Hauwa Liman var på jobb for ICRC i Nigeria da Boko Haram kom til byen Rann. Hun og 125 andre hjelpearbeidere ble drept på jobb i fjor. Foto: Privat / Reuters / NTB scanpix

Hauwa ble 24 år – drept på jobb for Røde Kors

Hauwa Liman og en jordmorkollega fra Røde Kors ble kidnappet av Boko Haram, og senere drept. Drapene i nordøstre Nigeria føyer seg inn i den svært dystre statistikken over angrep mot hjelpearbeidere i 2018. Også i fjor ble lokalt ansatte hardest rammet.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 24.06.2019 15.07.30

126 hjelpearbeidere ble drept, 143 skadet og 130 kidnappet i 221 ulike angrep i 2018. Også i fjor var det farligst å drive nødhjelpsarbeid i kriserammede Sør-Sudan, ifølge årets Aid Worker Security Report som ble presentert i dag.

– Sør-Sudan er ekstremt voldelig, der sivile ofte er mål for grusomhetene. Heller ikke bistandsarbeidere er immune mot de rådende forholdene i en konflikt, sier Abby Stoddard fra den New York-baserte tenketanken Humanitarian Outcomes.

Hun en av forfatterne bak årets rapport og forklarer at – i tillegg Sør-Sudan – ble flest hjelpearbeidere utsatt for angrep i Syria, Afghanistan, DR Kongo og Den sentralafrikanske republikk i fjor.

Bare i nordøstre Nigeria, der sykepleieren Hauwa Liman og hennes ICRC-kollega ble kidnappet, ble tre andre lokalt ansatte bistandsarbeidere drept i mars i fjor. Boko Haram har sendt millioner på flukt det siste tiåret, og FN har omtalt situasjonen i områdene rundt Tsjadsjøen som en av klodens mest krevende humanitære kriser.

Ifølge al-Jazeera, viser et videopptak at Liman ble bundet på hendene før hun ble henrettet. I en uttalelse fra terrorgruppa heter det at de to hjelpearbeiderne ble drept fordi «de hadde forlatt Islam» og «fordi de jobbet før Røde Kors».

24-åringen satt på kne, ikledd en hvit hijab påsydd et kors, da hun ble skutt.

 

Kutter hjørner i sikkerhetsarbeidet

Lokalt ansatte hjelpearbeidere rammes fortsatt hardest ifølge Humanitarian Outcomes. Dette er, ifølge rapportforfatterne, en klar indikasjon på at humanitær tilgang er svært begrenset i høyrisiko-områder og at internasjonale organisasjoner i økende grad er avhengige av nasjonale partnere for å få frem hjelp.

– Dersom nasjonale partnerorganisasjoner går i frontlinjen i nødhjelpsarbeidet er det ekstremt viktig at de har ressurser for å forebygge risiko. Om de store internasjonale organisasjonene ikke sørger for det, er det uetisk. De fleste har strenge krav og god oppfølging når det handler om økonomi, men mange har ikke de samme kontrollrutinene når det gjelder sikkerhet for sine lokale partnerorganisasjoner, sier Stoddard på telefon fra New York.

Hun mener lokale organisasjoner ofte går inn i krevende områder uten tilstrekkelige ressurser.

– Og de tar ofte snarveier når det kommer til sikkerhet for sine ansatte. Derfor må giverne i enda større grad kreve at det foreligger planer, ressurser og forsikringer før de iverksetter nødhjelpsarbeid, sier Stoddard.

Ifølge teamet bak årets Aid Worker Security Report har det ikke vært en dramatisk økning i antall angrep mot hjelpearbeidere det siste tiåret, men det har likevel vært en negativ trend da det var 313 ofre i 2017 mot nær 400 i 2018. Dette til tross for at det – i de aller fleste kriseområder – ikke er flere hjelpearbeidere enn før.

– Humanitære aktører tar som hovedregel sikkerhet på alvor, men denne rapporten er viktig for å unngå at vi venner oss til at hundrevis av hjelpearbeidere dør hvert eneste år. Årets tall er en påminnelse om at politikere ikke klarer å løse konflikter – og at et uakseptabelt høyt antall drepte og sårede sivile og hjelpearbeidere er i ferd med å bli normalen. Vi ønsker å lage støy rundt dette, men håper også at rapporten vil være nyttig rent praktisk, slik at organisasjonene kan fortsette å gjøre det viktige arbeidet som må gjøres.

 

Seksuell vold underrapportert

Årets rapport retter søkelyset mot seksuell vold og de ulike risikoene kvinnelige og mannlige hjelpearbeidere står overfor:

«Aid Worker Security Database har alltid sporet voldtekt og voldelige seksuelle overgrep som en egen kategori, men vi har ikke studert problemet innadgående før. Årsaken er mangelen på pålitelige data som kan gi et empirisk grunnlag for analyse», heter det i rapporten.

Stoddard ønsker å øke bevisstheten om et tema fullt av stigma.

– Seksuell vold rammer minst åtte prosent av kvinnelige ofre. Det er noe vi har vært bekymret for lenge. Mange vil ikke si at dette skjer på grunn av kulturelt stigma. Vi vet at det er et under-rapportert problem og mistenker at tallene skal være høyere enn de som vises i rapporter. Dette er et vanskelig tema, men Metoo har åpnet diskusjonen – også for bistandsbransjen.

Hun påpeker at seksuelle overgrep ikke bare er en trussel hjelpearbeidere opplever «utenfra», men at det også kan skje fra andre innad i bistandsmiljøet.

– Vårt håp er at vi kan bidra til å stresse organisasjonene til å rapportere mer og bedre på denne tematikken, slik at alle som jobber i en organisasjon kan bidra til å forhindre seksuell vold og trakassering. I kulturer der dette får lov til å skje uten alvorlige konsekvenser, er risikoen alltid høyere. Den eneste måten å forhindre overgrep på er ved å belyse tematikken.

  • Les hele Aid Worker Security Report 2019 her.

 

Dette er en påminnelse om at et uakseptabelt høyt antall drepte og sårede sivile og hjelpearbeidere er i ferd med å bli normalen

Abby Stoddard, fra tenketanken Humanitarian Outcomes

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.06.2019 15.07.30 Sist oppdatert: 24.06.2019 15.07.30