For åtte år siden startet Sandra Letio sin egen virksomhet, med bare 130 kroner i lomma. I dag er bedriften, som selger alt fra såpe til hudkremer, verdt over seks millioner kroner. Bedriften hennes gir samtidig inntekt til et tusentall bønder i nord-Uganda. 

Ugandisk entreprenørskap i verdensklasse

Uganda har store sosiale og økonomiske utfordringer. Men uganderne går på med krum nakke. Hver fjerde ugander eier eller er medeier i en bedrift. Sandra Letio startet med 130 kroner og har bygd opp en millionbedrift.

Av Sofi Lundin (tekst og foto), i Uganda. Sist oppdatert: 14.03.2019 11.41.59

I 2011 var Sandra Letio blakk og fortvilt. Hun var ferdig utdannet med en bachelor i vitenskap fra Makerere-universitetet, men møtte raskt det samme som mange andre unge ugandere: et arbeidsmarked nesten uten jobber for unge og nyutdannede.

Men Letio ga seg ikke. Med 15 dollar (ca 130 kroner) i lomma og en enkel oppskrift på såpe begynte hun livet som gründer.

Letio lagde såpe om nettene. Om dagen gikk hun fra dør til dør for å selge. Den første måneden tjente hun 20 dollar (rundt 170 kroner). Pengen brukte hun brukte til å kjøpe flere ingredienser.

Dette ble starten på firmaet Pelere Group, som i dag har 15 fast ansatte og mange deltidsansatte.

 

 

I 2017 var bedriften hennes verdt omlag 700 000 dollar (rundt seks millioner kroner) og idag selger de produkter til flere land i Afrika, deriblant Zambia, Kenya og Tanzania.

Pelere Group er i dag et firma som bidrar stort til sosial utvikling. I tillegg til såpe og rengjøringsprodukter lager de også Shea-smør. Produktene gir også inntekter til rundt 1000 bønder i Nord-Uganda.

 – Å bidra til sosial samfunnsutvikling er viktig for meg og nå som vi prøver å ekspandere videre vil vi også starte flere tiltak for å hjelpe de fattige bøndene i Nord-Uganda, sier Letio.

Den unge gründeren er blitt utnevnt til landets "ambassadør for unge gründere" og har inspirert mange til å starte eget firma.

– Min historie viser at du ikke trenger penger for å lykkes. Du trenger mot, ståpåvilje og en god strategi. Med de egenskapene kan alle ha innflytelse og gjøre en forskjell, sier hun.

Uganda har de siste årene vært høyt på listene over verdens mest gründervennlige land. I 2015 utnevnte Global Entrepreneurship Monitor (GEM) det øst-afrikanske landet til nummer 1 i verden hva det gjelder entreprenørskap.

28 prosent av befolkningen eier eller deleier av en bedrift, ifølge statistikk fra GEM.

Uganda topper ikke bare lister hva det gjelder entreprenørskap. En studie utført i 57 land verden rundt forteller at ugandiske kvinner er i verdenstoppen hva det gjelder entreprenørskap. En av tre bedrifter eies av kvinner, ifølge The 2018 Mastercard Index of Women’s Entrepreneurship.

 

Sosiale utfordringer skaper entreprenører

Tidlig om morgenen er det fullt på den lille markedsplassen. Barn i skoleuniform løper sikksakk mellom mødre som bærer store lass med sort kull fra marked til hjem. Noen eldre damer legger ferske grønnsaker på et bord. En yngre mann selger kontantkort ved siden av restauranter, skomakere og frisørsalonger som ligger på rekke og rad.

Her i området Kisugu, drøyt to kilometer fra Kampala sentrum, bor innbyggerne tett. På sidene langs de sugerørstynne smugene ligger småbedrifter på rekke og rad. Her har nesten enhver innbygger sin egen business.

Uganda entrprenør 8.jpg

Skomaker Naboth Dembe har høyere utdannelse som lærer og skomaker, men klarte aldri å leve på den lave lønnen som ansatt. For rundt ti år siden startet han egen bedrift med en startkapital på hundre dollar. I dag eier han to skomakerbedrifter og driver i tillegg en skomakerskole i hovedstaden Kampala.

Naboth Dembe driver en skomakerbutikk langs hovedveien i Kisugu. Han var tidligere ansatt i et firma, men på grunn av den ulevelige lønnen sa han opp jobben og begynte å pusse sko på gata.

Med hjelp av gode venner kom de første kundene raskt, og snart hadde han råd til å leie et lite lokale i området.

 – Jeg har høyere utdanning som både lærer og skomaker, men det hjelper ikke. Når du tjener under 100 dollar i måneden blir det tøft. Livet som vanlig ansatt er ulevelig hvis ikke du har en statlig jobb, sier han.

Det har gått ti år siden han startet eget, og i dag er han eier av to skomaker-butikker og driver i tillegg en liten skomakerskole. Som firmaeier står han friere enn som ansatt, men fortjenesten er fortsatt liten. Mangel på kapital gjør det vanskelig å ekspandere videre.

– Bankene krever nesten 25 prosent i rente, og du må ha garanti for beløpet du låner. Jeg fikk tilbud om å låne et større beløp fra en lånehai, men de ville ha tilbakebetaling allerede påfølgende måned. For små gründere uten egenkapital er mulighetene få, sier Dembe.

I området Kisugu deler de fleste bedriftseiere Dembe sin historie. Arbeidsledighet, lave lønninger og stor fattigdom er hovedgrunnene til at folk starter eget.

– Når vi leser studier som utnevner Uganda til verdens fremste entreprenørland, kan det lett mistolkes. Det er sant at hver tredje ugander driver eget, men de fleste bedrifter er små og uformelle. Bare to tredeler overlever de første to årene, sier Charles Ocici som er daglig leder i Enterprise Uganda - et rådgivningsfirma for gründere.

 

Bærekraftige investeringer - en ny trend

Til tross for at både myndighetene og internasjonale organisasjoner har jobbet med utviklingstiltak i  Uganda i en årrekke, forblir landet på listen over verdens minst utviklede nasjoner.

Antall mennesker som lever under fattigdomsgrensen har økt fra 19,7 prosent i 2013 til 21,4 prosent i 2017, ifølge flere kilder, deriblant Ugandas statistiske sentralbyrå.

Uganda har verdens yngste befolkning, etter Niger, og halvparten ugandere er under 15 år. Hvert år kommer 400 000 nyutdannede universitetsstudenter ut på arbeidsmarkedet og kampen om jobbene er brutal.

Enkelte steder i landet er rundt 80 prosent av ungdommer mellom 18 og 25 år arbeidsledige.

Disse utfordringene er ikke bare hovedgrunnen til at landet har så mange entreprenører. De siste årene fokuserer stadig flere på bærekraftige investeringer og sosialt entreprenørskap.

– Antallet sosiale entreprenører har flerdoblet seg de siste fem årene. Alt flere ser potensiale i verdiskapende bedrifter og satsningen på sosiale, miljø- og klimamessige utfordringer løfter samfunnet, sier Ocici.

Han sier det er særlig mange som investerer i fornybar energi og søppelhåndtering.

– Det er fortsatt mange millioner ugandere som lever uten strøm, og satsningen på solenergi har lyst opp hverdagen deres. Migrasjonen til byene setter press på miljøet og mange har gjort søppel til business, sier Ocici.

           

Jordbruksbusiness og kvinneløft

I utkanten av den vestugandiske byen Fort Portal vokser pasjonsfrukt på svære felt. En gruppe kvinner sitter i skyggen av et tre og får undervisning i dyrkingsmetoder og økonomi.

De er en del av jordbruksselskapet KadAfrica som gjør unge kvinner til jordbrukgründere. 

Initiativet ble født da ekteparet Eric og Rebecca Kaduru bestemte seg for å investere i Ugandas jordbrukssektor. Planen var fra begynnelsen en ren kommersiell bedrift, men snart endret de fokus.

– Vi så alle utfordringene bønder lever med. De mangler ressurser som kvalitetsfrø, gjødsel, markedsinformasjon og rettferdige priser. I dag er KadAfrica en kommersiell bedrift med fokus på verdiskapning og samfunnsutfordringer, sier deleier Eric Kaduru.

Rundt 80 prosent av den ugandiske befolkningen driver med jordbruk, og de aller fleste er småskalebønder som lever fra hånd til munn. Kvinner er ryggraden i landets landbrukssektor og utgjør 75 prosent av arbeidskraften. På bakgrunn av dette retter KadAfrica fokuset mot unge kvinner.

Via forskjellige opplæringsprogram får de kunnskap til å drive sin egen pasjonsfrukt-dyrking. De får i tillegg opplæring i blant annet økonomi, og de inviteres til et ferdig marked hvor de kan selge sine produkter. Så langt har over 2100 jenter og 10 000 av deres familiemedlemmer deltatt i programmet.

KadAfrica har skapt 41 fruktkooperativer og har tilgang til 135 hektar land hvor jenter blir tildelt sin egen del å dyrke på. Siden starten har de økt sin inntekt fra tre til 18 dollar i måneden.

 

Business vs bistand 

Men å drive business og samtidig jobbe for å skape bærekraftige endringer kan være utfordrende.

 – Vi visste fra begynnelsen at vi ikke ønsket å drive med bistand. Mange bistandsprosjekter mislykkes fordi befolkningen blir avhengig hjelpen. Et prosjekt kan bare bli bærekraftig dersom folkene du jobber med er i stand til å drive prosjektet videre på egen hånd. Den store utfordringen er å få folk til å innse at vi ikke er der for å gi ting gratis, sier Kaduru. 

Å endre gamle holdninger i samfunnet er en annen stor utfordring.

– Jordbruk blir ikke sett på som en business i Uganda, særlig ikke hvis du er kvinne. Det er kun sett på som en måte å overleve, og den tankegangen er vanskelig å endre, sier han.

Fra midten av 1980-tallet og frem til 2007 var Uganda preget av borgerkrig, og mange millioner ble avhengige av nødhjelp. Nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner strømmet til Nord-Uganda under kriseårene, og folket som opprinnelig levde av jordbruk ble avhengig bistand.

I disse kriseårene var mange hundre bistandsorgansasjoner registrert i byen Gulu i Nord-Uganda, ifølge Gulu District NGO Forum. Det finnes ingen tall på hvor mange bistandsorganisasjoner som er registrert i Uganda i dag, men det er langt færre enn for 20 år siden.

 – Bistandsorganisasjoner genererer farlig avhengighet og løser ingen langsiktige utfordringer. De hindrer folk fra å bli økonomisk uavhengige. Hvis vi lykkes å få småbedrifter til å vokse, kan vi se samfunns-entreprenørskap som et meget godt substitutt til bistand i fremtiden, mener daglig leder i Enterprise Uganda, Ocici.

 

Bygger ut støtteapparatet

De fleste gründere som Bistandsaktuelt snakker med opplever at tilgangen til kapital og støtte fra myndighetene er det vanskeligste i startfasen.

– Vi banket på utallige dører og fikk lite hjelp og mange nei fra både privatpersoner og finansinstitusjoner. Å vokse som ny firmaeier i Uganda er en lang og krevende prosess, sier deleier i jordbruksbedriften KadAfrica, Eric Kaduru. 

Men det finnes veier å gå for de som trenger kapital og ferdigheter. De ugandiske myndighetene har de siste ti årene satset stort på næringslivet og det er etablert flere støtteapparat til entreprenører.

Makerere University Business School Entrepreneurship Center gir veiledning, råd om investeringer og etablering. For unge gründere er det hjelp å få hos The Ugandan Government’s Youth Venture Capital Fund, som tilbyr lån opp til 25 millioner shilling (ca. 60 000 kroner) med 15 prosents rente.

Uganda Development Bank og Micro Finance Support Center er to finansinstitusjoner som tilbyr langsiktige lån med renter som er nær halvparten (rundt 14 prosent) av hva de kommersielle bankene tilbyr. Det er også flere private finansinstitusjoner som gir lån til lave renter.

Investeringsfondet Mango Fund er en av de. Fondet retter fokus mot sosiale entrenører og bærekraftige investeringer innen blant annet landbruksindustrien og helsesektoren.

– Den største hindringen for små firmaer i dag er tilgangen til kapital. Vi fokuserer på "The Missing Middle" - firmaer som er for små for å få banklån og for store for å kvalifisere til mikrokredittlån. Ved å bidra med gunstige lånebetingelser og veiledning over lenger tid bidrar vi til at flere overlever, sier Robinah Biribonwa, investeringsveileder i Mango Fund.

Bærekraftige investeringer og sosialt entreprenørskap er blitt alt mer populært i Uganda: En lærer fra jordbruksbedriften KadAfrica underviser en gruppe kvinner. Via forskjellige utdanningsprogrammer gjør de unge kvinner mellom 14-20 år (som ikke har klart å fullføre grunnskolen) til jordbruksentreprenører.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.03.2019 11.41.59 Sist oppdatert: 14.03.2019 11.41.59