Ingen vet eksakt hvor mange Rohingya som nå bor i Bangladesh, men i flyktningleiren Kutapalong står skurene tett. En gruppe rettighetsaktivister i leiren har nå sendt en klage til norske myndigheter. Der hevdes det at burmesiske soldater brukte Telenors mobilmast i landsbyen Alethankyaw når de skjøt på sivile. Foto: UNHCR og Kaladan Press Network

Brev fra verdens største flyktningleir: Krever gransking av Telenor

Fra den enorme Kutapalong-leiren i Bangladesh kommer nå anklager om at den norske telegiganten har brutt aktsomhetsprinsipper ved å bygge ut infrastruktur i et konfliktområde i Myanmar. – Fra Telenors mobilmast drepte soldatene folk som flyktet, sier Tin Soe.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.12.2019 08.06.31

Denne uka mottok norske myndigheter et brev hvor det fremsettes alvorlige anklager mot et av Norges største selskaper. I brevet til Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv hevdes det at Myanmars sikkerhetsstyrker brukte Telenor-infrastruktur i angrep mot rohingya-minoriteten i landsbyen Alethankyaw.

I brevet hevder rettighetsgruppa Committee Seeking Justice for Alethankyaw (CSJA) at Telenor har brutt OECDs retningslinjer ved å bygge ut telekom-infrastruktur i et konfliktområde. Gruppa fremhever også at selskapets mobilmast ble brukt «da burmesiske sikkerhetsstyrker utførte forbrytelser mot menneskeheten mot en ubevæpnet sivilbefolkning» i fiskelandsbyen i august 2017. 

– Ettersom Telenor har vært aktive i Myanmar siden 2013, kan ikke toppledelsen ha vært uvitende om den langvarige apartheid-lignende politikken mot rohingya-samfunnet, sier CSJA-talsmann Ramat Ullah til Kaladan Press Network.

Telenor sier til Bistandsaktuelt at selskapet har gjort interne undersøkelser, «som bekreftet at vi ikke var involvert i hendelsene». Samtidig påpeker selskapets kommunikasjonsdirektør at Telenor «må følge prosessreglene for OECD» – og at det derfor ikke er riktig å kommentere anklagene på nåværende tidspunkt.

Siden burmesiske sikkerhetsstyrker iverksatte sin offensiv høsten 2017, har 742 000 rohingyaer ankommet det som ofte omtales som verdens største flyktningleir. Ingen vet eksakt hvor mange som befinner seg i leirene mellom Cox´s Bazar og grensen til Myanmar, men ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har over en million mennesker flyktet fra Myanmar siden begynnelsen av 1990-tallet.

Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å nå noen i SJA-komiteen, men brevet med krav om en gransking av Telenor er sendt fra Kutapalong-leiren i Bangladesh.

 

Snikskyttere i mobilmast

I Rapporten «The Killing Fields of Alethankyaw», publisert av Kaladan Press Network i November 2018, ble det første gang hevdet at en Telenormast i fiskelandsbyen ble brukt av snikskyttere. Påstanden ble så fremsatt i en FN-rapport fra mars i år, og nå har anklagene altså formelt nådd norske myndigheter. I FN-rapporten heter det at soldatene ble utplassert i Alethankyaw i dagene før 25. august 2017:

«Den 25. august drepte disse troppene minst femti menn, kvinner og barn. Dagen etter ble snikskyttere plassert på hustak, et MPT-tårn og et Telenor-tårn, og skjøt landsbyboere da de flyktet. De døde kroppene skal angivelig ha blitt samlet i brønner og under Telenor-tårnet. Landsbyen ble deretter brent (...). Den påståtte bruken av snikskyttere i mobilmastene tydeliggjør viktigheten av menneskerettighets- og aktsomhetsprinsipper fra selskaper og investorer», heter det i rapporten fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter (OHCHR).

– Disse menneskene trenger rettferdighet. Nå, sier Tin Soe til Bistandsaktuelt.

Han er selv Rohingya og flyktet fra Myanmar i 1982, den gang landet het Burma og ble styrt av en militærjunta. Nå er han sjefredaktør i Kaladan Press Network som står bak Killing Fields-rapporten.

– Vi startet Paladan i 2001 fordi ingen burmesiske medier ville skrive om burmesiske myndigheters diskriminerende politikk mot rohingyaene, sier Tin Soe på telefon fra Chittagong i Bangladesh.

Medieaktøren han leder er del av Burma News International, en sammenslutning av 16 mediehus med mål om å styrke journalistikk om – og løfte frem stemmer fra – områder med etniske minoriteter i Myanmar.

Med Killing-fields-rapporten har Kaladan Press Network lyktes med det:

 

– Bare buddhister igjen

Tin Soe tilbrakte selv to måneder i leirene i Bangladesh for å lytte til historiene til noen av de som unnslapp de burmesiske styrkenes kuler da de flyktet fra Alethankyaw en augustdag i 2017. Rapporten, basert på dybdeintervjuer med tretti flyktninger fra landsbyen – inkludert fiskere, husmødre og lærere – beskriver i detalj hvordan militæret planla og utførte overgrep mot rohingya-minoriteten.

Redaktøren sier situasjonen i leirene i Bangladesh nå er prekær.

– Bare i Kutapalong-leiren lever nå en halv million mennesker, tett i tett. Men det er 21 større og mindre leire i og rundt Cox´s Bazar og flyktningene får ikke gå ut av leirene for å finne arbeide. Nesten ingen av barna går på skole og helsetilbudet er svært sparsommelig. Folk bare sitter der og venter på å få reise hjem.

2017 Getty Images  Diplomacy, Human Rights, Politics

Høsten 2017 rømte mer enn 700 000 rohingyaer til Myanmars naboland. Flyktningene som ankom Bangladesh rapporterte om nedbrente landsbyer, voldtekt og drap, og det er anslått at nær 7000 ble drept i løpet av en måned. Mange av flyktningene bor nå i den enorme Kutapalong-leiren i Bangladesh´grenseområder til Myanmar. Foto: Kevin Frayer / Getty

Bistandsaktuelt spør om Tin Soe kan formidle kontakt med CSJA-talsmann Ramat Ullah. Redaktøren forklarer at komitélederen ikke snakker engelsk og at det for tiden er vanskelig å oppnå telefonkontakt med folk i Kutapalong. Han forteller at Ramat Ullah representerer en stor gruppe rohingyaer som nå er flyktninger.

– Det bodde vel 11 000 mennesker i og rundt Alethankyaw før august 2017. Bortsett fra de 18 husholdningene der det bodde buddhister, er nesten alle nå på flukt i Bangladesh. Mange bor nå i Kutapalong-leiren.

– Men hvorfor tror du SJA-komiteen mener Telenor er medskyldig  til overgrepene mot sivilbefolkningen i Alethankyaw?

– Snikskyttere inntok mobilmasten i Alethankyaw. Fra toppen hadde de god oversikt over området, og derfra drepte de sivile som flyktet. Soldatene skjøt dem rett ned, en etter en. Innbyggerne føler Telenor er medskyldig fordi selskapet bygde mobilmasten som soldatene brukte for å drepe sivile, sier Tin Soe.

 

Telenor: Urovekkende

Da Killing Fields-rapporten ble publisert uttalte Telenor at selskapet ikke kunne stilles til ansvar for Tatmadaws (Myanmars væpnede styrkers) overgep.

I pressemeldingen fra november 2018 heter det at påstandene er «urovekkende», og at selskapet var dypt bekymret av de påståtte forbrytelsene. Telenor ville innlede «dialog med relevante myndigheter» for å uttrykke bekymring og søke fakta om saken. Telegiganten fremhevet også en bekymring for potensiell ulovlig inntreden i – og misbruk av – mobilmasten som ble driftet av en selskapets underleverandører.

Selskapet påpekte at de fleste mobiltårn i Myanmar er ubemannet og inngjerdet, men at dette ikke hindrer at noen tar seg inn på ulovlig vis. Ifølge Telenor ble mobiltårnet i Alethankyaw reist i 2016, altså før de burmesiske sikkerhetsstyrkenes operasjoner. Tårnet ble imidlertid ikke satt i drift før i 2018, altså året etter at området var «tømt» for mennesker fra rohingya-minoriteten.

Akkurat dette har interesseorganisasjonen Arakan Rohingya National Organization (ARNO) merket seg. I en pressemelding i etterkant av Kaladan-rapporten uttrykte organisasjonen bekymring for at Telenor ikke ville ta anklagene på alvor. ARNO fremehevet også at Telenor hadde opptrådt «opportunistisk» etter at burmesere i Rakhine la ned veto mot at Telenors store konkurrent – Ooredoo fra Qatar – skulle få tilby mobiltjenester i det buddhistdominerte området:

«Telenors likegyldighet til rohingyaenes skjebne tydeliggjøres av det faktum at de gikk foran og begynte drift av tårnet i Alethankyaw i mars 2018, bare syv måneder etter nedslaktingen av landsbyboerne. Telenor fortsatte altså sin virksomhet som om ingenting hadde hendt – bokstavelig oppå rohingyaers benrester».

Frode Elgesem, leder for Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, bekrefter å ha mottatt klagen fra The Committee Seeking Justice for Alethankyaw (CSJA).

– Ja, vi har mottatt det materialet klageren har valgt å offentliggjøre, sier Elgesem.

Organet Elgesem leder er et faglig upartisk, rådgivende organ som skal fremme OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Medlemmene i utvalget utnevnes av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og skal bistå norske myndigheter med å fremme retningslinjene, bidra med råd og veiledning – og håndtere enkeltsaker, som den Elgesem fikk på sitt bord denne uken.

 

Kan bidra til løsninger

Elgesem forklarer at han ikke kan kommentere klagen ytterligere på nåværende tidspunkt på grunn av konfidensialitetshensyn, men bekrefter at organet kan behandle klager mot norske selskaper hvor det eksempelvis påstås at OECDs retningslinjer om menneskerettigheter ikke er etterlevd.

– Om noen mener at et norsk selskap har opptrådd i strid med OECDs retningslinjer kan man klage til oss. Først gjør vi en innledende vurdering av om saken faller innenfor retningslinjene og egner seg for en klagebehandling hos oss. Om svaret er ja, vil vi først tilby partene megling. Om dette ikke fører frem, vil vi gi en slutterklæring hvor vi drøfter påstandene om manglende etterlevelse og kommer med anbefalinger til selskapet, sier Elgesem.

– Men kan dere iverksette en etterforskning slik CSJA anmoder om?

– Hva som vil skje i denne saken kan jeg ikke si noe om, men det er riktig at fact-finding kan inngå i behandlingen av en klagesak. Vi kan iverksette undersøkelser, men det sterkeste virkemiddelet vi har er å komme med en uttalelse.

Elgesem forteller at de har kommet med uttalelser i tidligere saker.

– Hvilke konsekvenser slike uttalelser får kan variere, men der vi finner grunn til kritikk vil ofte en slik uttalelse resultere i endringer, for eksempel ved at selskapet påtar seg å gjøre konkrete tiltak for å sikre at virksomheten i fremtiden drives på en ansvarlig måte. Gjennom dialog og mekling har partene også mulighet til å inggå avtaler om mer omfattende løsninger, sier Elgesem.

 

– Ikke riktig å kommentere nå

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om hvordan den norske telegiganten håper å bidra til utvikling i et land der 70 prosent lever i fattigdom – og det er utvilsomt at folk i det tidligere militærdiktaturet sårt trenger den utviklingen Telenor kan bidra med. Men selv med gode kontrollrutiner, har selskapet tidligere brukt barn som arbeidskraft og brutt egne HMS-regler i Myanmar.

Bistandsaktuelt har ønsket å få Telenor-ledelsen i tale om anklagene som nå er oversendt norske myndigheter, men selskapet har ikke ønsket å stille til intervju eller svare på oversendte spørsmål. I et epostsvar fra Hanne Knutsen, kommunikasjonssjef i Telenor Group, heter det at selskapet enda ikke offisielt har mottatt klagen fra Committee Seeking Justice for Alethankyaw:

«Vi må følge prosessreglene for OECD. Det blir derfor ikke riktig å behandle denne saken i mediene parallelt», skriver Knudsen, men utdyper:

«Da Kaladan-rapporten ble publisert igangsatte Telenor interne undersøkelser, som bekreftet at vi ikke hadde kunnskap, eller var involvert i, hendelsene nevnt i rapporten. Ytterligere etterforskninger, inkludert rettsmedisinske/kriminaltekniske undersøkelser, bør gjøres av myndighetene i Myanmar».

Kommunikasjonssjefen gjentar budskapet fra 2018 om at Telenor formelt har bedt om at myndighetene må etterforske de påståtte anklagelsene:

«Telenor har bedt om at uavhengige tredjepartsorganisasjoner skal være involvert i etterforskningen. I 2019 har Telenor gjennomgått sikkerheten på tårnområdene, inkludert en vurdering av menneskerettighetsrisiko, og oppgradert sikring av områdene. Vi fortsetter å ha dialog med myndighetene i Myanmar. I Telenors arbeid forholder vi oss til OECDs Guidelines for Multinational Enterprises og UN Guiding Principles on Business and Human Rights».

  • Les hele brevet fra Committee Seeking Justice for Alethankyaw her.

Tatmadaw-snikskyttere inntok toppen av mobilmasten i Alethankyaw. Derfra hadde de god oversikt over området

Tin Soe, ansvarlig redaktør i Kaladan Press Network

Telenors interne undersøkelser bekreftet at vi ikke var involvert i hendelsene nevnt i rapporten

Telenor

Hanne Knudsen, kommunikasjonsdirektør i Telenor Group

De skulle få utvikling, så fikk de kuler i stedet

Audun Aagre, leder i Burmakomiteen

– Har undervurdert risikoen i Myanmar

Norske selskaper har undervurdert risikoen i Myanmar, som er et speilbilde på at norske diplomater overvurderte militærets endringsvilje, mener Burmakomiteens leder.

– Telenor har gjort mye riktig, men har tapt penger på at militæret plutselig kom med en fjerde mobillisens til selskapet Viettel, og de risikerer åpenbart tap av omdømme når militæret bruker mobilmaster til å skyte på sivile, sier Audun Aagre.

Bistandsaktuelt har forelagt Bumakomiteens leder brevet som denne uken nådde norske myndigheter. Aagre sier han har forståelse for rohingyanes sorg og sinne etter tragedien i Alethankyaw, men deler ikke innbyggernes oppfatninger om at Telenor er «medskyldig».

– Det er ikke rart at frustrasjonen rettes mot selskaper som snakket opp militærets gode intensjoner, men at Telenor skal ha brutt menneskerettighetene fordi militæret brukte et teletårn til å skyte mot sivile, er som å holde en huseier ansvarlig dersom en soldat avfyrer skudd fra taket. Det er militæret som har ansvaret for ugjerningene.

– Hvordan leser du klagen som er rettet mot Telenor?

– Den er utarbeidet av noen med god forståelse for internasjonale klagemekanismer og med en innsikt i Telenors arbeid i Myanmar. Jeg oppfatter det slik at de bruker hendelsen ved telemasten til å si at Telenor ikke burde vært tilstede i Rakhine-staten, og at selskapet derfor har brutt OECDs retningslinjer.

– Innbyggerne i Alethankyaw fikk høre at området de bodde i skulle utvikles, blant annet ved at et norsk selskap skulle sørge for mobildekning. De så anleggsarbeidere ankomme og at et mobiltårn ble reist. Men en dag satt det plutselig soldater oppe i tårnet og skjøt mot dem. Hva forteller brevet om situasjonen for hundretusener som nå bor i flyktningleire?

– Ja, de ble forespeilet utvikling, og fikk kuler i stedet. Rohingyaene mangler alt; mat, medisiner og trygghet, i tillegg til rettferdighet. De ansvarlige for overgrepene er ikke stilt til ansvar. Flyktningene som nå bor i Bangladesh vil ikke reise tilbake så lenge militæret står for sikkerheten og de ikke har statsborgerrettigheter. Klagebrevet vitner om en desperat situasjon. Når det er umulig å stille militæret til ansvar, er det forståelig å ansvarliggjøre andre aktører, som regjeringen eller internasjonale selskaper som Telenor.

Aagre mener utviklingen av telekom i Myanmar har hatt flere positive enn negative sider.

– Fordelene for de sivile har vært større enn for de militæret. Dette kan selvsagt endre seg. Falske nyheter og hatpropaganda er effektivt i aksjoner mot sårbare grupper, og teknologi er et potensielt mektig våpen for myndighetene, noe som i økende grad vil ansvarliggjøre  både netteiere som Telenor og plattformselskaper som Facebook. Men drapene i Myanmar er ikke primært motivert av en uregjerlig mobb som agerer som en følge av innlegg i sosiale medier, men av et svært disiplinert militærvesen som tar rasjonelle beslutninger ut fra egne målsetninger.

Han mener ansvarlige investeringer er viktigere enn noen gang. Men gitt konfliktene i Myanmar og militærets stilling, oppfordrer han norske selskaper til å revurdere egne planer, spesielt i de etniske områdene.

– Det er god grunn til å se nærmere på alle norske investeringer i Myanmar. Det er pågående konflikter i delstatene Rakhine, Shan og Kachin. En amputert fredsprosess og fraværet av et politisk kompromiss med minoritetene øker risikoen for at norske selskaper vil trekkes inn i konfliktene. Selv en anleggsvei inn til en installasjon kan ses på som en trussel, og prosjekter i konfliktområder kan bli et mål for aksjoner fra berørte grupper. I verste fall vil militæret trekkes inn for å garantere sikkerheten for et norsk prosjekt. Da er man virkelig på ville veier.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.12.2019 08.06.31 Sist oppdatert: 19.12.2019 08.06.31