– At kjønnslikhet er så radikalt slutter ikke å overraske meg, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan. Foto: Margrethe Gustavsen

Kari Helene vil drømme større – for jenter i fattige land

Likestilling mellom kjønnene – i vår levetid. Det mener generalsekretær i Plan, Kari Helene Partapuoli er et rimelig mål for internasjonalt arbeid med jenters rettigheter.

Av Margrethe Gustavsen Sist oppdatert: 12.07.2019 15.08.23

– Denne høsten skal vi bruke på å drømme større, for jentene vi jobber for.

Partapuoli driver den norske grenen av det hun kaller verdens største jenterettighetsorganisasjon.

– Plan International Norge er en rettighetsorganisasjon for alle barn, men der barn har det ille - har jenter det ofte verst. Derfor har vi et stadig tydeligere fokus på jenter i vårt arbeid, sier hun.

 

«Fra systue til styrerom»

Det vil ta mellom 60 og 170 år, avhengig av hvor man bor i verden, å oppnå full likestilling mellom kjønnene med dagens utvikling, forteller Plan-sjefen og viser til rapporten Global Gender Gap Report 2018. 

– Det betyr i praksis at nærmest ingen som er i live i dag vil oppleve likestilte samfunn. Dette er uakseptabelt lang tid.

Hun viser til at Plan har et omfattende bistandsarbeid i mange av de landene der det står dårligst til. 

På tross av mange års kvinnefokus i deler av bistanden er det lite framskritt å spore i kvinners og jenters politiske innflytelse. Dette er noe Plan vil fokusere på når de om noen uker arrangerer debatten «Fra systue til styrerom» under Arendalsuka.

– Dette er litt selvkritikk til egen bransje og vårt eget arbeid. Er vi i bistandsbransjen gode nok til å gjøre noe med maktulikhet? Tenker vi for tradisjonelt om hvordan menn og kvinner skal tjene penger? Tenker vi godt nok som bransje? Jeg ønsker ikke å si at symaskin er dårlig, men spørsmålet er om det skaper de bevegelsene vi ønsker, slik at jenter også søker politisk makt og innflytelse i næringslivet, sier Partapuoli.

Hun mener at for mange bistandsprosjekter sementerer kjønnsulikhet heller enn å bidra til å tette gapet.

 

Vil lukke det digitale kjønnsgapet

– Det nye digitale kjønnsgapet blir til enda en stor skjevhet. Jenter lærer for eksempel ikke å kode eller jobber med kunstig intelligens. Samfunnene våre blir i økende grad digitale, og da må digitale tjenester fungere for alle. Både menn og kvinner må være med å forme både kunstig intelligens og andre digitale tjenester, sier hun.

Partapuoli forteller stolt om Plan-prosjekter som lukker det teknologiske gapet, ved å lære jenter grunnleggende digitale ferdigheter.

– Vi har et prosjekt i Uganda hvor jenter lærer å kode. Jentene har selv etterspurt kunnskap om koding, forteller hun.

Ved å lære det grunnleggende, gir man jentene selvtillit til å gå videre med realfag, og gjør dem til uredde brukere av digital teknologi. Partapouli mener at ungdommens selvtillit og pågangsmot må heies fram, før de lærer av omverdenen å undervurdere seg selv.

– En grunn til optimisme er ungdommen selv. Vi har i dag den største ungdomsbefolkningen verden har sett. Vi har spurt jenter, og de ser ikke noen grunn til at de ikke skal bli ledere. Som ung møter man verden for første gang, full av pågangsmot. Ungdommen fører verden videre og har i seg potensialet for endring.

 

Samarbeid med teknologigiganter

Når man jobber med teknologi må man ha teknologene med på lag. Derfor er den nye satsningen i samarbeid med Telenor.

– Bistandsbransjen, eller noen annen bransje, kan ikke gjøre jobben alene. Akkurat nå er vi midt i et samarbeid med Telenor som nettopp handler om å redusere det digitale kjønnsgapet, som også er et fattigdomsgap.

Ved samarbeid håper Partapuoli at de kan trekke ut det beste fra alle parter.

– Vi som bistandsorganisasjon er gode på kjønnslikestilling, bærekraft og å nå de mest marginaliserte. Telenor på sin side har teknologien og kunnskapen. Sammen når vi lenger.

Et av de synligste resultatene av dette samarbeidet til nå er en radiokanal for unge i Malawi.

– I Malawi har Norkring, som er et av Telenors datterselskap installert noen av de overflødige norske FM-senderne. De brukes nå av Radio Timveni – en radiokanal av og for ungdom. Timveni sender musikk, fotball og underholdning, men har også program for ungdom som handler om barneekteskap, tenåringsgraviditeter og seksuelle rettigheter. Med de nye FM-senderne har radionalen gått fra 40 til 100 prosent dekning, og er nå landsdekkende i Malawi, forteller Partapuoli.

 

Vil bidra til endringer

– Det er kjempegøy med Radio Timveni. Det er stor entusiasme hos ungdommene som lager den, og folk ringer inn og sender sms med spørsmål om alt mellom himmel og jord som opptar ungdom i Malawi.

Ideen bak radioen er å gi ungdommen en stemme. Nettopp i tråd med Plans mål om å både gjøre hverdagen litt lettere for individer, men også å drømme større for jentene.

– Arenaer som Radio Timveni kan påvirke, og skape reell endring i barn og unges liv. Ungdom støtter hverandre. I Malawi får familier ennå en brudepris, og det betyr noe i et fattig land. Det er vanskelig å stå imot press om å gifte seg tidlig. Da er det viktig med jevnaldrende og annet støtteapparat.

 

Likestilling er fremdeles for radikalt

Radikale samfunnsendringer vil alltid møte motstand, men motstanden kommer ikke i en jevn strøm. Akkurat nå forteller Partapuoli at det er vanskeligere å jobbe for likhet mellom kjønnene enn på lenge.

– Generelt opplever vi at det akkurat nå er sterke globale krefter som jobber imot likestilling. Vi merker endringene med Donald Trump nå, og republikanerne, men det er langt ifra bare USA som er problemet. Gender tas ut av internasjonale dokumenter og avtaler. Det er ikke et organisk backlash, der er en villet utvikling, der man prøver å ta makten tilbake.

Backlashet kan man merke i store fora, hvor man tar viktige avgjørelser i FN for eksempel, men det er også vanskelig å få gehør for Plans kjernesaker flere steder på bakken.

Plan-sjefen er oppgitt over at det er en kamp i det hele tatt å få gehør for at manglende likestilling er et problem.

– At kjønnslikhet er så radikalt slutter ikke å overraske. Det er jo svært god samfunnsøkonomi å bruke alle ressursene man har, både kvinners og menns arbeidskraft. Derfor bør både kvinner og menn sikres utdannelse og sikres jobber der de kan utnytte sin kompetanse. Dessuten er det en menneskerettighet å ikke bli diskriminert på grunn av sitt kjønn, sier Partapuoli.

 

Les også:

Surekha (14) har fått mensen, derfor tvinges hun til å bo i en goth

 

Sommerpraten

I «Sommerpraten» spør Bistandsaktuelt ledere i norsk bistandsbransje hva som engasjerer dem mest for tiden, hva som blir viktig for deres organisasjon til høsten – og om planene for sommerferien.

I dag:

Kari Helene Partapouli,

Generalsekretær i Plan Norge

 

Skal spise köfte i Skjåk

Kari Helene Partapuolis sommerferie i år består av reiser i familiehistorien, god mat og store, små løgner.

– Jeg har vært en tur i Tyrkia med mann og tenåringssønn med kjæreste. Der besøkte vi familie, spiste godt og koste oss i varmen. Nå skal vi til Skjåk, til et familiehus vi har der. Huset ble bygd av mine samiske oldeforeldre da de ble bofaste. Det er et kråkeslott, eller.... "slott" er å ta i! Alle som har bodd der har lagt noe igjen, så jeg vil heller si "skattkiste", en kiste full av historie.

Min fars familie tok med seg tamrein fra Troms og nord-Sverige. Det var en flokk på 200 dyr, som kom via Vestlandet til Sjåk. Det er nå et av få steder i Norge med både tam og villrein. Det er en liten flik av samisk historie utenfor de samiske kjerneområdene.

De satte sine spor i bygda. Men når barna i Skjåk var slemme, truet man dem også med "Partapuoli!". Så det var en historie med både plusser og minuser.

– Har du noen kulturtips til Bistandsaktuelts lesere fra Plans samarbeidsland?

– Det er masse flotte eksempler på kultur, men min sommer kommer til å bestå av Big Little Lies på HBO. Jeg skal se hele andre sesong. Den har en feministisk forhistorie. Reese Witherspoon startet eget produksjonsselskap da hun ble lei av å få tilbudt for enkle kvinneroller. Det er hennes selskap som har produsert Big Little Lies. Så jeg skal nok dessverre ikke lese bøker fra Uganda, Tanzania, Malawi, Nepal eller Niger. Men serien har i hvert fall sterke kvinnekarakterer. Den handler om likestilling, og tar for eksempel opp vold i hjemmet på en god måte.

– Hva slenger du på grillen i sommer?

– Vi griller veldig sjelden, men akkurat i Skjåk pleier vi å grille en gang eller to om sommeren. Mannen min er best til å lage mat, og han er fra Palestina. Ifølge ham er arabisk mat det beste som finnes, så det blir köfte (tyrkiske kjøttboller, red.anm.) på grillen. Før, da pappa bodde hjemme var det mye selvskutt reinsdyr og elgköfte, men i år blir det nok köfte basert på kjøttdeig fra norsk storfe. Vi er også stort sett en svinefri familie, så det grilles kyllingpølse til de som ikke vil ha köfte.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.07.2019 15.08.23 Sist oppdatert: 12.07.2019 15.08.23