– Klokken tikker. Verdens ledere har satt seg som mål å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, og vi får det ikke til uten større tilgang til energi, sier utviklingsmininster Dag Inge Ulstein.

Ny garanti-strategi: 300 millioner kroner til ren energi-investeringer

Regjeringen setter av inntil 300 millioner kroner per år til bedre garantier for bedrifter som tør satse på fornybar energi i fattige land. Norske aktører håper på en rask opptrapping.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.11.2019 14.03.12

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein påpeker at investeringer i utviklingsland innebærer risiko, noe som hindrer den veksten i investeringene som trengs for å oppnå full tilgang til moderne energi Og ikke minst for å bekjempe klimaendringene.

Den nye garantiordninger som han lanserte torsdag på Zero-konferansen i Oslo skal dekke deler av eventuelle tap og gjør investeringen mindre risikofylt.

Norske teknologibedrifter har gjennom mange år etterlyst bedre garantiordninger for at fornybar-utbyggingen skal skyte fart og at fornybar energi skal kunne utkonkurrere kullkraft og diesel generatorer.

– Med denne satsingen blir det lettere å nå også de aller fattigste på landsbygda med småskalaløsninger. Vi tar sikte på å sette av inntil 300 millioner kroner per år til en satsing på garantier rettet mot utbygging av fornybar energi i utviklingsland. For i år er 150 millioner kroner satt av, sier Ulstein.

 

Er dette nok?

En av de som lenge har arbeidet for en ny garantiordning er Terje Osmundsen, tidligere direktør i Scatec Solar og nå administrerende direktør i Empower New Energi.

– 300 millioner kroner er vel langt under milliardbeløpene dere håpet på for noen år siden?

– Det er en god start. Jeg er overbevist om at når dette kommer i gang så vil man se at man får så mye utvikling og ren energi for pengene at ordningen kommer til å vokse. Selvfølgelig skulle man ønske at vi hadde startet med en større ramme, men det er flott at vi kommer i gang, sier Osmundsen til Bistandsaktuelt.

Han mener det er viktig at man ikke sprer seg for mye med de nye garantiene og at man konsentrerer innsatsen for å få resultater.

– Norge er ikke det eneste land som jobber med slike ordninger. Det at norske bedrifter ikke trenger å reise til Washington eller Singapore for å forhandle slike ordninger, det blir viktig. Det er helt klart at det største behovet er lokal energiproduksjon der man kan utløse mange investeringer med relativt moderate garantiordninger, sier Osmundsen.

 

Kan utløse store investeringer

Under lanseringen torsdag sa han at en garanti på 500 millioner kroner vil kunne utløse rundt 10 milliarder kroner i fornybar-investeringer. Det vil si 1 gigawatt i solcelleenergi, noe som vil skape en 10-20.000 arbeidsplasser.

Morten Langsholdt, ansvarlig for forretningsutvikling i solenergiselskapet Scatec Solar mener den nye garantisatsingen gir kjempemuligheter i Afrika til å erstatte dyre dieselaggregater med mindre solenergiløsninger. Han mener 150 millioner kroner i garantier vil kunne muliggjøre solenergi-prosjekter tilsvarende 400 megawatt.

– Dette er god bruk at bistandspenger. Kirkens Nødhjelp har vært kritisk til klimaprofilen i statsbudsjettet, men dette hilser vi velkommen, sa generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp. Han mener at off-grid-løsninger er raskere og billigere å få til mange steder.

 

Kutt i Norge, mer til Verdensbanken

I forslaget til statsbudsjettet for 2020 ble støtten til ren energi kuttet med over 250 millioner kroner, og støtten til Norfund barbert. Samtidig økte støtten til Det internasjonale finansieringsinstituttet (ICF) i Verdensbanken med 85 millioner kroner. IFC er Norges «viktigste multilateral kanal for næringsutvikling», heter det i statsbudsjettet.

– Osmundsen, regjeringen har i neste års statsbudsjett redusert støtten til ren energi, samtidig har de økt støtten til IFC i Verdensbanken. Hva er din kommentar til det?

– Akkurat det er jeg litt spørrende til. Hvis man er opptatt av å fremme internasjonalt samarbeid og flere lands deltagelse i beslutningsprosesser så er FN og utviklingsbankene viktige, men hvis du er opptatt av effektivitet og nærhet til norske bedrifter så er det klart at mange av disse FN-organisasjonene og bankene er veldig tungrodde og ofte lite tilgjengelige for små og mellomstore norske bedrifter, sier Osmundsen.

Han har sett IFC på nært hold i mange sammenhenger.

– De lider av mangel på åpenhet, det er mye prosesser, mange mennesker er involvert og det tar lang tid. Når først IFC er kommet med i prosjekter så kan de spille en viktig rolle for å redusere risiko. Men det er ikke gjennom IFC man får til noe nytt, det er mer av det samme.

Osmundsen mener at skal man få fart på utbyggingen av ren energi i verden må man få mye større bredde.

– Vi kan ikke vente på at store prosjekter blir godkjent av regjeringene i de enkelte land. Det må bygges hundrevis av prosjekter parallelt. Den nye garantiordningen kan bidra til å få fart i dette, sier han.

 

Mer til Norfund etter hvert

Under lanseringen av den nye garantistrategien var Ulstein opptatt av å understreke at Norefund har en viktig rolle i satsingen på ren energi, samtidig som han åpnet for at den nye garantistrategien skal kunne skaleres opp.

– Norfund leverer godt. Bevilgningene til Norfund vil fortsatt være høy i framtiden. Det er en forventning i Stortinget om en gradvis økning i de årlige overføringene til et nivå på 2,2 milliarder i 2021. Dette vil vi innfri, sa Ulstein

Terje Osmundsen mener det er viktig å investere i små- og mellomstore kraftbedrifter i Afrika. Foto: Jan Speed

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.11.2019 14.03.12 Sist oppdatert: 07.11.2019 14.03.12