Copyright © fotograf  utdanning, funksjonshemmede

Rundt ti prosent av norsk bistand går nå til utdanningsprosjekter blant annet i Nepal (bildet). Foto: Ken Opprann

Utdanningsbistand: Svak og uklar rapportering om resultater

Utenriksdepartementet og Norad har ikke nok relevant og pålitelig informasjon om resultatene av norsk bistand til utdanning, mener Riksrevisjonen. Svak rapportering om resultater synes å få lite konsekvenser for fordelingen av tilskudd. Opposisjonen på Stortinget mener kritikken er alvorlig. – UD arbeider for å styrke rapportering og evaluering, sier Frp.

Av Jan Speed og Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 08.05.2019 14.01.47

Riksrevisjonen offentliggjør tirsdag en undersøkelse om norsk utdanningsbistand.

Undersøkelsen kommer med sterk kritikk av bistandsforvaltningen, og spesielt Utenriksdepartementet. Den påpeker at mens støtten til utdanning har økt til rundt ti prosent av norsk bistand, er det for lite relevant og pålitelig informasjon om resultatene.

– Tilfeller av misvisende rapportering om resultater og lite informasjon om prosjektenes utfordringer kan gi Stortinget dårligere grunnlag for beslutninger om bistanden, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Riksrevisjonen mener at bistandsforvaltningen for sjelden gjør grundige vurderinger av prosjektenes måloppnåelse og av om hvorvidt rapporteringen fra de som mottar støtte er pålitelig. Svak rapportering om resultater ser ut til å bety lite nåd Norad og UD bestemmer om ulike aktører skal fortsette å få norsk støtte.

Riksrevisjonen skriver: "Prosjektgjennomgangen viser også at Norad eller ambassadene i noen tilfeller har videreført avtaler selv om de har hatt kritisk merknader til mottakerens resultatrapportering. Det gjalt for eksempel er avtale mellom Norad og en sivilsamfunnsorganisasjon på over 500 millioner kroner, som ble videreført og økt til over 800 millioner kroner til tross for at Norad fant det vanskelig å trekke noen konklusjon om hvorvidt resultatene i den førte avtaleperioden var gode".

 

Fulgte ikke råd

Svakhetene gjelder særlig støtte gjennom multilaterale organisasjoner. De trekker fram støtten til Verdenbankfondet Results in Education for All Children (REACH) som de mener har «usikre og forsinkede resultater». (Se egen sidespalte)

– For eksempel er utdanningsfondet REACH gitt 110 millioner kroner via Verdensbanken, uten at noen vet hva det har ført til. Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke fulgte Norads råd om å avtale hvordan resultater skulle måles, sier Foss.

Riksrevisjonen mener beslutningsgrunnlaget er bedre dokumentert for støtte til bilaterale prosjekter enn til multilaterale organisasjoner. De mener arbeidet er på rett vei når det gjelder planlegging av utdanningsprosjekter i spesifikke land.

 

Dårlig oppfølging

Riksrevisjonen påpeker at utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget  mener at andelen av bistanden som går til funksjonshemmede må økes og at det må rapporteres mer presist om dette enn det gjøres i dag. 

– Barn med nedsatt funksjonsevne er en viktig målgruppe for norsk bistand, men få prosjekter kan rapportere om antall barn som har fått slik støtte. Det er kritikkverdig at en politisk vedtatt prioritering ikke er fulgt opp bedre, framholder Foss.

Partileder Audun Lysbakken (SV) mener regjeringen må rydde opp.
– Det er særlig bekymringsfullt at en stor andel av prosjektene som skulle gå til barn med nedsatt funksjonsevne ikke rapporterte på om denne målgruppa faktisk ble nådd gjennom bistandsprosjektene, skriver han i et svar til Bistandsaktelt.

 

Misvisende informasjon

Rapporteringen til Stortinget om resultater av norsk bistand til utdanning er unyansert og inneholder flere eksempler på misvisende informasjon, mener Riksrevisjonen og kritiserer at det er lite omtale av utfordringer og problemer. Dette kan gi  Stortinget et dårligere beslutningsgrunnlag.

"Det er i mange tilfeller kun de positive resultatene fra prosjektene som trekkes fram i budsjettproposisjonen, mens dårlige resultater eller svak måloppnåelse sjelden nevnes," skriver Riksrevisjonen.

De trekker fram utdanningsstøtten til Unicef som et eksempel. Regjeringen hadde skrevet at Unicef hadde en måloppnåelse av 2016-milepælene for utdanning på 94 prosent.

"Det fremgår ikke at Unicef underveis hadde nedjustert måltallene på enkelte indikatorer betydelig fra foregående år, slik at den prosentvise måloppnåelsen øker," påpeker rapporten.

Anniken Huitfeldt (AP) som leder Utenriks- og forsvarskomiteen mener kritikken fra Riksrevisjonen er alvorlig.

Audun Lysbakken mener rapporten viser at norsk bistand trenger store endringer for å sikre mer åpenhet. Senterpartiets Liv Signe Navarsete etterlyser et bedre system for rapportering om bistand til multilaterale organisasjoner.

Parlamentarisk leder i FrP Andreas Limi er på sin side kjent med at UD arbeider for å styrke rapportering og evaluering om resultater av norsk bistand.

 

Lite åpenhet

Rapporten fra Riksrevisjonen påpeker også at:

Utenriksdepartementet og Norad har ikke fullstendig oversikt over hvor mye av bistanden til utdanning som går til administrasjon hos mottakerne, og rapporterer lite til Stortinget og offentligheten om administrative kostnader.

Normalt skal administrasjonskostnadene utgjøre maksimalt 7 prosent av støtten. Da er bare administrasjonkostnadene på hovedkontoret til organisasjonen i Norge regnet med. I sin gjennomgang trekker Riksrevisjonen fram  at i en av rammeavtalene "utgjør administrasjonskostnadene i realiteten 20 prosent av utgiftene som dekkes av tilskuddet når også administrasjonskostnadene i mottakerlandene regnes med".

 

Norge skårer lavt på den internasjonale åpenhetsindeksen for bistand. Dette skyldes blant annet at det er lite informasjon om enkeltprosjekter tilgjengelig for offentligheten, mener Riksrevisjonen.

"Sammenligning med Storbritannias Departement for utviklingssamarbeid sitt arbeid med resultatinformasjon innen bistand til utdanning viser at norsk bistandsforvaltning har muligheter for læring og forbedring.Storbritannias departement viser i sine vurderinger av nye prosjekter i større grad enn norsk bistandsforvaltning til tidligere forskning og kunnskap, kvalitetssikrer årlig rapportering ved å etterprøve slik informasjon mer, og vurderer måloppnåelse hvert år.". heter det. 

 

Statsrådens kommenterer

Dag-Inge Ulstein tar til etterretning at bistandsforvaltningen legger for lite vekt på resultatrapportering ved videreføring av avtaler, går det fram av rapporten. I sitt tilsvar til Riksrevisjonen mener statsråden at "dette ikke var tilfelle for avtalen mellom Norad og en sivilsamfunnsorganisasjon  som Riksrevisjonen viser til i sine merknader" og at gode resultater lå til grunn for viderføringen og økningen av støtten til organisasjonen.

Ulstein skriver at flere tiltak er allerede satt i verk for å følge opp kritikken fra Riksrevisjonen.

Norsk bistand til utdanning er gitt høy prioritet av Solberg-regjeringen. Fra 2013 til 2017 ble de årlige bevilgningene doblet fra 1,7 til 3,6 milliarder kroner. Stortinget har gjentatte ganger lagt vekt på at det er viktig med god informasjon om hva som kommer ut av bistandsmidlene.

 

Les også:  

 

Saken blir utvidet

Ga 110 millioner til Verdensbankfond, ikke mulig å si noe om resultatene

 

Norge har i perioden 2015 til 2018 gitt 110 millioner kroner et Verdensbank-fond for resultatbasert finansiering av utdanning: Results in Education for All Children  (REACH). Men UD har ikke fulgt faglige råd før de undertegnet avtalen med Verdensbanken.

 

Det fremgår av Riksrevisjonens rapport at det er svært vanskelig å vurdere resultatene av den norske pengebruken. Blant annet står det i rapporten følgende: Både Norad og Utenriksdepartementet opplyste høsten 2018 at de ikke hadde noen klar formening om hva REACH har ført til så langt.

Før beslutningen om å støtte fondet ble tatt var Norad tydelige på at før Norge ga penger burde det etableres et skikkelig resultatrammeverk. Direktoratet viste blant annet til økonomireglementets krav om at tilskuddsforvalteren skal kunne innhente rapporter som gjør det mulig å vurdere i hvilken grad man har oppnådd målene for støtten. Norad påpekte at prosjektforslaget til Verdensbanken ikke hadde tilstrekkelig informasjon om forventede resultater og hvordan de skulle kunne måles.

Riksrevisjonen påpeker at UD til tross for dette valgte å inngå en avtale uten å ta hensyn til de faglige rådene fra Norad. Prosjektet ble heller ikke eksternt vurdert før avtalen ble inngått, slik størrelsen på støtten tilsa.

I 2017 ble det bestemt at det skulle utføres en ekstern gjennomgang av REACH. I gjennomgangen ble det pekt på at REACH-fondet ikke leverer resultater som forventet. Per 2018 er de forskjellige tiltakene og prosjektene under REACH om lag 18 måneder forsinket. Det er enighet mellom giverne, som i tillegg til Norge er Tyskland og USA, om å ikke tilføre fondet nye midler. Både Norad og Utenriksdepartementet opplyste høsten 2018 at de ikke hadde noen klar formening om hva REACH har ført til så langt.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke fulgte rådet om å utvikle et solid resultatrammeverk før avtalen ble inngått.

I rapporten oppsummerer Riksrevisjonen saken slik: «Status er at Norge har brukt 110 millioner kroner på REACH-fondet uten at det er mulig å si hva resultatene er.»

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.05.2019 11.38.22 Sist oppdatert: 08.05.2019 14.01.47