Bistandsarbeid overfor særlig sårbare grupper bør kunne få unntak fra krav om egenandel, mener flere organisasjoner. Bildet er fra en blindeskole i Bangladesh. Foto: GMB Akash

Egenandeler: Organisasjonene vil ha unntak for sine hjertebarn

Norske organisasjoner er rykende uenige om hvor stor egenandel de bør betale når staten støtter deres bistand. Mange ivrer for romslige unntak fra egenandel på eget arbeidsfelt. Andre mener økonomisk egeninnsats er en selvfølge.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 03.05.2019 16.33.25

Bakgrunnen for diskusjonen er at regjeringen vurderer nye krav til egenandeler ved statsstøttet bistand. Derfor har Utenriksdepartementet bedt Norad levere en rapport om saken.

I dag er det slik at staten, som en hovedregel, betaler 90 prosent av organisasjonenes (langsiktige) bistandsarbeid. Organisasjonene framskaffer selv 10 prosent gjennom å verve deg som fast giver eller andre former for pengeinnsamling (se faktaboks).

Nylig ba Norad organisasjonene komme med sine synspunkter. Bildet som avtegner seg er i hovedsak slik: De store organisasjonene, som rår over store, profesjonelle markedsavdelinger, er mer positive til egenandelen enn de mindre. Flere små organisasjoner mener det er vanskelig å samle inn penger på en bane der proffene dominerer spillet.

En rekke små organisasjoner foreslår unntak på egne satsingsområder. I høringssvarene nevnes alt fra sårbare og marginaliserte grupper til kvinnerettede prosjekter, miljøbistand, «rusmisbrukere» og «påvirkning av næringslivet».

 

Gi en tusenlapp til de fengselsinnsatte!

Flere av de mindre organisasjonene påpeker at det både er dyrt og risikofylt å iverksette kampanjer for å samle inn penger. De påpeker også at de ofte jobber overfor grupper som er viktige å støtte, men som har lite appell blant norske private givere.

Blant disse er LHL Internasjonal. Organisasjonen fastslår at fengselsinnsatte, rusmisbrukere og gruvearbeidere stiller svakt i  konkurransen med søte fadderbarn og pandaer i regnskogen. 

«Vi mener at all grasrotmobilisering, som for eksempel arbeid med pasientorganisasjoner og små «community-based organisations», og tiltak rettet mot spesielle felt og/eller spesielt utsatte grupper der det er få andre donorer, som tuberkulose, fengselsinnsatte, rusmisbrukere, gruvearbeidere, papirløse migranter, mennesker med funksjonsnedsettelser, bør være unntatt egenandelen», skriver LHL.

Kvinnefronten ivrer også for sine hjertesaker og skriver at organisasjonen «ikke er kjent med at det hersker motvilje mot 100% finansiering fra staten. Vi vil tro at fritak for kvinnerettete prosjekter vil ha stor aksept.»

 

«Tungt å drive innsamling»

Den lille helsearbeiderorganisasjonen NORWAC, som særlig er kjent for sin innsats i palestinske områder, er også blant de som sliter på innsamlingsmarkedet.

«Det vil kreve betydelige midler og ressurser å igangsette og opprettholde innsamling av midler for å kunne dekke en egenandel. NORWAC er ikke en medlemsbasert organisasjon og har ikke mulighet til å ta opp konkurransen med de store bistandsorganisasjonene om støtte fra det norske folk», skriver NORWAC.

Helseorganisasjonen, som nå arbeider flere steder i Midtøsten, har i flere år fått 100 prosent-støtte til nødhjelp fra UD, men opplyser at egenandelskravet på ti prosent hindrer organisasjonen fra å søke om Norad-støtte (til langsiktig bistand).

 

– Lang forhistorie

Egenandelskravet for norsk statsstøtte til såkalt «frivillige organisasjoner» har en lang forhistorie i norsk sivilsamfunnsbistand. Kravet har tidligere også vært strengere enn det siste tiåret. I starten krevde Norad 50 prosent egenfinansiering, fra 1979 var det 20 prosent. I 2001, under Bondevik2-regjeringen, ble kravet ytterligere redusert til 10 prosent. 

– Egenandelen har tradisjonelt blitt vurdert som viktig for å sikre at sivilt samfunn er noe som har en folkelig forankring i Norge, selv om det ikke er eneste måleenhet. At organisasjonene makter å samle inn penger fra private givere gjør at arbeidet får troverdighet og legitimitet. Folk flest bør oppfatte «frivillige organisasjoner» som noe annet og mer enn at de bare er statlig finansierte operatører for bistand, sier Wenche Fone, avdelingsdirektør for sivilt samfunn i Norad.

Hun mener dessuten at Norads krav om egenandel har bidratt til mer robuste organisasjoner, med mindre sårbarhet for uforutsette kostnader, som f.eks. krav om tilbakebetaling etter korrupsjonssaker. Uten egne midler er det også mindre rom for nødvendig nybrottsarbeid, mener Fone.

 

Er fundraising folkelig?

Atlas-alliansen, en paraplyorganisasjon for funksjonshemmedes organisasjon, er blant de som problematiserer koblingen mellom pengeinnsamling og «folkelig forankring».

– Det er åpenbart at innsamlede midler i hovedsak er resultat av profesjonell investering i og drift av «giverbasen». Er det like åpenbart at «kjøp og drift av givere» handler om folkelig forankring – kan det like gjerne være en del av et moderne «veldedighets/avlatssystem» (…), spør organisasjonen retorisk.

Atlas-alliansen påpeker at enkelte organisasjoner åpenbart har en mye lettere innsamlingsjobb enn andre, fordi de jobber for grupper som «selger» medlidenhet lettere enn andre.

– Mennesker gir fordi budskapet som formidles treffer følelsesmessig og forløser et giverpotensiale – mer enn en reell forankret folkelig støtte. Støtte fra næringslivet regnes som innsamlede midler og derfor som uttrykk for folkelig forankring. I hvilken grad er dette et riktig bilde, all den tid det for de fleste bedrifter handler om ytelser kontra motytelser? Dvs. om hva bedriften får igjen i form av tjenester, profilering og image-bygging? spør Atlas-alliansen.

 

Redd Barna vil fjerne kravet

De store organisasjonene og misjonsnettverket Digni har i hovedsak avgitt svar som støtter opp om egenandelen, og argumentasjonen viser til viktigheten av «folkelig forankring». Det samme gjelder mellomstore aktører som Strømmestiftelsen og Care. Samtidig er organisasjonene også åpne for en større fleksibilitet ved at unntak bør kunne vurderes.

Redd Barna er den av de store organisasjonene som skiller seg ut og går inn for å avvikle egenandel – i solidaritet med små organisasjoner.

«Redd Barna har ikke hatt problemer med å oppfylle kravet, men skjønner at det oppleves som vanskelig for organisasjoner som ikke har det nødvendige apparat til å drive inn inntekter fra privatpersoner. Redd Barna er også bekymret for at egenandelskravet utelukker sivilsamfunnsaktører som representerer marginaliserte og utsatte grupper, eller sivilsamfunnsaktører med en spesifikk kompetanse som er særlig relevant og verdifull for resultatoppnåelsen i norsk bistand», skriver organisasjonen i sitt høringssvar.

Barnerettighetsorganisasjonen mener at et egenkapitalkrav bør kunne vurderes som et alternativ til egenandel, blant annet for å ha en økonomisk buffer ved avvikling eller for å takle statlige krav om tilbakebetaling (ved avdekking av svindelsaker).

 

– Ganske snilt

Norads rapport (kalt «gjennomgang», på byråkratspråk) til UD vil redegjøre for norsk praksis for egenandeler på ulike frivillighetsområder, samt ta for seg hva praksis er for statsstøtte til bistandsorganisasjoner i andre land.

– Vår gjennomgang vil vise at den internasjonale praksisen på området spriker fra land til land, og det norske egenandelskravet på 10 prosent ser ut til å være ganske «snilt» sammenlignet med en del andre, sier Fone.

Norads rapport skal leveres til UD 24. mai.

Hva er egenandel?

  • Som en hovedregel betaler staten (ved skattebetalerne) 90 prosent av norske ikke-statlige organisasjonenes langsiktige bistand. Pengene tas fra bistandsbudsjettet.
  • Organisasjonene skaffer selv 10 prosent av finansieringen. Det skjer gjennom ulike former for pengeinnsamling fra private (faste givere, faddere, tv-aksjoner, sosiale medier, næringslivsstøtte, osv.).
  • Til sammen utgjør egenandelen om lag 200 millioner kroner per år, som supplerer støtten organisasjonene får fra staten.
  • Støtte til informasjonstiltak er unntatt fra egenandel (og Norad vil anbefale at det forblir slik). Her betaler staten 100 prosent. Staten betaler også 100 prosent av nødhjelp/humanitær bistand.
  • Norads totale støtte til organisasjonenes arbeid med langsiktig bistand er på omlag 2,1 mrd. kroner. 
  • Norske organisasjoner mottar også statsstøtte fra enkelte ordninger på bistandsbudsjettet der det ikke er krav til egenandeler.

Wenche Fone, avdelingsdirektør i Norad. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.05.2019 16.33.25 Sist oppdatert: 03.05.2019 16.33.25