SOC

– Det er viktig å presisere at Riksrevisjonen ikke vurderer resultatene av utdanningsbistanden, men informasjonen om resultatene, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. Foto: Audun Braastad/ NTB scanpix

Redd Barna frykter «uredelig» bistandsdebatt, Ap vil fortsette å stille kritiske spørsmål

Redd Barna frykter at opposisjonen på Stortinget vil være «uredelig» og «slå politisk mynt» på Riksrevisjonens kritikk av svak og uklar rapportering av utdanningsbistand. – Hvis ikke stortingsrepresentanter skal kunne stille kritiske spørsmål til hvordan norsk bistand fungerer, gjør vi utviklingspolitikken en bjørnetjeneste, svarer Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 28.11.2019 12.33.34

Det var i mai at Riksrevisjonen kom med en rapport der de slo fast at bistandsforvaltningen ikke gjør nok for å sikre pålitelig og relevant informasjon om bistand til utdanning. Utdanningsbistanden var på 3,6 milliarder kroner i 2017.

I går la kontroll- og konstitusjonskomiteen fram sin innstilling om Riksrevisjonens undersøkelse. De slutter seg til rapporten. Saken debatteres i Stortinget neste uke.

En samlet komite, med representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er kritikkverdig at rapporteringen av «resultater av norsk bistand til utdanning er unyansert, upålitelig og inneholder flere eksempler på misvisende informasjon».

 

Frykter opposisjonen

Likevel frykter Redd Barna at Arbeiderpartiet vil slå politisk mynt på Riksrevisjonen undersøkelse, og fremstille det slik at utdanningsbistanden har svake resultater – noe organisasjonen mener ikke er tilfelle.

– Det er viktig å presisere at Riksrevisjonen ikke vurderer resultatene av utdanningsbistanden, men informasjonen om resultatene. Redd Barna frykter at opposisjonen vil slå politisk mynt på Riksrevisjonens undersøkelse, og vil benytte rapporten til å fremstille det som at utdanningsbistanden har svake resultater. Det vil i så fall være uredelig, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna til Bistandsaktuelt.

Hun mener utdanningsbistanden gir mange gode resultater som Redd Barna gjerne vil vise frem og formidle.

– Riksrevisjonens rapport er en solid undersøkelse som viser at det er et stort resultatfokus i utdanningsbistanden, men at det også er rom for forbedringer, sier Lange.

Samtidig mener hun at Riksrevisjonen tar feil nå de trekker fram det britiske bistandsdepartementet Dfid som en ideal for formidling av resultatinformasjon. Lange mener rapporten mangler et viktig bakteppe som viser Norge og Storbritannias ulike holdninger til partnerskap.

– For Norge er det viktig at mottakerland selv skal utvikle sine resultatrammeverk som et ledd i å bygge kompetanse og sette prioriteringer. At bistanden ikke skal detaljstyres fra Oslo er et sentralt prinsipp i norsk utviklingspolitikk. Det gjør resultatrapporteringen mindre strømlinjeformet, men Redd Barna er ikke i tvil om at den norske tilnærmingen gir bedre resultater av bistanden. Det understøttes også i nyere bistandsforskning, sier Lange.

 

Uro om ordskiftet

Redd Barna innrømmer at de har ikke fått konkrete indikasjoner på at opposisjonen vil kutte i utdanningsbistanden.

– Uroen skylder hvordan vi opplever ordskiftet rundt Riksrevisjonens rapport, og ut fra hvordan Arbeiderpartiet har forsøkt å framstille det, sier Øygunn Sundsbø Brynildsen, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna til Bistandsaktuelt.

Organisasjonen ble bekymret da Arbeiderpartiet før sommeren benyttet rapporten som argument for at Norge bør overlate lederskapet for utdanning til Storbritannia, og ytterligere da Arbeiderpartiets leder for utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt, trakk fram Riksrevisjonens rapport under komitehøringene i forbindelsen med neste års bistandsbudsjett. Hun spurte Redd Barna og andre om det var riktig å øke utdanningsbistanden gitt Riksrevisjonens kritiske rapport.

– Vi mener dette er en feilslutning. Det sentrale spørsmålet er om forvaltningen har nok ressurser til å hente inn informasjon om resultatene. Det er viktig å være etterrettelig i ordskiftet, sier Brynildsen.

 

Ap: Viktig å stille kritiske spørsmål

Anniken Huitfeldt undrer seg veldig over kritikken fra Redd Barna.
– Hvis ikke stortingsrepresentanter skal kunne stille kritiske spørsmål til hvordan norsk bistand fungerer, gjør vi utviklingspolitikken en bjørnetjeneste, sier hun.
– Jeg har kjempet fram Stortingets vedtak om en prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand nettopp for å få oppmerksomheten flyttet fra nivå til kvalitet, innhold og resultater. Vi som bryr oss om norsk utviklingsbistand må være de første til å stille kritiske spørsmål når vi får kunnskap som tilsier det.
Hun mener at Stortingets oppgave er å følge med på bruken og resultatene av pengene vi bevilger. Selv har hun sittet i Redd Barnas styre i mange år og er månedlig giver til organisasjonen.
– Jeg vil fortsette å stille kritiske spørsmål om hvordan utviklingsbistanden disponeres. Redd Barna burde etter min mening heller omfavne en debatt om resultater i utviklingspolitikken snarere enn å frykte den. At formålet er svært godt er ikke en garanti for at pengene gir resultater, sier Huitfeldt.


Hun understreker at det er både på sin plass og viktig at medlemmer av Stortingets kontrollkomité tar opp Riksrevisjonens rapport om utdanningsbistand i en stortingsdebatt om utviklingspolitikk slik Eva Kristin Hansen gjorde tidligere i år.
– Uttalelsene fra Redd Barna blir jo helt uforståelige gitt at Arbeiderpartiet i våre alternative budsjetter ikke har kuttet en eneste krone i utdanningsbistanden. I flere debatter i Stortinget har jeg gitt støtte til utdanningssatsingen, sier Huitfeldt.

 

Støtte fra komiteen

I innstillingen skriver kontrollkomiteen at de deler Riksrevisjonens «oppfatning av at pålitelig og relevant informasjon om resultatene er avgjørende for at mål og resultatkrav skal kunne innfris. Komiteen vil videre understreke regjeringens plikt til å gi Stortinget fyllestgjørende informasjon om resultatene av norsk bistand. Det gjelder både innsikt i administrative kostnader og hva bistandsmidlene faktisk går til. Komiteen minner også om Stortingets vedtatte prioritering av utdanning til barn med nedsatt funksjonsevne og forventning om særlig fokus og oppfølging for denne gruppen.»

Kontrollkomiteen støtter for øvrig Riksrevisjonens anbefalinger og forutsetter at regjeringen:

  • sørger for at bistandsforvaltningen følger opp og etterprøver rapporteringen i prosjektenes gjennomføringsfase og benytter kunnskapen til å fatte nye beslutninger
  • legger opp til at bistandsforvaltningen systematisk lærer av prosjekter og andre aktører som oppnår gode resultater og har god resultatinformasjon
  • sørger for at det finnes resultatinformasjon om barn med nedsatt funksjonsevne i tråd med Stortingets ønske om mer presis rapportering for denne gruppen
  • legger opp til en mer balansert rapportering av resultater fra norsk bistand, med informasjon om både gode og dårlige resultater
  • gjør mer informasjon om resultater fra prosjektene tilgjengelig for offentligheten, og synliggjør administrasjonskostnader hos tilskuddsmottakerne.

 

Anniken Huitfeldt (Ap) er Redd Barna-giver, men vil fortsatt stille kritiske spørsmål om bruk av norske bistandspenger. Foto: Bernt Sønvisen/ Arbeiderpartiet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.11.2019 15.00.49 Sist oppdatert: 28.11.2019 12.33.34