Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad holder pressekonferanse etter at landstyremøtene sa ja til den fremforhandlede regjeringsplattfomen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Ny regjering: Skal samle, ivareta og videreutvikle den utviklingsfaglige kompetansen

Arbeidet med reform av bistandsforvaltningen fortsetter. En prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand. Fattige land i Afrika skal prioriteres. Dette var utviklingspolitikken Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enige om etter to uker med forhandlinger.

Av Jan Speed og Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 17.01.2019 21.46.25

Det var på forhånd knyttet stor forventning til om regjeringsplattformen ville gi detaljer om den forestående bistandsreformen, men i dokumentet gis det kun omtrentlige formuleringer rundt dette. Det brukes formuleringer som "enhetlig utviklingsfaglig miljø" og "å samle, ivareta og videreutvikle" kompetansen på området. 

I den nye plattformen heter det at: «Et økende bistandsbudsjett forutsetter god forvaltning og sterke fagmiljøer innenfor tilskuddsforvaltning og utviklingspolitikk. Det er behov for et enhetlig utviklingsfaglig miljø for å sikre kvaliteten i bistanden. Regjeringen vil derfor reformere forvaltningen av utviklingspolitikken med mål om å samle, ivareta og videreutvikle den utviklingsfaglige kompetansen hjemme, unngå dobbeltarbeid og sikre god utviklingsfaglig kompetanse på utestasjonene.»

Den ikke-sosialistiske regjeringens mål «er å gi bedre kvalitet i bistandsforvaltningen, mer effektivitet og vesentlig bedre samspill mellom Norges betydelige multilaterale utviklingsinnsats og Norges innsats på landnivå. Det vil også etableres en ny resultatportal, som vil forbedre bruken og læringseffekten av mål og resultatstyring.»

En direkte henvisning til å reformere "rolledelingen mellom UD og Norad og andre aktører", som sto i Jeløya-plattformen, er tatt ut i den nye regjeringserklæringen. 

 

Mer til fattige

- Vi får et løft for å bekjempe fattigdom i verden, sa KrFs forhandlingsleder Kjell Ingolf Ropstad under presentasjon av den nye regjeringsplattformen.

Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for noen av sine bistandsprioriteringer: Andelen av norsk bistand som går til de minst utviklede landene (MUL), særlig i Afrika sør for Sahara, trappes opp frem mot 2021. Bistand som gis til sårbare stater, skal prioriteres til de landene med størst fattigdom og ustabilitet. Den tematiske og geografiske konsentrasjonen av bistanden skal fortsette i tråd med dagens føringer. 

Et omstridt punkt om bruk av bistand til å fremme returavtaler for avviste asylsøkere, som sto i Jeløya-plattformen, er imidlertid fortsatt med. KrF har tidligere vært imot en slik bruk av bistand.

Les mer: Organisasjonenes reaksjoner på regjeringsplattformen 

 

Vil motarbeide skatteunndragelser

Plattformen vektlegger fortsatt norsk støtte til FNs bærekraftsmål. En forutsetning for å oppnå målene er at utviklingsland kan øke egne inntekter. Derfor understreker regjeringen at den vil fortsette arbeidet for internasjonal bekjempelse av ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse, svart økonomi og korrupsjon.

I den nye plattformen sier regjeringen også at den vil støtte internasjonalt arbeid for åpenhet om kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, og støtte det internasjonale arbeidet som skal sikre mer effektiv og rettferdig beskatning av globale selskaper.

Utvilklingsminister Nikolai Astrup har frontet bruk av ny teknologi i bistanden. Dette vil fortsette for å "bidra til større effektivitet og bedre resultater."

Forholdet til Israel og Palestina får bred omtale i regjeringsplattformen. Blant annet heter det at regjeringen vil legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel. Det understrekes at regjeringen ikke anser boikott av Israel som et bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten.

Ine NRC UD.jpg

De viktigste punktene i utviklingspolitikken de kommende to årene er:

 

Prosentmål, samstemthet og partnerland

  • Bevilge én prosent av anslått brutto nasjonalinntekt til offisiell utviklingsbistand (ODA) hvert år.
  • Følge opp samstemthetsreformen ved å føre en politikk for utvikling der bærekraftsmålene legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning. De årlige samstemthetsrapportene skal baseres på jevnlige eksterne vurderinger.
  • Videreføre og tydeliggjøre ordningen med partnerland i utviklingssamarbeidet, blant annet ved å utarbeide landstrategier for hvert enkelt partnerland.

 

Nei til hat-retorikk, rasisme og slaveri

  • Ikke støtte organisasjoner som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme, herunder i de palestinske områdene.
  • Trappe opp innsatsen mot moderne slaveri og samle den i et eget bistandsprogram.

 

Kunnskapsbank og yrkesutdanning

  • Prioritere kapasitetsbygging og faglig bistand, blant annet gjennom å videreutvikle Kunnskapsbanken. Styrke samarbeidet med norsk næringsliv, for økt jobbskaping og investeringer i utviklingsland.
  • Løfte yrkesfaglig utdanning i norsk bistand gjennom markedsrelevante tiltak som bidrar til å styrke landenes utdanningstilbud.

 

Miljøkrim og matsikkerhet

  • Intensivere innsatsen for miljø og bekjempelse av miljøkriminalitet.
  • Trappe opp bistanden til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk, og legge frem en handlingsplan for bærekraftige matsystemer som skal se matsikkerhet, handel, landbruk og ernæring i sammenheng.

 

Marginaliserte grupper og ofre for seksualisert vold

  • Utarbeide en strategi for å sikre at marginaliserte grupper, som tros- og livssynsminoriteter, LHBTIQ-personer og mennesker med nedsatt funksjonsevne, blir hensyntatt i relevante satsinger.
  • Bidra til å etablere et støttefond for ofre for seksualisert vold i krig og konflikter.
  • Lage en ny strategi for fornybar energi, herunder vurdere etablering av en garantiordning og tiltak for å erstatte kullkraft.
  • Videreutvikle samarbeidet med sivilsamfunnsorganisasjoner for å bidra til å oppnå målene i norsk utviklingspolitikk og bygge et sterkt sivilsamfunn i utviklingsland.

 

Helse, utdanning, langsiktighet og OECD-definisjon

  • Styrke innsatsen for global helse, særlig innen vaksinasjon, barnehelse og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, herunder utdanning av jenter og mødre- og barnehelse. 
  • Arbeide for at OECDs definisjon av offisiell bistand ikke utvides til å inkludere sikkerhetstiltak og militær sektor i utviklingsland.
  • Sikre forutsigbarhet og langsiktighet i viktige utviklingspolitiske satsinger som helse, utdanning, næringsutvikling (inkludert landbruk og matsikkerhet) og klima, miljø, fornybar energi, og forankre dette i langsiktige politiske strategier.

 

Humanitær bistand, handel og krav til samarbeidsland

  • Sikre at humanitær bistand når frem dit det er størst behov, også til glemte konflikter og katastrofer, samt øke bruken av innovative løsninger og sikre bedre kobling mellom humanitær og langsiktig bistand.
  • Stille tydelige krav til land som mottar norsk bistand om fremgang innen demokrati, sivilsamfunn, antikorrupsjon, liberale rettsstatsprinsipper, tros-, livssyns- og ytringsfrihet og likestilling.
  • At Norge skal være en pådriver for frihandel både gjennom internasjonale og bilaterale frihandelsavtaler.
  • Øke handelen med fattige land. Det skal legges til rette for import og handelsfasilitering.

 

Nytt initiativ mot gendercide

  • Ta et internasjonalt initiativ for å motvirke «gendercide», den systematiske selekteringen og volden mot jenter som har ført til et stort kvinneunderskudd i flere land.

 

Klima og miljø, fornybar energi, Norfund og plast

  • Styrke og videreutvikle klima- og skoginitiativet som en sentral del av den globale klimaløsningen.
  • Øke støtten til klimafinansiering blant annet gjennom Det grønne klimafondet.
  • Videreføre Norges innsats som en ledende bærekraftig investor i fattige land, gjennom blant annet Norfund.
  • Gjennomføre en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull.
  • Ha en offensiv innsats mot marin forurensing og plast i hav. Være i front internasjonalt i initiativ for å rense havene for plast, og følge opp nullvisjonen for marin forsøpling. 

 

Disse punktene på utenriks ligger tett på utviklingspolitikken:

 

FN, internasjonale forhandlinger og rettigheter

Arbeide for et modernisert, sterkt og mer effektivt FN, og fokusere norsk innsats og økonomisk engasjement i retning av de delene av FN som effektivt leverer gode resultater og som arbeider i tråd med norske prioriteringer.

Bruke internasjonale forhandlinger til å fremme norske interesser. 

Styrke arbeidet for menneskerettigheter, både gjennom internasjonale fora, utviklingspolitikken og støtte til utviklingen av sivilsamfunn.  

Prioritere sivile og politiske rettigheter, helse og utdanning og arbeid for kvinners rettigheter.  

 

Skatteflukt og korrupsjon

Arbeide for internasjonal bekjempelse av ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse, svart økonomi og korrupsjon.  

Støtte internasjonalt arbeid og jobbe for åpenhet om kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, og støtte det internasjonale arbeidet som skal sikre mer effektiv og rettferdig beskatning av globale selskaper.  

 

Menneskerettigheter og demokrati 

Samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten.  

Utrede hvordan Norge, som del av en bred felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene.  

Samarbeide med utsatte demokratiske land om økonomisk og demokratisk utvikling, særlig på Vest-Balkan og i Europas randstater.  

 

Tiltak mot illegal handel

Styrke det internasjonale arbeidet for å bekjempe illegalt våpensalg, narkotikahandel og menneskehandel.  

 

Fredsinnsats, livssynsfrihet og internasjonal rett

Videreutvikle den norske innsatsen for fred og forsoning, og bidra til FNs fredsbevarende operasjoner.  

Arbeide for å inkludere ungdom og kvinner i fredssamtaler og fredsbyggende arbeid, spesielt der Norge spiller en aktiv rolle.  

Videreføre og styrke arbeidet for tros- og livssynsfrihet.  

Støtte Den internasjonale straffedomstolen og arbeide for at flere nasjoner godtar domstolens jurisdiksjon.  

 

Midtøsten-konflikten

Legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, aktivt støtte målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser, og støtte opp under demokratisk utvikling i Midtøsten.  

Legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel. Regjeringen anser ikke boikott av Israel som et bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten.

Markere en tydelig kritisk linje overfor alle former for antisemittisme og aktivt motarbeide økonomiske bidrag til terrorisme, inkludert fangelønn.  

 

Bistand og returavtaler for avviste asylsøkere

Bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og økt aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere.

(Mellomoverskriftene i artikkelen er redaksjonens.)

Nye utviklingstiltak

Det meste av regjeringsplattformen er en videreføring av det som allerede er i gang i utviklingspolitikken. Dette er delvis nye elementer:

  • Ny resultatportal, som vil forbedre bruken og læringseffekten av mål og resultatstyring.
  • Utarbeide landstrategier for hvert enkelt partnerland.
  • Ny strategi for fornybar energi, herunder vurdere etablering av en garantiordning og tiltak for å erstatte kullkraft.
  • Ta et internasjonalt initiativ for å motvirke «gendercide», den systematiske selekteringen og volden mot jenter.
    En strategi om styrking av innsatsen mot miljøkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt

Om regjeringsdannelsen

Høyre, Frp, Venstre og KrF startet onsdag 2. januar forhandlingene om en ny regjeringsplattform.

Regjeringserklæringen ble presentert torsdag etter å ha blitt godkjent av alle de fire partiene.

Regjeringserklæringen skal behandles i Stortinget. Dette kan tidligst skje tirsdag 29. januar, ettersom neste uke er møtefri.

En ny regjering kan bli presentert før den tid, trolig neste uke.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.01.2019 21.46.25 Sist oppdatert: 17.01.2019 21.46.25