Gry Larsen, generalsekretær i CARE Norge, mener at kvinner er nøkkelen til å oppnå FNs bærekraftsmål om å redusere fattigdom. Foto: Privat

Gry Larsen: Med bøsser for kvinnefrigjøring

Med pengene fra TV-aksjonen skal CARE hjelpe 400 000 kvinner med å skape sine egne arbeidsplasser.

Av Margrethe Gustavsen Sist oppdatert: 24.07.2019 07.46.20

2019 har vært et spesielt år for CARE Norge. Organisasjonen samarbeider med NRK om årets TV-aksjon, og bruker mye tid på å forberede aksjonen.

– «Nå er det hennes tur» er navnet på aksjonen, og den handler om likestilling og kvinners rettigheter på tre områder: Økonomiske muligheter, rett til bestemmelse over egen kropp, og rett til å delta i samfunnet, forteller Gry Larsen, generalsekretær i CARE Norge.

Disse tre områdene er ikke tilfeldig valgt. I tillegg til å være viktige hver for seg, henger de tett sammen, og forsterker hverandre, mener hun.

– Det er vanskelig å jobbe for én uten de to andre. Det kjenner vi også fra norsk likestillingshistorie. På 1970-tallet, kom mange kvinner inn i yrkeslivet, vi fikk rett til selvbestemt abort, fokus på kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og en kvinnerevolusjon i politikken. Alt på samme tid, påpeker Larsen.

 

Vil hjelpe 400 000 kvinner

Det mest omfattende enkelttiltaket aksjonspengene skal gå til er spare- og lånegruppene som CARE kanskje er aller mest kjent for, og som nå skal nå 400 000 nye kvinner i land som DR Kongo, Burundi og Afghanistan.

I mange land har ikke kvinner mulighet til å ha en konto i en bank, eller ta opp sitt eget lån. Kvinnene CARE har kontakt med er fattige, og kan ikke stille den nødvendige sikkerheten banken krever. Til det trengs investorer. Derfor organiserer CARE grupper av kvinner som går sammen om å finansiere hverandres forretningsideer.

– Der får kvinnene tilgang til kapital. De låner og sparer fra en felles kasse. Halvparten klarer å starte sin egen business. Det mest spennende er jo de som klarer å ta den reisen og starte noe større, og ansette flere. Da blir jo utviklingseffekten også større, sier Larsen.

 

Skaper sterke kvinnenettverk

Imidlertid er det ikke bare penger som kommer ut av det, når kvinnene organiserer seg. Larsen og CARE har sett, og jobber også selv for, at nettverkene skal skape fellesskap som gjør at kvinnene kan støtte seg på hverandre, også i andre spørsmål.

– Vi ser at de som blir med i en spare- og lånegruppe begynner å snakke sammen om utfordringer, både personlige, og samfunnsmessige. De engasjerer de seg sammen. Styrken det gir å ha en egen økonomi bidrar til at kvinnene blir friere og mer selvstendige. Det gir ikke bare endringer for kvinnene, men når de engasjerer seg i samfunnet fører det til endringer, forteller generalsekretæren.

Hun har selv sett hva som kan komme ut av kvinners organisering gjennom gruppene, og hva det har betydd for samfunnet rundt dem.

– I Mali har jeg møtt kvinner fra flere av spare- og lånegruppene vi jobber med som har engasjert seg i kampen mot barneekteskap. De driver opplysningsarbeid og politisk påvirkningsarbeid. I tillegg jobber de med å gi jenter muligheter til å gå på skole. Begge deler er viktige endringer, påpeker Larsen.

Hun mener at kvinnene er nøkkelen til å nå de internasjonale målene om å redusere fattigdom i verden.

– De store bistandsorganisasjonene jobber med store spørsmål på internasjonalt plan, og det er bra, men endring må også skje lokalt, og det må folk gjøre selv. Kvinnene som tar disse kampene i sine lokalsamfunn er noen av de tøffeste menneskene i verden, sier Larsen.

 

Ekstraomganger i kvinnekampen

Likestilling er et av bærekraftsmålene verdenssamfunnet har blitt enige om gjennom FN, men i tillegg er det en viktig del av andre mål også. FNs utviklingsfond kom for noen år siden fram til at manglende kjønnslikestilling er den største barrieren for å nå målene. Dessverre er det også et område der man har sett at sterke krefter ikke ønsker framgang. Larsen er frustrert over alle omkampene.

– Hvis noen hadde spurt meg for ti år siden om vi skulle være der at vi i 2019 fremdeles måtte sloss for kvinners rettigheter og likestilling hadde jeg tenkt at vi nok måtte det, men at vi hadde kommet mye lengre enn der vi er i dag. Vi ser repriser av mange kamper i internasjonale fora, ledet av flere land. Og de siste årene har heller ikke USA jobbet for framgang. Denne tendensen provoserer meg veldig og bekrefter at vi aldri må ta for gitt at vi får beholde våre tilkjempede rettigheter. Vi må fortsette å kjempe for dem hver dag.

Den kampen har dessverre ikke blitt enklere. Snarere ser Larsen at det er vanskeligere og farligere å kjempe kvinners sak enn før.

– Jeg er veldig redd for det innskrenkede rommet for sivilsamfunnet. Ikke bare i et område eller på ett kontinent, men i hele verden. Menneskerettighetsforkjempere og kvinneorganisasjoner får det vanskeligere og tøffere.

På tross av motstanden er det likevel mange kvinner verden over som blir bare tydeligere og mer høylytte i sin kamp. Det gjør Gry Larsen optimistisk.

– Det er mange positive ting som skjer som gir håp. Kvinnene som tross motgang og fare kjemper likevel, og ungdomsgenerasjonen som leder klimakampen. Mine egne unger på fem og åtte år hører på sanger som «Redde verden» og «Kloden er syk» fra MGP junior og synger med av full hals. De er opptatt av å ta vare på kloden vår, sier Gry Larsen.

 

Sommerpraten

I «Sommerpraten» spør Bistandsaktuelt ledere i norsk bistandsbransje hva som engasjerer dem mest for tiden, hva som blir viktig for deres organisasjon til høsten – og om planene for sommerferien. I dag:

Gry Larsen,

generalsekretær i CARE Norge

Karusellsommer

Ordentlig fri får hun ikke før etter 20. oktober, da 7000 mennesker skal bære bøsse for CARE. Men det passer Gry Larsen utmerket.

– I sommer har jeg allerede vært to uker i Danmark. Jeg er gift med en dansk mann, så de siste ti årene har det alltid vært sommerferie der. Danmark er jo en drøm av forlystelsesparker, så det har blitt mye karuseller. Nå er jeg litt hjemme, og i dag er jeg på kontoret. Jeg prøver å lade opp litt i sommer, foran en travel høst. Jeg klarer aldri å koble helt av jobb, men det er ikke noe savn.

– Så blir det tur til Spania med min side av familien. Det er skikkelig familiesommer i år, og det er veldig hyggelig å kunne være sammen med besteforeldre og barn over litt lengre tid.

 

– Hva slenger du på grillen i sommer?

– Jeg elsker å grille, så her går både kjøtt, fisk og grønnsaker på grillen. Jeg forstår ikke folk som ikke liker å grille. Jeg tar ut grillen så fort snøen er borte, men jeg kan ikke huske å ha stått ute i lue altså.

 

– Har du noen kulturtips til Bistandsaktuelts lesere fra CAREs samarbeidsland?

– Det er en gruppe fra Mali som heter Tinariwen, som jeg så i København for to år siden. Det er i blues/rockesjangeren, og fantastisk musikk. De kommer i Oslo og spiller på Cosmopolite 2. november, så dere kan høre på det i sommer, og dra på konserten da.

– Jeg hører også på Miriam Makeba fra Sør-Afrika. Sommeren for meg skal være glad musikk, og foreldrene mine hørte mye på flere av låtene da jeg var barn, så det bringer frem gode minner å høre musikken hennes.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.07.2019 07.46.20 Sist oppdatert: 24.07.2019 07.46.20