Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (bildet) og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein vil torsdag presenterer detaljene i bistandsreformen. 

Avklaring torsdag om arbeidsdelingen mellom UD og Norad

Etter 16 måneder med utredninger, notater, venting og usikkerhet presenteres torsdag morgen detaljene i reformen av bistandsforvaltningen for ansatte i Utenriksdepartementet og Norad. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein presenterer den nye arbeidsdelingen dagen før de drar til FNs generalforsamling i New York.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 18.09.2019 14.48.37

Allerede i Jeløy-plattformen ble det varslet reform av bistanden for å få mer ut av bistandskronene.

I begynnelsen av mai 2018 sa daværende utviklingsminister Nikolai Astrup:  – Vi vil rendyrke Norad som et forvaltningsorgan med sentralisert ansvar for all teknisk tilskuddsforvaltning. Det dreier seg om utbetaling, rapportering, evaluering og kontroll av alle midler brukt til bistand så vel som til utenrikstjenesten.

Han avviste at det skulle etableres et eget utviklingsdepartement.

I slutten av mai var en prosjektgruppe ledet at Hege Hertzberg på plass. Da ble det sagt at reformen var viktig for:

  • å unngå dobbeltarbeid og overlappende kompetanse mellom UD og Norad
  • ivareta kontinuitet og spesialkompetanse
  • sikre en tydelig grensedragning mellom politiske vurderinger og bistandsfaglige vurderinger

 

Ventetid

I slutten av september i fjor framla prosjektgruppen to ulike modeller for reform på bordet:

1) En delegert modell med sterkere etatsstyring fra Utenriksdepartementets side, men at selve forvaltningen av bistandspengene ble delegert til Norad.

2) Full integrering der Norad legges ned og integreres i Utenriksdepartementet.

Det skjedde i september, og førte til betydelig uro og skepsis fra ansatte i bistandsforvaltningen.

UD-polikernes avklaring i spørsmålet rakk aldri å komme før Kristelig Folkeparti plutselig ble en het kandidat til å slutte seg til Solberg-regjeringen. KrFs interne prosess og senere regjeringsforhandlingene førte til at reformarbeidet ble lagt på is. KrF hadde på Stortinget stilt seg kritisk til å legge ned Norad.

I slutten av januar ble så regjeringen utvidet med KrFs tre medlemmer. Blant disse var også en ny utviklingsminister, Dag-Inge Ulstein.

 

KrF-gjennomslag

I mai ble hovedlinjene for den nye reformen lagt: Kristelig Folkeparti hadde fått gjennomslag i regjeringen for kravet om at Norad ikke skulle legges ned.

Direktoratet for utviklingssamarbeid skulle få ansvar for større deler av bistandsforvaltningen, mens Utenriksdepartementet skulle få et mer rendyrket ansvar for politikkutvikling, overordnet innretting av bistanden, samt representasjon på viktige internasjonale arenaer.

Humanitær bistand og menneskerettigheter og noen regionale overføringer ble spesifisert som utviklingspolitiske områder som fortsatt skal ligge hos utenriksministeren.

Siden den gang har blant annet ansvars- og oppgavefordeling vært gjennomgått i detalj, og en gjennomføringsplan for reformen er utarbeidet av nok en arbeidsgruppe. Konklusjonene fra dette arbeidet skal presenteres av statsrådene torsdag.

Det har vært understreket at ingen ansatte skal miste jobben og at eventuelle innsparinger skjer ved naturlig avgang.

Noen av de uavklarte spørsmålene har vært:

  • fordeling av styreverv i ulike internasjonale organisasjoner mellom UD og Norad
  • oppgaver og plassering av Evalueringsteamet som har ligget i Norad
  • konkret fordeling av forvaltningsoppgaver, stillinger og budsjetter mellom etat og departement
  • ansvar for ulike globale fond
  • plassering av Bistandsaktuelt

En gjeninnføring av stillingen som assisterende utenriksråd er allerede gjort blant annet for å bedre departementets etatsstyring av Norad.

Målet har vært at en reformert bistandsforvaltning vil være på plass fra 1. januar 2020.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.09.2019 14.48.37 Sist oppdatert: 18.09.2019 14.48.37