"Koalisjonen av fattige", en samling sivilsamfunnsorganisjoner, sørget for at trafikken stoppet og butikker holdt stengt i byen Durbans handlegate da de protestert på FNs menneskerettighetsdag. De krevde «menneskerettigheter for alle». Foto: Jan Speed

Sør-Afrika: Protest mot urett på verdens menneskerettighetsdag

Jordløse og fattige lammet sentrum av millionbyen Durban på FNs menneskerettighetsdag torsdag. – Fjern de korrupte politikerne, krevde tusener av migrantarbeidere, jordløse, markedskvinner og husokkupanter.

Av Jan Speed, i Sør-Afrika Sist oppdatert: 21.03.2019 16.36.40

FNs menneskerettighetsdag 21. mars har sitt utspring i Sør-Afrika. Det markerer dagen i 1960 da politiet i det tidligere raseskille-regimet åpnet ild mot ikke-voldelige demonstranter ved byen Sharpeville. Etter at landet vant frie valg i 1994 og fikk en demokratisk grunnlov har dagen blitt feiret.

– Menneskerettigheter dreier seg om verdighet. Vi har rettigheter på papiret, men har problemer med å feire, sier Ben Madokwe i organisasjonen Active Citizens Movement.

 

Fattige mobiliserer

En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har gått sammen i Durban om å kreve «rettigheter for alle». De kaller seg «Koalisjon av fattige».

– Vi kan ikke feire menneskerettighetsdagen når vi ikke har tilgang til husly eller jobber. Det kreves riktig partitilknytning for å få tilgang til en bolig. Det er vanskelig å feire denne dagen når du ser at noen blir bare rikere og rike, mens du forblir fattig, sier Madokwe.

– Det er viktig at sivilsamfunnsorganisasjoner stiller politikerne til ansvar. Vi vil ha slutt på korrupsjonen, sier han.

Foran i demonstrasjonstoget løp mennene fra de store hospitsene som ligger i de fattige forstedene. Her bor ofte fattige menn og kvinner fra landsbygda som forsøker å finne seg jobb i storbyen. De sosiale forholdene er elendige og kriminaliteten stor. 

På vei nedover byens største handlegate stoppet de opp fra tid til annen for å rope ut slagord og vise tradisjonell krigsdans.

Litt lenger bak småløp representanter for jordløse lokalsamfunn. Folk som har okkupert boligblokker eller leier noen kvadratmeter i en høyblokk, og  som driver gatesalg. Deres kampsanger og slagord med opphav i kampen mot apartheid runget mellom høyhusene. 

– Fattige har ikke rettigheter når de ikke får boliger. Våre aktivister blir drept, og de skyldige blir ikke straffet. Det er noen som har rettigheter i dette landet, men ikke alle, sier George Bonono, i de jordløses organisasjon, Abahlali baseMjondolo. De støttes av blant andre Norsk Folkehjelp.

 

Stoler ikke på politikere

De fattiges organisasjoner har ingen tillit til noen av de politiske partiene. De ville ikke ha noen av partiene representert i toget.

– For å være med i de politiske partiene må du være villig til å fare med løgn. Jeg vet ikke om de klarer å reformere seg selv, sier Madokwe, som tidligere var studentleder med tilknytning til ANC.

I slutten av april markerer Sør-Afrika 25 år siden svarte fikk stemmerett og Nelson Mandela ble landets første demokratisk valgte president. Men de fattige kaller det likevel «Unfreedom day».

– Vi ser ingen grunn til å feire frihet, når det fortsatt er millioner som lever uten rettigheter og menneskeverd, sier S’bu Zikode, en sivilsamfunnsleder.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.03.2019 16.36.40 Sist oppdatert: 21.03.2019 16.36.40