrien og ble nominert til stillingen av Trump.

 

Kina og Frankrike: Beklagelig

Kina og Frankrike vil undertegne en erklæring om at Parisavtalen er irreversibel, samtidig som USA formelt er på vei ut av klimaavtalen.

Den franske presidenten Emmanuel Macron, som er på besøk i Kina, kom tirsdag med en kort kommentar til nyheten fra USA dagen før.

– Vi beklager dette, het det i uttalelsen fra Macrons administrasjon.

Presidenten mener også at USAs beslutning gjør miljøsamarbeidet mellom Frankrike og Kina enda viktigere. Macron og Kinas president Xi Jinping skal onsdag undertegne et dokument om klimaendringene som inneholder en erklæring om at Parisavtalen ikke kan reverseres.

Også myndighetene i Kina sier de beklager USAs beslutning, og at de håper USA kan begynne å vise mer ansvar.

– Vi mener klimaendringene er en felles utfordring som hele menneskeheten står overfor, sier Geng Shuang, talsmann for Kinas utenriksdepartement.

Om Parisavtalen

  • Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015. Den trådte formelt i kraft fredag 4. november 2016.
  • Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
  • Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
  • I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
  • 1. juni 2017 kunngjorde president Donald Trump at han trekker USA fra avtalen.
  • 4. november 2019 startet USA den formelle prosessen med å trekke seg fra avtalen. Tilbaketrekkingen trer i kraft etter ett år.

Kilder: UNFCCC, NTB

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.11.2019 08.30.46 Sist oppdatert: 05.11.2019 08.30.46