- Jeg gikk inn i ferie med en blandet følelse av uro. Selv om vi har vunnet en masse seire det siste året, viser det store bildet at regnskogen forsvinner så alt for fort, sier Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet. Det er blitt mye tog i sommer, med krim i baggen. Foto: privat

Farlige tider for regnskogens voktere

Regnskogfondet jobber i motbakke i et Brasil hvor alle vernebestemmelser kan bli borte. Både Amazonas og de som kjemper for skogen lever i fare, forteller Øyvind Eggen.

Av Margrethe Gustavsen Sist oppdatert: 31.07.2019 08.16.46

– Jeg var i Brasil siste uke før ferien, og merket den dystre stemningen. Folk er virkelig redde. Alt de har jobbet for og fått til er truet, og mange frykter for sin egen sikkerhet, sier Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet.

Konsekvensene av styreskiftet i Brasil har sendt sjokkbølger gjennom det brasilianske samfunnet siden valget i fjor. Ikke minst merkes det hos de som jobber for regnskogen i Amazonas. I flere tilfeller, på kroppen. Senest 23. juli ble en amazonasaktivist myrdet. FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet knytter drapet  til det president Bolsonaros gruvedriftspolitikk.

– Bare å snakke om urbefolkningens rett til skog er problematisk under dagens regjering, og det kan være farlig. Det blir drept folk flere ganger i uka i kampen om skogen, og flere i Brasil enn andre steder. Det er bare Colombia som er tilnærmet like farlig nå, sier Eggen.

 

Alt i spill i Brasil

Med tilspissingen av konflikten står alt Regnskogfondet og andre har oppnådd hittil, i fare for å bli fullstendig reversert av de nye makthaverne. Skogen og alle som er avhengige av den går en svært usikker tid i møte.

– Det siste året har vært preget av at alt har snudd i Brasil. Årene i forkant så vi en god utvikling, og vi kunne feire at arealer tilsvarende flere ganger Danmark fikk styrket vern. Men så kom Bolsonaro, og stemningen snudde helt. Vern har begrenset verdi når myndigheter ikke ønsker det, og tar lett på lover og regler. I et land der vi har oppnådd store seire i snart 30 år, er nå alt truet, påpeker Eggen.

Og det er sterke krefter og store penger som står bak presidentens linje.

– Avskogingen i Brasil drives fram av agrobusiness. Regnskogen ryddes for å dyrke jord, selv om eksisterende landbruksarealer er veldig dårlig utnyttet. Men det er billigere å rydde ny regnskog enn å forvalte den jorda man har på en fornuftig måte, sier Eggen.

Imidlertid har forskere de siste fire-fem årene forstått noe de som bor i skogen har vært klar over lenge, at bøndene er helt avhengige av skogen de fjerner stadig mer av.

– Landbruksindustrien skjærer over greinen de sitter på. Regnskog lager nemlig sitt eget regn, og sikrer vann til jordbruket i resten av Brasil. Vi kaller det «Amazonaseffekten». Forsvinner Amazonas, bryter landbruksindustrien sammen i resten av Brasil. Noen forskere tror at store deler av Sør-Amerika kan bli ørken, forklarer Eggen.

 

Retten til skogen

Kampen for regnskogen er en kamp om hvem som har eierskapet til naturressursene. Den står mellom store selskaper og urbefolkningen i Amazonas, som er avhengige av skogen for å kunne fortsette å leve på den måten forfedrene deres har gjort i århundrer. De er Regnskogsfondet og andre verneres allierte og førstelinje.

– Dette arbeidet er i aller høyeste grad et utviklings- og rettighetsarbeid. Regnskogen er et fellesgode, men all erfaring viser at den mest effektive måten å bevare den på er at de som bor i skogen får retten til og ansvaret for den. Lokalt rettighetsarbeid er globalt redningsarbeid, sier Eggen.

Behovet for å støtte urbefolkningen er stort. Folket som bor i regnskogen balanserer på en knivsegg.

– Det er en kamp på liv og død for de som bor der. Hvis de ikke gjør noe, mister de livsgrunnlaget, og gjør de for mye motstand får de trøbbel og kan bli drept, utdyper Eggen.

 

Lyspunkter i Afrika og Sør-Øst-Asia

På tross av den skumle utviklingen i Brasil opplever Eggen at regnskogene i resten av verden går bedre tider i møte.

Flere land tar viktige grep som kan snu utviklingen. Indonesia har vært en versting, men her det nå en større erkjennelse av regnskogens betydning for klimaet, og avskogingen går saktere.

De fleste regnskogland uttrykker vilje til å bevare regnskogen. Problemet er implementering, og at regnskogbevaring kommer i konflikt med andre interesser.

– Klarer man å omgjøre viljen til praktisk handling, kan mye skje de neste årene, sier Eggen.

Han mener det er små framskritt over hele verden, så selv om avskogingen fortsatt er massiv, er det ikke vanskelig å være optimist på jobben.

– Ingen seriøse bedrifter ønsker å ødelegge regnskog. Og mange av dem begynner i økende grad å forstå sin rolle i det, også de indirekte bidragene til avskoging. Alt i alt tror jeg blir det mindre avskoging i årene som kommer i de fleste regnskogsland, bortsett fra i Brasil, sier Eggen.

 

Sommerpraten

I «sommerpraten» spør Bistandsaktuelt ledere i norsk bistandsbransje hva som engasjerer dem mest for tiden, hva som blir viktig for deres organisasjon til høsten – og om planene for sommerferien. I dag:

Øyvind Eggen,

generalsekretær i Regnskogfondet

 

 

 

Krimsommer

Den verdenen Øyvind Eggen møter på jobben er så rå at han ser den igjen i TV-krim i sommerferien.

– Kona mi jobber i Stockholm, vi har hytte i Kristiansand og familie i Rogaland, så ferien fordeles på disse stedene og på reise mellom dem. I tillegg tar vi en liten ferierundtur gjennom Sverige og Danmark, litt tilfeldig og uten annet formål enn å koble helt av og å nyte god mat og kald drikke.

 

– Det blir mye reising med tog i sommer, der reisene deles opp i passende etapper akkurat lange nok til å komme seg gjennom en krimbok. Selv har jeg fått litt nok av de virkelig lange togreisene etter å ha vært på interrail noen ganger de siste årene, men det er gøy å se at så mange velger den ferieformen nå – men med billigere data i EU er det nok enklere enn før å få tiden til å gå.

– Hva slenger du på grillen?

– Det blir nok ikke kjøtt. Kjøtt blir oftest bedre på panne eller stekeovn med termometer. Men det blir nok mye grønnsaker på grillen. Jeg har egentlig ikke forstått hvorfor mange legger kjøtt på grillen og lager tilbehøret på kjøkkenet, det burde ofte vært omvendt. Fisk er ofte også litt krevende, men jeg har vært fornøyd med piggvar og klippfisk. Aller morsomst er det å eksperimentere med ting jeg ikke har grillet før, og jeg har søkt en del på nettet etter tips. Generelt leser jeg mye om mat også i ferien. Jeg er veldig interessert i matvitenskap, og leser bøker om matlaging der det er flere kjemiske formler enn oppskrifter. En del av ferielektyren i år er et vitenskapelig verk om matlaging som fyller nesten en halv hyllemeter.

– Har du noen kulturtips til Bistandsaktuelts lesere fra Regnskogfondets samarbeidsland?

– Aruanas, årets sommerkrim for alle som er opptatt av miljø og rettigheter! Det er en helt fersk spenningsserie i ti deler om miljøvern og urfolks rettigheter i Brasil. Den bygger på virkelige hendelser og sies å være tidenes dyreste TV-produksjon i Brasil. Jeg har sett omtrent halvparten og den er skikkelig godt laget. Serien sendes i Brasil nå. Jeg håper den vil gi vanlige folk i Brasil, som aldri har vært i regnskogen, et innblikk i den brutale virkeligheten som gjelder i Amazonas. Men vi andre kan også streame den, på www.aruanas.tv , sier Øyvind Eggen.

 

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.07.2019 08.16.46 Sist oppdatert: 31.07.2019 08.16.46