Norge er på 5.plass på ODIs nye indeks som rangerer land etter hvor lite eller mye egeninteresse som preger bistanden deres. 

Britisk rapport: Mer egeninteresse i internasjonal bistand

Det er en økende tendens til at rike land bruker bistanden til å tjene sine egne nasjonale interesser. Det er en av konklusjonene i en ny rapport. Norge får i all hovedsak skryt for sin bistand.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 27.03.2019 14.53.12

– Selv om giverlandene ser at deres interesser er tett knyttet til resten av verden så har de samtidig et ønske om å bruke bistanden til tjene kortsiktige og kommersielle interesser, sier Nilima Gulrajani til nyhetsbyrået Reuters.

Hun er forsker ved Overseas Development Institute (ODI) og hovedforfatter bak en ny rapport og bistandsindeks som rangerer 29 rike land etter hvor mye egeninteresse det er i bistanden deres. 

I rapporten fra ODI peker Gulrajani og kollegaene hennes på at ideen om at det er riktig å bruke bistanden for å tjene kortsiktige nasjonale interesser står stadig sterkere i mange europeiske land.

«Det er en økende forventning om at bistand skal bidra positivt til giverlandets nasjonale interesser. Retorikk om «vinn-vinn» og «gjensidige fordeler» brukes til å argumentere for investeringer i utvikling», heter det i rapporten.

Rapportforfatterne påpeker at denne retorikken er relativt ny og står i skarp kontrast til hvordan man tenkte om bistand i den første perioden etter at den kalde krigen var over.

«Da var det en bred internasjonal enighet om viktigheten av fattigdomsbekjempelse og global solidaritet,» skriver de.

 

Økt populisme = mindre bistand

Den økende populismen i mange vestlige land er en av grunnene til denne utviklingen, mener Gulrajani.

– Vi ser en framvekst av populistiske ledere som i økende grad synes globale investeringer gir lite valuta for pengene, de vil heller at bistanden deres skal gi kortsiktig verdi enn brukes til å nå langsiktige mål, sier hun.

Men ODi-forskeren peker også på andre årsaker til økt egeninteresse i landenes bistand.

– Det er også et økonomisk press i mange vestlige land som gjør at bistanden må tjene flere formål som å og inntekter tilbake eller geopolitisk innflytelse. det kommer også av det i offentligheten er økt skepsis til hvor bra bistanden blir brukt,  sier hun.

Som en del av arbeidet forskerne har gjort har de rangert 27 giverland  etter i hvilken grad de gir bistand uavhengig av kortsiktige nasjonale interesser, men i stedet med mål om å bidra til langsiktig utvikling og fattigdomsbekjempelse.

De bruker en rekke ulike indikatorer og ser blant annet på i hvilken grad bistanden er bundet, i hvilken grad den går til de fattigste landene og i hvilken grad den  bidrar til globalt samarbeid.

 

Norge på 5.plass

Luxemburg, Storbritannia og Sverige er på de tre øverste plassen. Deretter følger Irland og Norge på femte plass. Slovakia, Hellas og Østerrike er på de tre bunnplassene.

I indeksen påpekes det at migrasjonskontroll og nasjonal sikkerhet spiller en viktigere rolle i norsk utviklingspolitikk.

Samtidig får Norges bistand ros:

«Norges plassering skyldes at landet er rangert som nummer fem både når det gjelder global samarbeid og behovsorientering. Norges plassering i rangeringen av behovsorienteringen reflekterer bistanden til de minst utviklede landene og til sårbare stater. Norge er også en av de største giveren til klimarelaterte tiltak, noe som driver plasseringen for global samarbeid oppover.»

Norge skårer altså godt, men skårer relativt dårlig på en underkategori i indeksen som ODI har kalt «Public Spirit». I denne kategorien rangeres landenes bistand blant annet etter i hvilken grad den er bundet, i hvilken grad den brukes i giverlandet og i hvilken grad landene eksporterer våpen. Norge havner på 13 plass i denne kategorien. Det framgår av indeksen av norsk våpeneksport er en viktig grunn til den relativt svake plasseringen.

– De fleste landene skårer imidlertid dårlig i denne kategorien. Norges skår gikk faktisk opp mellom 2013 og 2017, men den har variert over årene. For å skåre bedre bør givere unngå bundet bistand, både formelt og uformelt. De bør unngå at det er sammenheng mellom bistand og våpeneksport og forsøke å gi mer bistand til lokale aktører, sier Gulrajani.

ODI indeks norge 1.PNG

 

–  I alles interesse

ODI-forskeren understreker at Norge, med sin femte plass, har en svært god rangering.

– Jeg mener at land som Norge potensielt kan være rollemodeller. Norge skårer godt og bør få skryt for det. Jeg oppfordrer Norge til å søke samarbeid med land som tenker likt og argumentere for en prinsipiell og langsiktig bistand overfor både tradisjonelle og nye giverland, sier hun.

Gulrajani understreker at det er viktig at rike land innser at langsiktig utvikling og fattigdomsbekjempelse er noe alle vil tjene på.

– Det fundamentale poenget er at global utvikling er i de rike landene nasjonale interesse. Å ha en verden hvor mindre menneskehandel med sårbare mennesker, hvor klimautslippene synker og der er færre flyktninger – det er i alle staters nasjonale interesse, sier hun.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.03.2019 14.53.12 Sist oppdatert: 27.03.2019 14.53.12