Jan Speed  Utenriksdepartementet, UD

UD bruker rundt en milliard årlig på innkjøp. Mesteparten brukes på innkjøp av tjenester. En ny rapport fra Riksrevisjonen kritiserer UD for å blant annet ha har gjennomført flere ulovlige direkteanskaffelser. 

Foto: Jan Speed

Riksrevisjonen kritiserer UD for ulovlige anskaffelser

I sin årlige gjennomgang av statlige virksomheter kritiserer Riksrevisjonen Utenriksdepartementet for blant annet å ha foretatt flere ulovlige anskaffelser.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 08.10.2019 16.29.34

Utenriksdepartementet kjøper årlig varer og tjenester for rundt 1 milliard kroner. Om lag 900 millioner av dette går til innkjøp av tjenester.  I sin årlige gjennomgang av statlige virksomheter kritiserer Riksrevisjonen UD for dårlig forvalting på flere områder.  

I rapporten, som ble presentert av  riksrevisor Per-Kristian Foss tirsdag ettermiddag, pekes det blant annet på at:

  • UD har gjennomført flere ulovlige direkteanskaffelser.
  • Kontraktsoppfølgingen er mangelfull.
  • Manglende eller mangelfull dokumentasjon medfører at lovens grunnleggende prinsipp om etterprøvbarhet ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
  • Det mangler strategiske føringer for hvordan departementet skal ivareta krav til miljø- og samfunnsansvar.

– Reglene er klare. UD, som i likhet med flere andre departementer ofte omtaler seg selv som best, bør klare å følge statens regler for anskaffelser, sa Foss under pressekonferansen i Riksrevisjonens lokaler.

 

Ulovlige anskaffelser

Riksrevisjonen har kontrollert om Utenriksdepartementet i perioden 2017 og 2018 har gjennomført anskaffelser i samsvar med anskaffelsesregelverket.

Det statlige kontrollinstitusjonen har totalt gått gjennom 23 anskaffelser, altså innkjøp,  som UD har gjort. 14 av de kontrollerte kontraktene var på under 1,3 millioner kroner, ni var på over 1,3 millioner kroner.

Om UDs håndtering av de mindre kontraktene skriver Riksrevisjonen følgende:

«Dokumentanalysen viser at 11 av de 14 undersøkte anskaffelsene ikke oppfyller dokumentasjonskravet. I disse anskaffelsene mangler dokumentasjon helt eller den er mangelfull fordi informasjon om vesentlige forhold i gjennomføringen av anskaffelsen er utelatt. Eksempler på vesentlige forhold som er utelatt, er vurderinger av og begrunnelser for hvorfor departementet har gått direkte til en leverandør, og hvilke leverandører som eventuelt har blitt forespurt. For to av disse anskaffelsene opplyser UD selv at det ikke foreligger noen dokumentasjon.»

Om de ni større anskaffelsene, som alle har en verdi på over 1,3 millioner kroner, står det blant annet følgende i rapporten:

«Undersøkelsen viser at to anskaffelser er gjennomført uten at anskaffelsesregelverket er lagt til grunn. Det er ikke dokumentert at UD har hjemmel for å unnta disse fra regelverket. Dette innebærer at begge anskaffelsene er ulovlige direkteanskaffelser.»

 

Bedret kompetanse

Riksrevisjonen har også sjekket om Utenriksdepartementet i perioden 2017 og 2018  har tildelt tilskudd som skulle vært behandlet etter anskaffelsesregelverket. Et tilskudd er finansiell støtte som som gis av staten staten til et bestemt formål. For eksepel støtte til norske bistandsorganisasjoner. 

For anskaffelser - altså innkjøp - gjelder helt andre regler enn for tilskudd.

I den såkalte ILPI-saken  ILPI-saken i 2017, avslørte VG at det norske selskapet ILPI over flere år hadde mottatt betydelige midler fra UD over bistandsbudsjettet gjennom tilskuddsavtaler fordi UD ikke hadde brukt reglene om offentlige anskaffelser.

Foss og hans medarbeidere har gått gjennom totalt 40 tilskuddsavtaler. I rapportene viser det til at UD etter ILPI-saken innså at departementet trengte en kompetanseheving på tilskuddsforvaltning og derfor tok flere organisatoriske grep. UD har blant annet opprettet en egen seksjon for tilskuddsforvaltning.  

Av det 40 sakene som er gjennomgått, hvorav flere var gjennomgått også av UDs seksjon for tilskuddsforvaltning, var det to saker hvor det var gitt tilskudd, men hvor det det burde vært gjort en anskaffelse. Og reglene for anskaffelser burde vært fulgt.  

I rapporten står det følgende om hvordan UD drar skillet mellom tilskudd og anskaffelser:

«UD har (…) iverksatt relevante og obligatoriske kompetansehevingstiltak. Undersøkelsen viser imidlertid at det er enkelte mangler i oppdatering og oppfølging av rutiner. Undersøkelsen viser at tilskuddsforvaltere i enkelte tilfeller ikke følger rutinen med å oversende nye avtaler til seksjon for tilskuddsforvaltning for kvalitetssikring. Undersøkelsen viser også at det er enkelte tilskuddssaker der anskaffelsesregelverket skulle vært anvendt."

UD, som i likhet med flere andre departementer ofte omtaler seg selv som best, bør klare å følge statens regler for anskaffelser.

Per-Kristian Foss, riksrevisor

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.10.2019 16.29.34 Sist oppdatert: 08.10.2019 16.29.34