Embla Regine Mathisen, mener klimapassivitet er en utbredt tilstand blant feige politikereFoto: Margrethe Gustavsen

Kampen for de klimafordrevne

Lederen i Changemaker har vært med på en streik som fikk 20 000 ungdommer til å møte opp foran Stortinget. Nå har hun tatt på seg de klimafordrevnes sak.

Av Margrethe Gustavsen Sist oppdatert: 07.07.2019 11.20.22

– Vi har akkurat lansert en kampanje om klimafordrevne, og klimafordrevnes rettigheter. Det er en kampanje som skal gå hele høsten.

Leder i Changemaker, Embla Regine Mathisen, drar i t-skjorta som følger med kampanjen. Der står det Klimapassivitet – En utbredt tilstand blant feige politikere.

– Vi ønsker at vi skal få på plass et pass, eller en liknende løsning for å gi et reelt vern til klimafordrevne, de som er nødt til å forlate hjemmene sine på grunn av klimaendringer. Ideen er basert på Nansen-passet fra mellomkrigstida, forklarer hun.

 

Har ikke vern i dag

Mathisen og Changemaker jobber nå med en rapport hvor de skal skisserer hvordan en sånn løsning kan fungere, og undersøker om det er enklere måter å oppnå det samme på. Klimafordrevne passer ikke inn i noen av de kategoriene vi har i dag, for mennesker på flukt, og er dermed i en spesielt utsatt posisjon.

– Per dags dato finnes det ingen universell måter å gi klimafordrevne reelt vern. Det er ingen lover eller regler i dag som sikrer deres menneskerettigheter. Derfor ønsker vi at Norge skal bli en forkjemper for klimafordrevnes rettigheter, sier hun.

I tillegg til et klimapass har kampanjen to krav til. Det ene er at Norge skal kutte egne utslipp med minst 53 prosent for å bidra til å stanse ytterligere klimaendringer. Det andre er at norske myndigheter skal sette av 65 milliarder kroner for å hjelpe land som er preget av tørke med tilpasninger til det nye klimaet vi ser allerede.

– Man kan drive jordbruk og leve i land som har store problemer med tørke, hvis de også har gode mekanismer for vannlagring, midlertidige jobber eller finansieringer som gjør at det går an å ha en dårlig sesong, sier Mathisen

 

– Vi må klare å snakke om at folk mister hjemmene sine

De har satt seg et ambisiøst mål. Migrasjon er et brennbart tema, og klima likeså. Mathisen tror heller ikke at det blir enkelt å få politikere i Norge til å gå i front, som Changemaker ønsker.

– Vi lever i en migrasjonsfiendtlig politisk verden for øyeblikket, så jeg tror at hvis man tar opp enda et migrasjonsproblem, kommer man til å møte på ganske mye motstand, sier hun.

Men de klimafordrevne blir stadig flere, og det er ingen tegn til bedring av dere situasjon. Derfor må debatten komme, sier Mathisen.

– Vi ønsker å ha en åpen debatt om situasjonen vi står i, i øyeblikket. Det er flere millioner årlig som mister husene sine, og det kommer til å være enda flere hvis vi ikke klarer å kutte utslippene våre. Uansett hva folk mener om migrasjon til Norge, er det folk som mister hjemmene sine hver dag på grunn av klimaendringene, og det må vi klare å snakke om, sier hun.

 

Ungdom som ytrer seg blir sjikanert på nett 

Men det er krevende å løfte upopulære debatter. Spesielt hvis man er ung. Der moderorganisasjonen Kirkens Nødhjelp, og andre hjelpeorganisasjoner sliter med at sivilsamfunnet ikke har tilgang i konfliktsoner, sliter ungdomsorganisasjonen mer enn nok med helt vanlige nordmenn. Folk blir sinte når ungdommer tillater seg og ytre seg politisk.

– Vi har definitivt tatt på oss et stort prosjekt når vi både snakker om klima og migrasjon, sammen. Vi får ganske mye hat-mail allerede for å være ungdom som bryr oss om klima. Så det kommer nok bare til å bli verre når vi snakker om migrasjon i tillegg, sier Mathisen.

Gjennom Changemakers rolle i skolestreikene i vår, har det ikke vært mangel på alt fra kritikk til regelrett hets av aktive i organisasjonen. Det har ikke bare vært enkelt å håndtere som leder og ansvarlig for unge frivillige.

– Den fæleste jeg har sett i år var fra voksne mennesker i etterkant av skolestreikene. Det gjør meg ingenting om det kommer til min epost. Jeg er nesten voksen og jobber med dette hver dag, jeg kan fint stå i det. Men det gjør meg så trist at det lages Resett-artikler om mine frivillige, der de trues og drites ut. De får trusler på epost, på telefon, en fikk det til og med i postkassa.

Hun er redd for at trykket, og de manglende konsekvensene det får for nettrollene kan få unge til å kvie seg for å engasjere seg.

– Det kan fort bli vanskelig å uttale seg. Det kan bety at en på 13 som uttaler seg i media om skolestreik, aldri tør å engasjere seg igjen. Eller at de blir skremt fra å prøve i det hele tatt, når de ser hva som skjer, sier Mathisen.

I Norge har sjikanen heldigvis ikke gått over i fysisk vold. Og demonstrantene blir behandlet skikkelig av ordensmakten. Det er ikke engang en selvfølgelighet lenger, selv ikke i land vi vanligvis sammenlikner oss med. Det gjør Mathisen bekymret for framtida.

– Det er skremmende å se situasjoner som i forrige uke der ungdom i Frankrike blir møtt med tåregass fra politiet, når de har en fredelig demonstrasjon. Det er null tvil om at en klimastreik trengs, men så blir man møtt med politivold, eller sjikane. Samfunnet blir så polarisert. Vi må jobbe for å samle oss igjen, sier hun.

 

Aktivisteksplosjon

Det er likevel ikke tvil om at skolestreiken er blant de største øyeblikkene i året som har gått, for Mathisen og Changemaker. Ikke minst fordi hun ikke ventet seg at det skulle bli så stort.

– Det mest oppløftende er jo at man venter 4000 ungdommer i en demonstrasjon, og så kommer plutselig 20 000. Og jeg holdt appell på den andre skolestreiken, og da var det høljregn, men folk sto der likevel, fordi de var så lei politikken som føres.

Hun mener at streikene ikke bare hadde betydning for klimaengasjementet i Norge, selv om det har vært viktig. Flere generasjoner av unge har funnet sin stemme.

– Jeg syns ikke det var fantastisk bare på grunn av klimasaken, men fordi det inspirerer folk til å engasjere seg. Folk tør å være mer aktivistiske, og tar til gatene hvis det trengs. At vår generasjon ikke sitter og venter, men tar tak i det selv., sier Mathisen.

Sommerpraten

I «sommerpraten» spør Bistandsaktuelt ledere i norsk bistandsbransje hva som engasjerer dem mest for tiden, hva som blir viktig for deres organisasjon til høsten – og om planene for sommerferien. I dag:

Embla Regine Mathisen,

Leder av Changemaker

Hjem til mor

Som leder i Changemaker blir det ikke så mye ferie. Men Embla Regine Mathisen håper hun rekker både en liten bilferie og å hilse på familien.

Jeg skal på bilferie. Det er litt bedre enn fly, ikke like bra som tog. Vi skal kjøre rundt i Europa, og se litt sånne rare byer. Så skal jeg hjem og sitte i paneler, som man gjør, som egentlig ikke har ferie. Og jeg skal innom og si hei til mamma og pappa da. De ser meg ikke så ofte.

–  Hva slenger du på grillen i sommer?

–  Jeg er veganer, så jeg slenger Tempe. Det er fermenterte soyabønner. Så slenger jeg på maiskolber og grillspyd. Kanskje kantareller hvis jeg er litt fancy. Eller, en god sopp som ikke er den fra First Price, hvis du skjønner hva jeg mener.

–  Har du noen kulturtips til Bistandsaktuelts lesere?

–  Kan man si at mat er kultur? På sommerleiren i år tok en gjest fra Libanon, som tok med en fantastisk baklava. God baklava er veldig godt, så det anbefaler jeg.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.07.2019 11.20.22 Sist oppdatert: 07.07.2019 11.20.22