Teltene står tett nær grensa til Turkmenistan nordvest i Afghanistan. I november i fjor var nær 400 000 mennesker internt fordrevet på grunn av ekstremvær i det konfliktherjede landet. Om lag halvparten måtte forlate hjemstedet på grunn av tørken som rammet provinsen Badghis. Men det er ikke bare naturens herjinger som preger hverdagen til familiene som har søkt tilflukt i det golde landskapet. En forverret sikkerhetssituasjon gjør at mange ikke tør reise hjem. Foto: Enayatullah Azad / NRC

Her er de på flukt – nesten hjemme

Ekstremvær og konflikt har sendt rekordmange mennesker på flukt i eget land.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 10.05.2019 07.10.36

28 millioner mennesker ble drevet på flukt i eget land på grunn av krig eller naturkatastrofer i 2018, ifølge en fersk rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Det rekordstore tallet gjorde at minst 41 millioner mennesker var internt fordrevet ved utgangen av desember i fjor.

Dét er det høyeste antallet som noen gang er registrert.

– Det er alarmerende at det blir flere internt fordrevne, sier Alexandra Bilak i Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) på telefon fra Genève.

 

«Menneskeforflytninger»

I tillegg til 11 millioner mennesker på flukt fra konflikt, registrerte IDMC mer enn 17 millioner «menneskeforflytninger» grunnet ekstremvær. I rapporten brukes ordet «forflytning» om mennesker fordrevet av flom, tørke eller sykloner fordi mange returnerer til hjemstedet kort tid etter en katastrofe – og fordi samme person kan være fordrevet flere ganger.

– Vi har ingen totaloversikt over hvor mange som var fordrevet av naturkatastrofer ved årets slutt. Noen returnerte til hjemstedet i løpet av kort tid etter en katastrofe, andre kan fortsatt være på flukt, sier IDMC-direktøren til Bistandsaktuelt.

Bilak forklarer at telling av fordrevne vanligvis stopper etter 30 til 90 dager etter en naturkatastrofe, men at de som er på flukt fra konflikt følges over lengre tid – av landene selv, FN eller ulike humanitære organisasjoner.

– Områder som er rammet av ekstremvær mangler ofte infrastruktur. Dette gjør det vanskelig å returnere. Vi mener det trengs mer og bedre datagrunnlag for de som rammes av naturkatastrofer, sier Bilak.

– Om dere ikke vet hvor mange som er på flukt etter naturkatastrofer, betyr det at dere ikke vet hvor mange i verden som var internt fordrevet ved utgangen av 2018?

– Vi vet at vel 41 millioner var fordrevet fra krig og konflikt og at det var mer enn 17 millioner «menneskeforflytninger» på grunn av naturkatastrofer. Vi antar at mange i den sistnevnte gruppen returnerte til hjemstedet i løpet av relativt kort tid, men vi jobber for å få frem bedre data om fordrevne av naturkatastrofer nå, svarer Bilak.

– Anslag tilsier at minst to millioner av de 17 millionene fortsatt er på flukt.

 

– Mer ekstremvær fremover

Om lag 30 millioner mennesker, eller tre fjerdedeler av klodens internt fordrevne, befinner seg i bare 10 land. I flere av disse – som Afghanistan og Nigeria – måtte folk flytte hjemmefra både på grunn av konflikt og naturkatastrofer.

Ekstremværog konflikt bidro til at 2,6 millioner mennesker var internt fordrevet i Afghanistan ved utgangen av 2018. En av dem er 14 år gamle Bashir Ahmad. Han er en av mange som måtte forlate hjemstedet på grunn av tørke. Foto: Enayatullah Azad / NRC

Gjennom fire tiår har konflikter i Afghanistan bidratt til at antall internt fordrevne har økt år for år, men i 2018 bidro tørke i tre provinser nordvest i landet til at rundt 400 000 mennesker ble fordrevet hjemmefra. Det var mer enn antallet som ble fordrevet av konflikter, men det betyr ikke nødvendigvis at det er et skifte i årsaker til at mennesker må forlate hjemmet.

– Jeg vil ikke kalle det et skifte, men vi vil se at flere sendes på flukt på grunn av naturkatastrofer i årene som kommer, sier Bilak.

Mindre regn enn normalt – de fire siste årene – førte til at avlinger feilet i tre provinser i Afghanistan i fjor. Mange valgte derfor å flytte fra landsbygda til mer urbane områder på jakt etter et levebrød, grunnleggende tjenester eller humanitær hjelp. Årsakene til at mennesker blir fordrevet i Afghanistan er mangefasetterte. Tørken var egentlig bare begeret som ble fullt for mange som har bodd i rurale områder der krigen har bidratt til underutvikling.

– Jeg tror vi vil se at fluktkriser vil bli mer komplekse fremover, sier Bilak.

 

Utfordrende anslag

På spørsmål om én person kan telles både i gruppen for «krig og konflikt» og «naturkatastrofer», svarer Bilak ja – med eksempler fra Syria og Irak.

– Mennesker som ble fordrevet av konflikten der i 2016, måtte flytte på ny da leiren de bodde i ble rammet av flom i fjor. Da ble de også telt i gruppen for naturkatastrofer. Det viktigste her er at tallene viser at det var store menneskegrupper som måtte flytte på seg på grunn av naturkatastrofer i løpet av fjoråret, svarer Bilak og peker på de viktigste funnene i rapporten:

  • At så mange mennesker fortsatt er internt fordrevet handler om politisk ustabilitet, fattigdom, ulikhet – og klimaendringer. Mange internt fordrevne må reise tilbake til usikre områder med få sosioøkonomiske muligheter. Det øker sannsynligheten for at kriser skal oppstå igjen.
  • «Forhøyet sårbarhet og eksponering for plutselige farer», spesielt sykloner, bidro til minst 17 millioner «menneskeforflytninger» ifjor. Over 17 millioner mennesker står i fare for å bli fordrevet av flom hvert år.
  • Både langvarige og nye kriser, etniske og religiøse motsetninger – og myndigheters uløste styringsutfordringer, var blant de viktigste årsakene til at nær elleve millioner mennesker ble internt fordrevet fra krig og konflikt ifjor. Konflikt i urbane områder bidro til at store grupper mennesker måtte flykte hjemmefra, og flyangrep tvang mange tusen på flukt fra Hodeida i Jemen, Tripoli i Libyaog Deraa i Syria på Filippinene. Store ødeleggelser og udetonerte eksplosiver hindret mange å returnere.
  • Å anslå hvor mange internt fordrevne som har kunnet returnere til sine hjemmeområder er en utfordring, ifølge IDMC: Et stort antall mennesker har angivelig returnert til sine opprinnelsesområder i Etiopia, Irak og Nigeria, til forhold som ikke bidrar til langvarig reintegrasjon.
  • Mange internt fordrevne er ikke medregnet i denne rapporten. Tall for DR Kongo, Myanmar, Pakistan, Sudan og Jemen anses å være for lave estimater. Tall fra land som Guatemala, El Salvador, Honduras, Russland, Tyrkia og Venezuela er unøyaktige eller mangelfulle: Dette «hindrer en nøyaktig vurdering av antall internt fordrevne i disse landene».
  • Lovende politikkutvikling gir økt oppmerksomhet til folk på flukt

Bilak og Flyktninghjelpen mener årets rapport bør være rystende lesning:

– Den politiske debatten dreier i all hovedsak seg om flyktninger, for eksempel de som vil til Europa. Rapporten viser at brorparten – minst to-tredeler – av de som er på flukt i verden befinner seg i sitt eget hjemland. De er «glemt» av det internasjonale samfunnet. Fordi disse menneskene ikke har krysset en landegrense, får de lite oppmerksomhet, sier Bilak.

AFP or licensors  education, Horizontal, conflict

Konflikten i Syria har bidratt til enorme materielle ødeleggelser og sendt millioner på flukt i eget land. Her får internt fordrevne barn undervisning i et midlertidig klasserom i landsbyen Muhandiseen rett utenfor Aleppo. Foto: Aaref Watad / AFP / NTB scanpix

Hun mener mange av de samme faktorene som driver mennesker på flukt også hindrer dem i å vende hjem eller finne varige løsninger der de har bosatt seg.

– Mange som forsøkte å returnere til hjemmene sine i Irak, Nigeria og Syria i løpet av året, kom hjem til ødelagte eiendommer, skadet infrastruktur og mangel på grunnleggende helsetjenester og skoletilbud.

 

Urbane slumområder

Hun forklarer at internt fordrevne har negativ innvirkning på et lands utvikling:

– Vi har i år sett spesielt på hvordan et høyt antall internt fordrevne søker seg til urbane strøk og ender opp i slummen eller i uformelle bosettinger. Vi ser på ulikhet og fattigdom, og hvordan internt fordrevne kan bli en ressurs for et samfunn i stedet for en byrde. En stor andel har ikke en jobb og gå til, mange barn ingen mulighet til skolegang – og ofte har disse menneskene opplevd traumatiske episoder – og har både fysiske og psykiske skader:

– Om verdenssamfunnet og myndighetene i disse landene ikke tar tak i disse problemstillingene, vil det bidra negativt for landenes utvikling, sier Bilak.

Hun peker mot DR Kongo, der folk er sendt på flukt igjen og igjen.

– Og når folk må flykte på ny, kort tid etter at de har slått seg ned et sted, gir ikke det et godt utgangspunkt for folk eller samfunn. Det blir en ond sirkel som frarøver disse landene deres menneskelige ressurser.

NNP_DRC_2018

Mer enn to tiår med konflikt har ført millioner av mennesker på flukt og forstyrret levebrødet til enda flere øst i DR Kongo. Internt fordrevne returnerer til Kipese, en liten by i Nord-Kivu som ble rammet av konflikten to måneder tidligere. Foto: Martin Lukongo / NRC

– Ifølge rapporten er «mange internt fordrevne ikke redegjort for», og tallene fra land som DR Kongo, Sør-Sudan og Jemen er «underestimater». Tallene kan altså være langt høyere enn de dere operer med: Hvor store er disse «underestimatene», og hva forteller dette oss?

– Vi vet ikke hvor store underestimatene er, sier Bilak og peker mot Jemen:

– Vi vet at det er en akutt krise der humanitære aktører ikke har tilgang til store områder. I de områdene vet vi ikke hvordan situasjonen er, men det var helt klart flere internt fordrevne fra konflikten i Jemen fjor enn de 252 000 vi rapporterer om. Siden vi ikke har tilgang, rapporterer vi et tall vi tror reflekterer situasjonen.

– Dere mener også at det er en «lovende politikkutvikling i flere regioner». Hvorfor er det viktig at Niger, av landene som har ratifisert Kampala konvensjonen, var først ute med å vedta en lov om beskyttelse av intern fordrevne – og hvordan påvirker det hverdagen til de som har flyktet hjemmefra i Niger?

– At Niger vedtok loven er viktig, for det er ikke mange land som har utarbeidet lovverk om dette. Loven har foreløpig ikke påvirket hverdagen til de den omhandler, så neste steg blir å se hvordan dette kan implementeres. Men erfaringsmessig ligger det mange hindringer i veien – både finansielle, institusjonelle og politiske. Mange av disse landene har en lang rekke utfordringer og det er sjelden vi ser at internt fordrevnes situasjon er førsteprioritet.

Mange av de samme faktorene som driver mennesker på flukt hindrer dem også i å vende hjem eller finne varige løsninger der de har bosatt seg

Alexandra Bilak, direktør for Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC).

På flukt fra naturkatastrofer:

Mer en sytten millioner mennesker ble nødt til å flykte fra sine hjem som et resultat av ekstremvær i 2018. Tropiske sykloner og flommer førte til et stort antall fordrevne på Filippinene, i Kina og India, hovedsakelig i form av evakueringer. Dette er de 10 landene med flest nye internt fordrevne grunnet naturkatastrofer i 2018:

  • Filippinene: 3,8 milloner mennesker
  • Kina: 3,8 millioner mennesker
  • India: 2,7 millioner mennesker
  • USA: 1,2 millioner mennesker
  • Indonesia: 853 000 mennesker
  • Nigeria: 613 000 mennesker
  • Somalia: 547 000 mennesker
  • Afghanistan: 435 000 mennesker
  • Kenya: 336 000 mennesker
  • Myanmar: 298 000 mennesker

Kilde: IDMC

På flukt fra krig og konflikt:

At nær elleve millioner mennesker ble drevet på flukt på grunn av menneskeskapte konflikter og vold i fjor, skyldes særlig at de langvarige konfliktene i DR Kongo og Syria fortsetter å drive mennesker på flukt, samt økt konfliktnivå i deler av Etiopia, Kamerun og Nigeria. Dette er de 10 landene med flest nye internt fordrevne grunnet krig og konflikt i 2018:

  • Etiopia: 2,9 millioner mennesker
  • DR Kongo: 1,8 millioner mennesker
  • Syria: 1,6 millioner mennesker
  • Somalia: 578 000 mennesker
  • Nigeria: 541 000 mennesker
  • Den sentralafrikanske republikk: 510 000 mennesker
  • Kamerun: 459 000 mennesker
  • Afghanistan: 372 000 mennesker
  • Sør-Sudan: 321 000 mennesker
  • Jemen: 252 000 mennesker

Kilde: IDMC

Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) er en faktabase om mennesker som er drevet på flukt i hjemlandet. Les mer om mennesker på flukt i eget land her.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.05.2019 07.10.36 Sist oppdatert: 10.05.2019 07.10.36