Redd Barna etter ny blemme: – Dessverre er dette en feil. Vi har fjernet bildet.

Samme gutt har fått flere ansikter og ulike nasjonaliteter i stor Redd Barna-kampanje. Nå lover organisasjonen å rydde opp.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 12.12.2019 12.45.51

Før sommeren skrev Bistandsaktuelt en sak om Kayembe, en underernært gutt fra Kongo som figurerer i en kampanjefilm fra Redd Barna. «Kayembe trenger mat og medisiner for å overleve, og han trenger det nå», får vi vite. 

Filmen vakte reaksjoner, blant annet fordi den var fem år gammel da den ble sendt i Norge. Etter så mange år vet ikke Redd Barna hvordan gutten har det, eller om han overhodet er i live (lydsporet i kampanjefilmen ble endret etter saken). 

Filmen ble bestilt av Save the Children i Storbritannia og brukt av søsterorganisasjoner i flere land. Vi har sett nærmere på hvordan Kayembe er fremstilt i de ulike kampanjene. 

Flere av dem er helt motstridende.

 

Kongo eller Mali?

Bistandsaktuelt har fått opplyst at Kayembe er fra Kongo. Men Save the Children Canada skrev på hjemmesiden sin at gutten er fra et helt annet land. Kayembe blir brukt i en kampanje for trengende barn i Mali

– Dette er en feil og jeg vet dessverre ikke hva som har skjedd. Vi skal gjennomgå våre rutiner for at slike feil ikke skal skje igjen, sier kommunikasjonsrådgiver Jessica Bryant i Save the Children Canada til Bistandsaktuelt. 

På nettsiden presiserte Save the Children Canada at filmen «er ekte og ble filmet i Mali, på sykehuset Tshiamala» (... som i virkeligheten ligger i Kasai-provinsen i Kongo). 

For å forsikre giverne om at dette er sant, skrev de: 

«[Vår] tidligere direktør og president Patricia Erb var der og så slike situasjoner med egne øyne». 

Dette ble gjentatt flere steder på kampanjesiden, som ble tatt ned etter Bistandsaktuelts henvendelse. 

– Patricia var i Mali i 2013 og så lignende tilfeller av alvorlig underernæring, forklarer kommunikasjonsrådgiver Bryant.

Men hun var ikke i Kongo.

Hvor havnet pengene til slutt? I Kongo eller Mali? 

Ifølge Bryant er ikke disse midlene øremerket spesifikke land, de brukes i de mest akutte situasjonene Redd Barna jobber i.

 

Forskjellige barn

Save the Children New Zealands kampanjeside var det flere bilder fra Kayembe-videoen

Teksten ga inntrykk av at alle bildene er av samme barn: 

Da Bistandsaktuelt spurte Save the Children New Zealand om det er samme person på alle bildene, svarte de «ja».

Dette ble riktignok dementert av Save the Children UK, som i sin tid bestilte filmen. 

– Dessverre er dette en genuin feil. Bildene viser Kayembe og et annet barn, sier Scott Clarkson i innsamlingsavdelingen i Save the Children UK.

Save the Children New Zealand har nå fjernet bildene og «gjennomgår [sine] prosedyrer for å forhindre at dette skjer igjen».

 

Villedende?

Save the Children UK har også gitt motstridende opplysninger om Kayembe. På Facebook-siden deres er det noen som spør hvor gammel Kayembe er i dag.

Save the Children UK svarer:

«Familien hans har flyttet på grunn av jobb, og vi har dessverre ikke vært i stand til å spore ham opp».

Dette er den samme forklaringen Bistandsaktuelt fikk av Redd Barna Norge før sommeren. Organisasjonen vet ikke hvordan det står til med Kayembe i dag.

I samme Facebook-forum er det en annen som lurer på hvordan det går med gutten. 

«Lever han? Har han lagt på seg?».

Her er Redd Barnas svar et helt annet: 

«Jeg er glad for å kunne fortelle deg at han har det veldig bra».

– Er dette villedende, Scott Clarkson i Save the Children UK? Dere vet jo ikke om han faktisk «har det veldig bra». Dere skriver det selv, på Facebook?

– Svaret gitt på bakgrunn av informasjonen vi hadde om Kayembe og behandlingen han fikk mot underernæring. I ettertid ville det kanskje ha vært bedre å skrive at hans tilfriskning hadde gått bra da han forlot sykehuset, svarer Clarkson.

 

– Nonsjalant 

Anne Hege Simonsen, førsteamanuensis i journalistikk ved OsloMet, var blant kritikerne da Bistandsaktuelt skrev om Kayembe før sommeren. Hun er ikke imponert over måten Redd Barna internasjonalt har fremstilt gutten. 

– Det virker som om Kayembe ikke oppfattes som et menneske. Han har havnet i en sentral bildebank der filmen om ham er arkivert under «L» for lidelse eller «S» for sult, og som markedsavdelingene rundt om i verden forholder seg helt mekanisk til når de trenger en illustrasjon, sier Simonsen. 

– Jeg synes det er forstemmende at en stor og profesjonell organisasjon som Redd Barna har et så nonsjalant forhold til sannhetsgehalten i markedsføringen sin, og jeg tror denne typen markedsføring bidrar til å undergrave troverdigheten deres.

 

– Ikke nonsjalant 

– Vi har ikke et nonsjalant forhold til sannheten, svarer Klaus Damlien, som er seksjonsleder for markedsføring og digitale kanaler i Redd Barna Norge.

– Vi har omfattende retningslinjer og rutiner rundt produksjon og bruk av alt vi har av innhold, med jevnlig opplæring i internasjonale Redd Barna. Men vi gjør noen ganger feil, og det tar vi konsekvensene av.

Han sikter ikke bare til Kayembe-videoen. I høst fikk Redd Barna kritikk for en kampanje om gatebarn. Gutten Emon, som frontet kampanjen, var ti år gammel og kunne ifølge kritikerne umulig ha vært klar over hva han var med på. Etter intervjuet forlot filmteamet ham på gata. 

– Historiene om Kayembe og Emon er nå fjernet fra den internasjonale innholdsbasen vår, sier Damlien.

 

Systemsvikt?   

Redd Barna består av 29 nasjonale medlemsorganisasjoner og Save the Children International, som har base i London. For to år siden ble det opprettet en sentral enhet som forvalter innholdsmaterialet på vegne av hele organisasjonen.

Enheten har ansvar for at alt materiell som ligger i Redd Barnas innholdsdatabase er sjekket og godkjent. Men alle som bruker materialet har ansvar for å gjøre egne vurderinger, forklarer Damlien. Den sentrale enheten har liten mulighet til å følge opp hvordan bildene brukes globalt.

– Er feilene i kampanjene med Kayembe og Emon enkelthendelser eller tegn på systemsvikt? 

– Vi mener det er enkelthendelser, men når det svikter må vi jo også se på systemet. Internasjonalt har vi de siste årene styrket både retningslinjer og opplæring som er en forutsetning for god praksis. I Norge har vi blant annet opprettet en tverrfaglig gruppe for å styrke vår egen kvalitetssikring, svarer Damlien. 

Les mer om Kayembe: 

Les mer om Emon:

 

Har du tips om lignende saker, kontakt Bistandsaktuelts journalist

Publisert: 12.12.2019 12.45.51 Sist oppdatert: 12.12.2019 12.45.51