Organisasjoner som jobber for menneskerettigheter i Tanzania frykter at en rekke nye lover vil kunne brukes av president John Magufuli til å begrense ytringsfriheten i landet. Illustrasjon: GADO

Tanzania: Kirkens Nødhjelp bekymret for økende kontrollregime

Nye lover i Tanzania øker myndighetenes kontroll over sivilsamfunnsorganisasjoner. Kirkens Nødhjelp er bekymret for hvordan de nye lovene kan bli tolket og håndhevet.

Av Kizito Makoye, i Dar es Salaam og Jan Speed Sist oppdatert: 30.07.2019 12.01.18

Myndighetene i Tanzania har fremmet flere lovendringer som berører sivilsamfunnet, bedrifter og turisme.

Endringene gjelder blant annet loven om ikke-statlige organisasjoner. Med de nye lovene vil det bli enklere for myndighetene på vilkårlig måte å evaluere, etterforske og stanse veldedige projekter.

De nye lovendringene har blitt sterkt kritisert. Opposisjonens parlamentsmedlemmer, menneskerettighetsgrupper, medier, ikke-statlige organisasjoner og juridiske eksperter mener at endringene vil krenke menneskerettighetene i landet. Dette skjer i en tid hvor president John Magufulis regjering har blitt kraftig kritisert for å motarbeide demokrati og ytringsfrihet.

 

KN: – Verst for små aktører

– Foreløpig har endringene i NGO-loven ikke hatt en negativ effekt på Kirkens Nødhjelps arbeid i Tanzania. Vi er en stor og profesjonell organisasjon med kapasitet til å håndtere det økende byråkratiet lovene vil medføre. Situasjonen kan antakelig bli verre for små lokale ikke-statlige organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner, sier Johan Hindahl, fungerende utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp til Bistandsaktuelt.

Han viser til at KN jobber gjennom lokale trosbaserte organisasjoner som, i følge ham, er "dypt respektert av både folket og myndighetene".

Hindahl understreker at Kirkens Nødhjelp støtter intensjonen til myndighetene i Tanzania om å bedre koordineringen av organisasjonenes og partnernes arbeid med myndighetene på alle nivåer i samfunnet.

– Utviklingsutfordringene i Tanzania er store, og det er behov for at alle gode krefter samarbeider for å få slutt på fattigdom og urettferdighet i samfunnet, sier Hindahl.

NGO-loven fra 2018 krever at alle nye prosjekter og kontrakter må godkjennes av regjeringen, og at disse skal bidra til regjeringens prioriteringer.

– Så lenge arbeidet er rettet mot sosiale tjenester som helse, utdanning, og vann er dette uproblematisk. Men arbeid med mindre «populære» temaer som menneskerettigheter, LGBTI og familieplanlegging vil bli vanskeligere. De store kravene til administrasjon og rapportering vil gjøre arbeidet vanskeligere – særlig for små lokale organisasjoner. Endringene i NGO-loven kommer i tillegg til andre lover som synes å ha til hensikt å innskrenke ytringsfriheten, sier Hindahl.

 

Hindrer ytringsfrihet

Andre lokale og internasjonale observatører mener at de nye lovforslagene i stor grad hindrer menneskers rett til ytringsfrihet og deltakelse på fredelige møter, mens sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med menneskerettigheter, demokrati og kjønnslikhet, blir mer utsatt.

– Det er forferdelig at parlamentsmedlemmene har sviktet menneskene de representerer, gjennom en forhastet godkjennelse av loven. Den vil bidra til ytterligere brudd på menneskerettighetene i landet, sier Sarah Jackson, Amnesty Internationals underdirektør for Øst-Afrika, Afrikas Horn og området ved de store innsjøene.

I et forsøk på å styre den politisk besværlige ikke-statlige sektoren har myndighetene i flere afrikanske land innført strengere lover for å hindre ikke-statlige organisasjoners tilgang til utenlandsk finansiering. Den offisielle begrunnelsen har vært å «begrense utenlandsk innblanding» i nasjonale saker.

 

Økonomiske problemer

Tanzanias myndigheter hevder at lovforslaget skal gjøre det enklere å definere tydelige roller for bedrifter og ikke-statlige organisasjoner, samt tette store juridiske hull som har ført til en utbredelse av «falske» ikke-statlige organisasjoner.

– Mange ikke-statlige organisasjoner prøver å få legitimitet ved å påstå at de har grasrotstøtte, uten at det nødvendigvis stemmer. Dersom de samtidig er avhengig av ekstern finansiering, blir de politisk sårbare, sier Onesmo Ole Ngurumwa, nasjonal koordinator i Human Rights Defenders Coalition.

Ifølge Ngurumwa vil de nye lovendringene føre til økonomiske problemer for de fleste ikke-statlige organisasjoner.

Siden 2016 har Tanzania forsøkt å stanse flere kampanjer som har hatt finansiering fra utlandet. Dette har blant annet rammet hiv/aidsprogrammer for homofile.

 

Vanskeligere å filme

Tanzania har en raskt stigende turistsektor – turisme utgjør 15 prosent av landets bruttonasjonalprodukt – og en markedsføringskampanje for å tiltrekke seg internasjonal filmproduksjon. Likevel har parlamentet også gjort endringer i film- og manuskriptloven som kan skade begge disse industriene.

Lovene gjør det ulovlig for utenlandske filmskapere å ta materialet med ut av landet uten å få myndighetenes publiseringstillatelse. Det forutsetter at de presenterer alt råmateriale og alle bilder til myndighetene - samt oppgi hvor de har filmet.

– Jeg mener at myndighetene innfører unødvendige restriksjoner. De forstår ikke at de går glipp av inntekter, sier Ngurumwa.

 

Må publisere regnskaper

Den nye bedriftsloven gjør det mulig å fjerne enhver organisasjon på bakgrunn av udefinerte og vage årsaker som «terrorfinansiering» eller «virksomhet som står i motsetning til bedriftens mål».

Det nye lovforslaget krever at samfunnsbaserte selvhjelpsgrupper må publisere årlige regnskapsrapporter i mediene, noe som vil medføre en merkostnad som kritikere hevder vil ta knekken på små grasrotorganisasjoner.

– Ingen vil klare seg under disse strenge forholdene. De nye reglene vil til syvende og sist ta knekken på sivilsamfunnsorganisasjoner som oss, sier Anna Henga, direktør i The Legal and Human Rights Center (LHRC).

– Organisasjonen vår vil sannsynligvis bli forbudt fordi den ikke lenger følger loven. I tillegg vil friheten til rettighetsgrupper bli begrenset gjennom denne loven.

I fjor uttrykte Verdensbanken bekymring for endringene i statistikkloven. Det slo fast at bare offentlig godkjent statistikk kunne offentliggjøres. Verdensbanken har støttet Tanzania i utviklingen av et nasjonalt statistikksystem som på en effektiv måte gir pålitelig statistikk. Men tallene kan ikke brukes dersom myndighetene mener de gir et «feilaktig bilde» av landet.

De nye reglene vil til syvende og sist ta knekken på sivile samfunnsorganisasjoner som oss, sier Anna Henga, direktør i The Legal and Human Rights Center (LHRC).

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.07.2019 12.01.18 Sist oppdatert: 30.07.2019 12.01.18