© Rogan Ward 2017

Tidligere president Jacob Zuma anklages for omfattende korrupsjon. Hittil har hans forsvarere klart å trenere rettssaken. Mange frykter at han har brukt tiden til å sørge for at bevis har forsvunnet. Foto: NTB scanpix

Sør-Afrika: Stadig mer korrupsjon fra Zuma-tiden graves fram

Hva skjer når en stat blir «tatt til fange» av korrupte politikere og griske forretningsmenn? Og hvordan kan det skje? Sør-Afrika forsøker nå å finne svar. Skadene er store og vedvarende.

Av Jan Speed, i Sør-Afrika Sist oppdatert: 02.04.2019 09.44.55

Åtte år med korrupsjon på øverste nivå under president Jacob Zuma har kostet Sør-Afrika nærmere 1000 milliarder kroner. Etter at Zuma ble tvunget til å gå av i februar i fjor, har landet begynt å granske det som kalles «State Capture».

I løpet av Zuma-årene ble korrupsjon forankret i statlige institusjoner som ble «melket» av politikere og forretningsfolk.

Foruten penger som ble stjålet fra statsselskapene, forsvant store midler til mellommenn og internasjonale konsulenter. Landets økonomi stupte. Den økonomiske veksten ble svekket og stagnerte. Verdiene av aksjene på Johannesburg-børsen ble nesten halvert. Det ble dyrere for Sør-Afrika å låne penger på det internasjonale markedet. Titusener av jobber forsvant, og internasjonale investorer var ikke lenger spesielt interessert i å plassere sine penger i Sør-Afrika. Skatt ble ikke innkrevd. Tallene er hentet fram av landets tidligere finansminister, som nå er statsråd for statseide selskaper.

 

Statskupp av de korrupte

For to år siden kalte en gruppe akademikere det som hadde skjedd for «et stille statskupp», utført av det de omtaler som en «skyggestat» eller en «parallell stat».

– Jeg tror ikke Zuma kom til makten med en plan om å overta staten. I første omgang ønsket han nok å kontrollere politiet og påtalemakten for å hindre at han selv havnet i fengsel. Men etter at han først hadde inntatt presidentkontoret oppdaget han mulighetene for egne forretninger, sier David Lewis, lederen for Corruption Watch (tilsvarende Transparency International). Zuma hadde inntil da vært under etterforskning for sin rolle i store våpenkjøp.

– Det eneste Zuma måtte gjøre var å sikre at sentrale institusjoner forble svake. Han var flink til å utnytte mulighetene i presidentembetet til å utnevne personer til nøkkelstillinger.

For å sikre kontroll over staten sørget Zuma og hans allierte samtidig å få kontroll over det sørafrikanske politiet og sikkerhetstjenestene. Målet for kretsen rundt daværende president Jacob Zuma ble etterhvert å sikre seg kontroll over skattevesenet, statens innkjøpskontor, det statlige fondet for pensjonsinvesteringer (som er den nest største investoren på Johannesburg-børsen), ulike statseide selskaper som elektrisitetsverket og jernbanen og til slutt landets finansdepartement.

Kringkastingen, flyselskapet South African Airways, kraftselskapet Eskom og flere andre statseide selskapene er nå på konkursens rand.

 

 

Hvordan kunne dette skje?

En kommisjon ledet av dommer og visehøyesterettsjustitiarius Raymond Zondo har i flere måneder spurt og gravd i avtaler og forbindelsen til kretsene rundt tidligere president Jacob Zuma. En annen kommisjon har gransket skattevesenet, mens en tredje ser på virksomheten til det statlige pensjonsfondet Public Investment Corporation. Disse har holdt åpne og offentlige høringer.

En fjerde kommisjon har tatt for seg Statens sikkerhetstjeneste (State Security Agency – SSA). De jobbet i det stille, men offentliggjorde en rapport i begynnelsen av mars. De stilte spørsmålet «Hva i all verden gikk galt?»

 

– Misbrukte sikkerhetstjenestene

«Det er har vært en alvorlig politisering og kamp mellom fløyer i etterretningstjenestene gjennom det siste tiåret, og lenger. Dette har utgangspunkt i ulike fløyer i regjeringspartiet og har vært i strid med grunnloven... etterretningstjenestene er blitt en privat ressurs for å tjene de politiske og personlige interessere til bestemte individer,» skriver kommisjonen.

Agenter har sikret seg penger ulovlig. Da 17 millioner rand ble stjålet fra et pengeskap inne på sikkerhetstjenestens område ble de ansvarlige filmet av overvåkingskameraer. Men ingen ble straffet, og sjefen for alvorlig kriminalitet tok ikke etterforskningen videre, heter det i rapporten.

Det første Zuma gjorde da han overtok makten var å avvikle spesialenheten i politiet, Scorpions. Dette gjorde han med regjeringspartiets godkjennelse. Spesialenheten hadde tidligere gransket bestikkelser som Zuma hadde tatt imot via mellommenn i forbindelse med en stor våpenavtale. Saken mot Zuma ble henlagt.

Tidlig i Zumas maktperiode lagde etterretningstjenestene en rapport om at de indiske forretningsbrødrene Gupta hadde sikret seg  økende innflytelse over familiemedlemmene til sentrale regjeringsmedlemmer, inkludert presidenten. Etterretningssjefene mente dette utgjorde en trussel mot nasjonal sikkerhet. Rapporten ble lagt i en skuff og de kritiske etterretningssjefene ble skiftet ut og de to tjenestene ble slått sammen til State Security Agency.  Der måtte ansatte ikke bare sverge troskap til grunnloven, men også til presidenten – det var nytt.

 

Ulovlige operasjoner

Det ble også opprettet en egen enhet for «Spesielle operasjoner», ledet av en Zuma-alliert (som fortsatt er sentralt plassert i staten). Personen hadde forlatt sin tidligere jobb etter anklager om korrupsjon. Han kjente presidenten fra frigjøringskampen forut for 1990, da han var med i ANCs sikkerhetstjeneste.

Granskningskommisjonen fant ut at enheten «tjente de politiske interessene» til presidenten og foretok etterretningsoperasjoner som var i strid med grunnloven og klart ulovlige.

  • Personer i kretsen rundt presidenten fikk livvakter i strid med loven.
  • Agenter infiltrerte ulike medier for å motvirke dårlig PR for landet, presidenten og sikkerhetstjenesten.
  • Fagforeninger som var kritiske til Zuma ble satt under overvåking, og sikkerhetstjenesten forsøkte å etablere en fagforening, Workers Association Union, for å undergrave radikale fagforeninger i platinagruvene.
  • Sikkerhetsagentene forsøkte også å påvirke studentprotestene som hadde slagordet #FeesMustFall der studentene krevde gratis høyere utdanning.
  • De hindret samtidig arbeidet til politiske motstandere i ANC som ikke ville at Zumas tidligere kone (og hans alliert) skulle overta som partileder. Flere statsråder ble overvåket.
  • Zuma, som har fem koner, stolte heller ikke på konene nummer to og tre. De ble overvåket.
  • Etterretningstjenesten overvåket og infiltrerte sivilsamfunnsorganisasjoner som South Africa First, Right to Know, SAVESA, CASAC og Greenpeace.

«Enheten "Spesielle operasjoner" ble et parallelt etterretningsorgan som fremmet de personlige interessene til Zuma og hans fløy i ANC,» heter det i den kritiske granskningsrapporten.

Dette mener de bidro til at «staten kunne tas til fange» av en korrupt gruppe med forgreninger fra Zuma ut til flere provinsledere i ANC og til korrupte forretningsmenn og kriminelle.

Da granskningskommisjonens rapport ble offentliggjort i mars svarte Zuma med en truende tweet.  Han anklaget to av kommisjonens medlemmer for å være «kjente apartheid-spioner» og avsluttet: «Jeg håper de ikke åpner en boks med ormer som de senere kommer til å angre på».

 

Korrupte forbindelser

Mye av det som kalles «state capture» har fokusert på de tette båndene med tre indiske forretningsbrødre med etternavnet Gupta. Zuma-familien hadde aksjer i deres selskaper, og Guptaene fikk en rekke offentlige kontrakter til overpris. De fikk påvirke hvem som skulle få bestemte jobber i regjeringen.

Men de nye granskningene til dommer Zondo avslører stadig flere tvilsomme forbindelser.

En overdådig bursdagskake til presidenten. En flott eiendom til en høytstående embetsmann. Penger og gaver til parlamentsmedlemmer, embetsmenn og statsråder. Støtte til regjeringspartiet ANCs valgkamper. Dette var en del av virksomheten til management selskapet Bosasa (nå kalt African Global Operations). 

Bosasas tidligere finansdirektør Andries van Tonder fortalte kommisjonen at han hentet ut mellom 4 og 6 millioner rand fra pengeskapet til Bosasa hver måned for å betale bestikkelser til politikere og embetsmenn. De investerte samtidig i prosjekter som kunne være politisk nyttige – blant annet i et prosjekt drevet av sønnen til nåværende president Cyril Ramaphosa.

Allerede i 2009 lagte spesialetterforskningsenheten Spesial Investigating Unit en rapport om Bosasas brukt av bestikkelser og omgåelse av anbudsregler. De ble overlevert landets riksadvokat. Men ingenting skjedde så lenge Zuma hadde makten.

 

Gikk for langt

Med nok en regjeringsomrokering i mars 2017 trodde Zuma og hans venner at de hadde lykkes med sitt prosjekt om å overta de viktigste delene av staten.

En velansett finansminister ble erstattet av Zuma-vennen Malusi Gigaba. Dette ble gjort uten at regjeringspartiet ANCs sentrale organer hadde godkjent planene. Kort tid etter ble en annen partner, Brian Molefe, gjeninnsatt som sjef for det statlige elektrisitetsverket Eskom. Dette var også mot ANCs ønsker. Da begynte motstanden mot Zuma å øke betraktelig innad og utenfor regjeringspartiet.

Allerede året i forveien hadde en modig offentlig ombudskvinne, Thuli Madonsela, dokumentert omfattende bruk av bestikkelser og korrupsjon i offentlige etater og statseide selskaper. Hun hadde også påpekt at president Zumas bruk av offentlige midler til å oppgradere sin private eiendom i Nkandla med svømmebasseng, flere bygninger og innhegning for kveg, var ulovlig.

Mobiliseringen i sivilsamfunnet, i mediene, næringslivet og i deler av ANC førte til at Zuma måtte trekke seg i februar 2018. Likevel sitter fortsatt hans folk sentralt i en rekke etater, og de har flertall i ANCs styringskomite.

Den nye presidenten, Cyril Ramaphosa, har utnevnt en ny riksadvokat for å lede påtalemakten. Det er fortsatt uklart hvor mange av de mange korrupte politikere og forretningsfolkene vil havne i retten. Noe er på gang:

  • Zuma er igjen siktet for korrupsjons i forbindelse med våpenkjøp på slutten av 1990-årene.
  • Flere ledere fra Bosasa/African Global Operations er arrestert og siktet.
  • Gupta-brødrene har flyktet til sine palasser i Dubai – og har ikke lenger bankkontoer i Sør-Afrika.
  • Flere av ANC-lederne som er mistenkt for korrupsjon står fortsatt på valglistene til partiet foran valget 8. mai.
  • Skattevesenet SARS har fått en ny ledelse som igjen har begynt å granske de med mistenkelige inntekter der det ikke er betalt skatt.

 

 

Hovedaktørene:

Dommer Raymond Zondo – gransker hvordan staten ble «tatt til fange» av korrupte elementer.

Jacob Zuma – tidligere president, siktet for korrupsjon.

Bosasa/African Global Operations – selskap som betalte bestikkelser til embetsmenn og politikere.

Atul, Rajesh «Tony» og Ajay Gupta – indiske forretningsmenn som sikret seg gode kontrakter med statseide selskaper og ansatte blant annet sønnen til Zuma. Mistenkt for hvitvasking av penger og ulovlig utførsel av store pengesummer.

Dommer Raymond Zondo gransker nå hvordan kretsen rundt tidligere president Jacob Zondo tok "staten til fange", og den omfattende korrupsjonskulturen som utviklet seg. Foto: NTB scanpix

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.04.2019 09.44.55 Sist oppdatert: 02.04.2019 09.44.55