Norge trapper opp "skatt-for-utvikling-støtten" gjennom Verdensbanken. Her signerer statssekretær Aksel Jakobsen og Marcello Estevao, direktør for makroøkonomi, handel og investeringer i Verdensbanken avtalen. (Fagdirektør Betzy Tunold i Utenriksdepartementet stående bak.) Foto: Guri Solberg /UD

Norge øker støtten til skatte- og tollreformer i sårbare stater

Større egne inntekter for å skape utvikling? Norge firedobler nå støtten til Verdensbankens program for å styrke skatte- og tollarbeidet i sårbare stater.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 12.09.2019 13.35.20

Somalia, Afghanistan og Niger er tre av landene som vil få støtte. Dette er høyrisikoland med store sikkerhetsproblemer og omfattende korrupsjon.

– Sannsynligheten for å feile er stor, innrømmer professor og skatteekspert Odd-Helge Fjeldstad ved Christian Michelsen Institutt (CMI).

Avtalen ble signert torsdag av statssekretær Aksel Jakobsen og Marcello Estevao, direktør for makroøkonomi, handel og investeringer i Verdensbanken. Den innebærer at Norge øker sitt bidrag til Verdensbankens flergiverfond på skatt, Global Tax Program (GTP), med 88 millioner kroner over tre år.

Verdensbanken ønsker å bruke de norske midlene til å støtte tollreform i Afghanistan, Niger og Somalia.

Norge har fra før bidratt med 21,5 millioner kroner til GTP-fondet, som en av åtte givere. Med dette bidraget vil Norges totale bidrag til GTP øke til nesten 100 millioner kroner, og det blir den største enkeltstående innsatsen i Skatt for utvikling-programmet.

I 2019 er det planlagt at Norge vil bidra med nærmere 300 millioner kroner i skatterelatert bistand.

 

Sårbare og fattige stater

Solberg-regjeringen har ambisjoner om å trappe opp skatterelatert bistand og kanalisere mer av bistanden til sårbare stater. Norad og Utenriksdepartementets skatteeksperter mener at internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken ofte er best egnet til å styrke institusjoner i svært sårbare stater.

– Gode og forutsigbare skattesystemer som bidrar til skatteinntekter og god fordeling, er avgjørende for å lykkes med fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. Gjennom denne avtalen med Verdensbanken, trapper vi opp innsatsen for at de aller fattigste landene skal få økte skatteinntekter, sier statssekretær Aksel Jakobsen.

Inntekter fra toll og andre handelsrelaterte skatter utgjør generelt en større andel av statens inntekter i sårbare stater enn i andre utviklingsland. Dette skyldes blant annet at toll er enklere å administrere enn mange andre skatter, som for eksempel person- og selskapsskatter.

Forskningsprofessor Odd-Helge Fjeldstad ved Christian Michelsen Institutt (CMI) mener det er mange gode argumenter for å styrke landenes tolletater.

– Tolletatene i sårbare stater ofte ineffektiv og gjennomsyret av korrupsjon. Dersom toll brukes med moderasjon, kan tollavgifter også være et instrument for å beskytte utviklingen av sektorer der sårbare stater har potensial, blant annet jordbruksprodukter. Tolletaten er videre viktig for grensekontroll, sier han.

Samtidig mener han det er viktig å legge grunnlag for utvikling av andre potensielle skattebaser. Særlig gjelder dette bedre skattlegging av gruve- og mineralsektorene, samt utvikling av selskaps- og eiendomsskattesystemet.

Somalia er et av landene som ønsker et bedre toll- og skattesystem.

Foto: UN PHOTO / RAMADAN MOHAMED HASSAN

 

Vellykkede programmer

Det nye skatteprogrammet til Verdensbanken bygger videre på erfaringer fra reform av tollinnkrevingen i Madagaskar og Kamerun.

På Madagaskar utgjør inntekter fra toll i dag 45 prosent av statens inntekter. Før reformen startet i 2015 forsvant minst 30 prosent av tollinntektene som følge av korrupsjon. Ineffektive kontrollrutiner, forsinkelser i klarering av gods og en kultur med straffefrihet, var de største utfordringene, ifølge en rapport fra Verdensbanken.

Forholdsvis enkle grep bidro til å bedre situasjonen på Madagaskar:

  • Tolletaten fikk en ny sjef
  • Listen over firmaer som var unntatt kontroll ble gjennomgått og «renset» for unnasluntrere
  • 15 inspektører ved hovedhavnen fikk prestasjonskontrakter. Innsatsen ble målt etter ulike kriterier knyttet til både positive (ros, kurs etc)  og negative insentiver (å bli degradert eller miste jobben).
  • 5 inspektører, som var mistenkt for korrupsjon, ble degradert.

Noe tilsvarende erfaringer har man fra Kamerun der et lite prosjekt til 300 000 dollar i tolletaten viste seg å være effektivt og gjennomførbart. Et stort åpenhets- og reformprogram i flere departementet med et budsjett på 15 millioner dollar legges derimot på is. I begge landene ble tollinntektene økt betraktelig, og saksbehandlingstiden redusert. Det ble lagt mye vekt på å bruke riktige insentiver.

– Med Norges støtte kan Verdensbanken bistå sårbare stater med å bygge god finansforvaltning og reformere skattesystemene. Vi tilpasser innsatsen til lokale behov og bygger på erfaringer fra andre krevende land, sier Marcello Estevao.

 

Risikosport

Overambisiøse planer for hva som kan oppnås på kort sikt er en av de største utfordringene ulike «skatt for utvikling»-programmer står overfor i sårbare stater, mener Fjeldstad.

– Utvikling av skattesystemet i stater kjennetegnet av svake institusjoner, omfattende korrupsjon og mangel på tillit mellom stat og samfunn, er risikosport. Sannsynligheten for å feile er stor. Men dette vet utviklingsaktører når man engasjerer seg i slike land, sier CMI-eksperten.

– Alternativet "å ikke gjøre noe", er imidlertid verre. Et langsiktig perspektiv er derfor viktig for å lykkes. Da må en være innstilt på å lære av feilgrep og heller justere kursen underveis. Et annet stort problem er manglende koordinering mellom de ulike internasjonale aktørene, noe som bidrar til å undergrave en fra før svak administrativ kapasitet i de aktuelle landene, sier Fjeldstad.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.09.2019 13.35.20 Sist oppdatert: 12.09.2019 13.35.20