Wilfrido Santos har arbeidet på Furukawas plantefiberplantasje i hele sitt liv. To ganger har han fått store skader i beina under arbeid med maskinene som bearbeider plantefibrene. Foto/video: Luis Arguello, PlanV 

Norsk konsul i «slaveri-skandale» i Ecuador

Mens Norges regjering lanserer en storstilt satsing mot moderne slaveri, har arbeidsdepartementet og pressen i Ecuador avslørt det de mener er slave-lignende tilstander på en rekke plantasjer. Øverste sjef for plantasjene er Norges honorære konsul i landet.

Av Susana Morán, Diego Cazar Baquero, Lise Josefsen Hermann (i Quito) og Gunnar Zachrisen (i Oslo) Sist oppdatert: 05.04.2019 09.53.32

«Dette er den verste saken om overtredelser av menneske- og arbeidsrettigheter vi har hatt i Ecuador noen gang», uttaler representanter for landets Ombudsmann for sivile rettigheter.

Myndighetene har bestemt å stenge de omstridte plantasjene i 60 dager. Begrunnelsen er risikofylt arbeid under prekære forhold og tilfeller av barnearbeid.

Plantasjene er eid av firmaet Furukawa Plantaciones. Firmaet har en rekke plantasjer som produserer og eksporterer et plantefiber, abacá, som blant annet brukes til å lage pengesedler, teposer og bilkarosserier.

 

Skader og amputasjoner

Mange arbeidere ved plantasjene har skadde eller manglende fingre, armer, føtter og bein. Dette var noe av det første som lokale journalister og fotografer som undersøkte forholdene la merke til.

Årsaken var skader de hadde fått under arbeid med de skarpe plantefibrene, forklarte arbeiderne.

«Hva er den største risikoen?» spurte de ecuadorianske journalistene.

«Å miste et bein eller en hånd», svarte arbeiderne.

Å jobbe med de sylskarpe plantefibrene innebærer høy risiko for skader. Arbeiderne har verken hatt egnede redskaper eller nødvendig beskyttelse til å utføre en slik jobb, mener journalistene. Myndighetenes kontrollører har kommet til lignende konklusjoner.

Omfattende dokumentasjon er nylig offentliggjort i flere artikler og videoreportasjer på nettstedene La Barra Espaciadora og Plan V., som begge er kjent for sin uavhengige og kritiske dybdejournalistikk.

IMG-20190401-WA0002.jpg

De mange skadene på arbeidernes hender, føtter, bein og armer var det første de besøkende journalistene la merke til. Foto: Diego Cazarbaquero

 

«Moderne slaveri i Ecuadors leirer», er tittelen på nettstedet Plan Vs reportasje.

 

Rår over 32 plantasjer

Furukawa er et selskap som ble etablert  i Ecuador for 55 år siden, basert på japansk kapital. Firmaet rår i dag over 32 plantasjer, som dekker et samlet areal på 2300 hektar i provinsene Santo Domingo, Los Ríos og Esmeraldas. Plantasjene leverer til en rekke utenlandske markeder, og er i dag Ecuadors nest største innen produksjon av plantefiberet abacá.

Plantefiber-gigantens administrerende direktør Marcelo Almeida, som også er norsk konsul i Quito, forteller i et video-intervju til journalistene at han har registrert 198 ansatte på lønningslisten.

Men antallet mennesker som henter ut abaca-fibrer på Furukawas plantasjer, er langt høyere, viser det seg. Mange har arbeidet på plantasjene i en årrekke, men uten et formelt juridisk ansettelsesforhold.

«Dette er det eneste arbeidet vi kan», forteller arbeiderne til journalistene.

 

Agitator står bak uro

Administrerende direktør Almeida mener han er utsatt for en kampanje fra en lokal arbeidslivsagitator, framgår det av en offisiell uttalelse han har sendt en næringslivsavis. Han bestrider pressens «dramatisering» av arbeidsforholdene, og mener at han holder seg innenfor gjeldende lovverk på alle områder.

Almeida deler arbeidskraften på plantasjene inn i tre kategorier:

  • De fast ansatte
  • Arbeidere som jobber for legale firmaer som er underleverandører
  • Arbeidere som arbeider på leasing-kontrakter for enkeltpersoner

Alle tre kategorier arbeider under kritikkverdige forhold, men det er de to sistnevnte som i størst grad mangler kontraktsbeskyttelse av sine arbeidsforhold, mener menneskerettighetsadvokater.

 

Furukawa-sjef og norsk konsul

I tillegg til å være øverste leder for i Furukawa i Ecuador, har Marcelo Almeida også en annen interessant tittel. Han er honorær konsul for Norge i Ecuador, noe som blant annet fremgår av Utenriksdepartementets landsider. Det har han vært i 15 år.

Den honorære konsulen er utpekt av den norske stat til å representere Norges interesser i et land, og fungerer i praksis som et kontaktpunkt overfor næringsliv, kultur og «mellomfolkelige interesser».

Ecuador er i norsk diplomati sideakkreditert den norske ambassaden i Colombia, og det finnes ingen norsk ambassade i landet. Derfor er Almeida den representant nordmenn som søker assistanse eller ecuadoranere med interesse for Norge kan kontakte for et møte, i hovedstaden Quito.  

 

«Jeg kan ikke vite alt»

I et videointervju med journalistene fra Plan V og La Barra Espaciadora kunne plantasjedirektør Almeida ikke huske om selskapet noen gang hadde kjøpt inn arbeidsklær eller industri-sikkerhetsutstyr til sine medarbeidere;

"Jeg kan ikke vite alt, du tror at man kan vite det hele," svarte han journalistene.

Marcelo Almeida youtube.JPG

Furukawa-konsernets sjef Marcelo Almeida, som også er norsk konsul, kunne ikke svare på om arbeiderne hadde fått utlevert sikkerhetsutstyr. 

Se intervjuet med Furukawa-sjefen her: https://www.youtube.com

 

To dager senere skrev han til dem i en e-post: "Furukawas arbeidere mottar alle former for redskap til arbeidet sitt, så som hansker, klær, masker og det hele. Jeg gjentar min invitasjon til dere om å bevise det (anklagene, red. anm.)".

Men på plantasjene er virkeligheten en annen enn den direktøren beskriver, mener journalistene, som dokumenterer sine funn med en rekke bilder og videoer.

De mener å kunne påvise manglende sikkerhetsutstyr og generelt kritikkverdige sikkerhetsforhold i plantasjene. Arbeiderne er ofte analfabeter og de er bundet til firmaet via kritikkverdige kontrakter. De arbeidere som ikke har fast ansettelse, som er de fleste, er innleid via firmaer eller enkeltpersoner. Almeida forklarer fenomenet med plantasjenes behov for sesong- og korttidsarbeid.

Journalistene rapporterer at arbeiderne, også de innleide, bor på plantasjene og forplikter seg til å selge plantefibrer kun til Furukawa. Flere av arbeiderne forteller at de ikke har sett kontraktene som de selv har skrevet under på. 

 

Alvorlige arbeidsskader

Planten Abacá tilhører bananplante-familien og ligner til forveksling en bananplante. Fra abacá-planten utvinnes det et sterkt og motstandsdyktig fiber, som blant annet blir brukt av bilindustrien som erstatning for glassfiber.

Men abacá kan også være svært skadelig, til og med dødelig, for arbeidere, som jobber med å behandle det. Et enkelt fiber kan bli til noe som ligner en farlig barberkniv, som er i stand til å lemleste mennesker.

De fleste ulykker skjer for arbeiderne når de bruker maskiner. Mange av maskinene er gamle og dårlige, og mangler nødvendig sikkerhet mot skader, hevdes det. For eksempel kan en legemsdel, som en finger eller arm, bli viklet inn i plantefiberet. Og ende med å bli sterkt skadet eller skåret av.

 

Forkrøplet bein

Det skjedde for abacá-arbeideren Wilfrido Santos i 1985, slik det har skjedd med lemmene til titalls andre. Det høyre beinet hans fikk store skader (se hovedbildet til artikkelen). Nå ser beinet hans  fullstendig forkrøplet ut og han halter.

– Jeg har jobbet på plantasjen i 33 år. Jeg begynte da jeg var seksten år gammel, forteller Santos. 

Tross ulykken vendte han tilbake til arbeidet på abacá-plantasjen. Det var jo det eneste arbeidet han kunne, forklarer han.

For to år siden skjedde det igjen. Santos arbeidet med maskinen. Enda en gang ble han skadet. Han viser fram det andre beinet også. To forkrøplede bein er prisen Santos har måttet betale for sitt arbeid med å skaffe fibrer som Furukawa kan selge til europeiske og andre internasjonale firmaer.

– Jeg har aldri mottatt noen erstatning for disse skadene. Svaret jeg fikk fra firmaet var;  «du kan anklage meg hele veien til Europa. Jeg gir deg ikke noe som helst, forteller Santos.

Nå er han plassert til å utføre en annen oppgave, og behøver ikke lenger å betjene den livsfarlige maskinen.

 

Kjenner til én amputasjon

Administrerende direktør Almeida innrømmer overfor de ecuadorianske nettmediene at han kjenner til én person, som har fått et bein amputert. I video-intervjuet opplyser han at personen har fått penger til å kjøpe en protese og til å bygge et hus. Direktøren forsikrer samtidig om at det ikke forekommer mange ulykker i hans firma Furukawa.

Men Ecuadors egen Ombudsmann for sivile rettigheter og fire departementer (blant dem helse- og  arbeidsdepartementet) har bekreftet, at det finnes mennesker som er blitt uføre som følge av arbeidsulykker på Furukawa-plantasjene.

Ved en kontroll fant inspektører fra arbeidsdepartementet en ung mann som manglet venstre underarm, og folk på plantasjene husker godt unggutten som for noen år siden fikk skåret av beinet. Ved dette siste tilfellet betalte selskapet erstatning, forteller plantasjearbeiderne.

Blant arbeiderne finnes det menn uten fingre eller med dype arr fra å ha skadet seg jungelkniver eller maskiner, noe som har skjedd mens de har utført arbeid på plantasjen. Også barn og kvinner på plantasjene har skader på hendene.

Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange det er som fått slike arbeidsskader, men representanter for Ecuadors regjering har i forbindelse med skandalen uttalt at det vil bli foretatt en gransking og opptelling av dette. Dette kan trolig være første steg mot bøter eller en omfattende erstatningssak rettet mot selskapet.

"Jeg kan ikke innrømme noe før jeg selv har kontrollert dette," sier Almeida til journalistene på spørsmål om menneskerettighetsbrudd på firmaets eiendommer.

 

Uverdige forhold

På Furukawas 32 hacienda’er finnes det også leirboliger for de ansatte. Her bor arbeiderne sammen med sine familier eller enkelte familiemedlemmer. De er stuet sammen på små rom. Et rom kan romme fra én til åtte personer.

De gamle bygningene mangler baderom og innlagt vann. Folk drikker vann fra en brønn eller en nærliggende elv, som ofte er forurenset med avfall fra abacá-produksjonen. Bygningene mangler også elektrisk lys det meste av dagen. Hver leir har imidlertid en generator, som står på i tre timer på kveldstid. Drivstoffet til generatoren betaler arbeiderne selv.

trabajoinfantilfotoeduleonNOR13.jpg

Arbeiderboligene huser både enkeltpersoner og familier. De har verken innlagt vann eller strøm. Mange av barna arbeider i stedet for å gå på skolen. Foto: Edu Leon 

 

Abacá-arbeiderne, mange av dem er ikke ansatt i selskapet, oppgir at de tjener mellom 200 og 300 dollar i måneden (myntenheten i Ecuador er amerikanske dollar, red.anm.). Det er under minstelønnen, som er på 394 dollar. For å øke familiens inntekter deltar også barn og eldre i arbeidet på plantasjene.

I en rekke vitnesbyrd som journalistene fra Plan V og La Barra Espaciadora samlet i seks leirer sa de fleste foreldre at de hadde tatt barna sine ut av skolen. Begrunnelsen var at de ikke hadde råd til å la dem gå der. Skolene ligger ofte langt unna plantasjene, og foreldrene har ikke råd til å betale for transport.

Noen av barna hadde aldri gått på skolen, og de kunne så vidt skrive navnet sitt.

 

Slavelignende forhold

For ett år siden begynte 105 ansatte og tidligere ansatte i selskapet å protestere mot arbeidsforholdene i leirene, som mangelen på sosial trygghet og velferdsgoder. Blant annet kritiserer de at de ikke har kontrakter, selv om de arbeider på firmaets eiendom og bor i deres arbeiderboliger.

reunion-trabajadores-abaca-3215.jpg

Omlag 105 arbeidere har samlet seg i en aksjonsgruppe som krever bedre forhold. Furukawa-sjef Marcelo Almeida mener det er en navngitt agitator som står bak og klager over at det er skapt «en voldelig stemning» på hacienda'ene. Foto: Luis Arguello / PlanV

 

25 av Furukawas 32 plantasjer er blitt «leiet ut». Det er her forholdene er verst. Ved de øvrige sju plantasjene er det ikke noe å sette fingeren på, de er en slags modell-plantasjer, rapporterer journalister og menneskerettighetsorganisasjoner som har vært der.

At plantasjene «leies ut» innebærer at arbeiderne, som er analfabeter,  enkeltvis har skrevet under på en kontrakt. I disse kontraktene forplikter de seg til å arbeide på oppdrag for Furukawa. Arbeiderne forteller at de ikke fikk lov til å lese eller beholde dokumentet, som de har skrevet under på.

Denne situasjonen er foreløpig blitt beskrevet av Arbeidsdepartementet i Ecuador som "en ikke særlig etisk måte å utøve ledelse". Departementet har også mange andre ankepunkter mot driften ved forholdene på plantasjene.

10. januar i år ilegger arbeidsdepartementet selskapet Furukawa en bot på nærmere 280 000 dollar. Pengene skal betales til 36 arbeidere.

Boten har bakgrunn i en inspeksjon ved Furukawas plantasjer 20. november 2018. Ved dette besøket fant arbeidsdepartementet 31 overtredelser av sikkerhets- og helsebestemmelser.

Direktør Almeida sier imidlertid i videointervjuet med journalistene at han ikke er kjent med disse rapportene. I alt har det vært 80 offisielle klager på arbeidsforhold i Furukawa. Det er et ganske normalt antall for et firma som har eksistert i årtier, ifølge direktøren.

 

Myndighetene gransker Furukawa

Etter myndighetenes offentliggjøring av de alvorlige anklagene om overtredelser av menneske- og arbeidsrettighetene hos Furukawa, ble firmaet 19. februar i år erklært stengt i 60 dager, mens myndighetene undersøker forholdene nærmere.

Menneskerettighetsadvokaten Gina Benavides, leder av Sivilombudsmannens kontor, anser Furukawa-saken som en av de alvorligste man har hatt i Ecuador og viser til omfanget av rettighetskrenkelser for arbeiderne.

Francisco Hurtado, menneskerettighetsansvarlig for Sivilombudsmannen, sammenligner i et videointervju arbeidsforholdene med en form for moderne slaveri, og viser til FNs slaveri-konvensjon, som Ecuador ratifiserte i 1955.

– Jeg har aldri sett verre forhold. Dette er ikke kun en situasjon med brudd på arbeidstakerrettigheter, folk lever under prekære forhold, sier Hurtado.

Han mener forholdene for voksne og barn i leirene bryter med enkeltmenneskers rett til et verdig liv.

fransisco hurtado, ombudsmannens ktr.JPG

Se youtube-intervju med Ombudsmannens menneskerettighetsrepresentant her: https://www.youtube.com/watch?time_continue=9&v=bKBg3LmlEGc

 

Menneskerettighetsadvokaten David Súarez, som foretar granskninger på vegne av organisasjonen CDES, uttaler seg i samme retning: – Furukawa er den hittil verste saken om krenkelse av menneske- og arbeidsrettigheter i Ecuador, sier han.

Marcelo Almeida, administrerende direktør i Furukawa og honorær konsul for Norge i Ecuador har ikke ønsket å bli intervjuet av Bistandsaktuelt. Han henviser i stedet til en skriftlig erklæring offentliggjort i en lokal næringslivsavis.

Seniorrådgiver Beate Thoresen i Norsk Folkehjelp kaller forholdene «en grov sak», og mener at forholdene minner om moderne slaveri. Også Internasjonal avdeling i norsk LO er sjokkert over det som har fremkommet.  

– Norges linje er at ILO-konvensjoner og arbeidslivets regler skal følges på alle ledd i en produksjonskjede. Dette bør også gjelde for selskaper som drives av norske honorære konsuler, sier LO-sekretær Are Tomasgaard til Bistandsaktuelt.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein fronter i disse dager en ny utviklingspolitisk satsing mot «moderne slaveri», og regjeringen har lovet å starte et nytt bistandsprogram for temaet. Dette framgår av Granavolden-erklæringen. 

Her kommenterer han saken: 

Ulstein om Ecuador-skandalen: – Et veldig stygt brudd på menneskerettigheter

 

 

Plantasje-direktør Marcelo Almeida: – Alt skjer i lovlige former

20. februar 2019 rykket Furukawas administrerende direktør Marcelo Almeida inn en erklæring i ti punkter på annonseplass i den landsdekkende ecuadorianske næringslivsavisen El Comercio. 

I erklæringen erkjenner han at det er uro på plantasjene, men legger mye av skylden for situasjonen på en «agitator» og «falsk pastor» som i over ett år har oppildnet både innleide og arbeidere til å stille krav. Dette er krav som egentlig burde rettes til underleverandører, mener han.

Her er et forkortet utdrag:

Fra Furukawa Plantaciones – til offentligheten:

Den 19. februar i år krevde Arbeidsdepartementet lukking av våre virksomheters aktiviteter «inntil firmaet retter opp overtredelser knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet».

I den forbindelse anser vi det som viktig å understreke følgende:

  • Selskapet har 198 arbeidere ansatt direkte, som tjener tilsvarende minstelønnen eller mer, og som nyter alle de fordeler som de er berettiget til i henhold til lovverket, slik som sosialforsikring, uniformer, hansker, osv.
  • Furukawa har også uavhengige leverandører, som igjen er arbeidsgivere, og derfor ansvarlige for sine arbeidstakeres vilkår/forhold. Denne måte å organisere arbeid på ses i forskjellige produksjons-kjeder i det ecuadorianske kystområdet og er helt lovlig.
  • For ti år siden valgte Furukawa å leie sine plantasjer og fasiliteter ut til enkeltmannsforetak gjennom kontrakter, hvor disse drar fordel av vårt produksjonsutstyr. Disse personene påtar seg samtidig ansvar for sine arbeidstakere og godt vedlikehold av utstyret.

(….)

  • Under besøk foretatt av Furukawa ved leverandørers fasiliteter ble vi gjort kjent med at de levekårene, som leverandørene tilbød sine arbeidere på noen steder var utilstrekkelige.
  • Av samme grunn har man iverksatt en betydelig oppgradering av leirene og boligkvarterene til de ansatte, på tross av at dette egentlig er en forpliktelse som påligger leietakerne, i tråd med de kontraktsforpliktelser disse har påtatt seg. Ved åtte av leirene er disse arbeidene ferdig med betydelige forbedringer. Ved andre eiendommer har det ikke vært mulig å ta seg inn på grunn av den voldelige stemningen agitatoren har skapt.  
  • Noen nettmedier har rapportert om situasjonen ved disse eiendommene på en ufullstendig måte og dramatisert det mest problematiske uten å tale om de forbedringer som er gjort eller å snakke med arbeiderne direkte.
  • Furukawa vil respektere Arbeidsdepartementets krav, og stoler på at det også vil bli en mulighet til å reetablere arbeidsroen, med den nødvendige respekt for arbeidernes rettigheter, for både selskapets ansatte og for de som leverandører har ansvaret for.

Marcelo Almeida,

Adm. direktør

Ecuador Consulado de Noruega.JPGI 15 år har Marcelo Almeida vært norsk honorær konsul i Ecuador. Kontortiden er fra 08.30 - 12.30 mandag til fredag framgår det av Utenriksdepartementets nettsider. Norge har to slike konsulære representanter i Ecuador, én i hovedstaden Quito og én i byen Guayaquil. 

Les mer

Santo Domingo er en av tre kystprovinser der Furukawa har etablert sine plantasjer. De to andre Los Ríos og Esmeraldas.

Regjeringen vil: «trappe opp innsatsen mot moderne slaveri og samle den i et eget bistandsprogram.»

Granavolden-plattformen, Utviklingspolitikk

Abacá er et verdifullt plantefiber som benyttes blant annet til å lage teposer, papir og i bilindustrien (som erstatning for glassfiber).

Abacá

Ecuador eksporterte abacá, også kalt Manila-hamp, til en verdi av 17,2 millioner dollar (om lag 148 millioner kroner) i 2018, ifølge Ecuadors landbruksdepartement.

Filippinene er største mottaker, foran Storbritannia. USA, Japan og Spania er andre kjøpere av råstoffet.

Abaca-fibrene er lange, opptil tre meter. De brukes blant annet til å produsere pengesedler, teposer og i bil-, papir- og medisinindustrien. Fiberet er sterkt og særlig resistent mot saltvann. Derfor brukes det også til å lage fiskegarn.

Furukawa er Ecuadors nest største abaca-eksportør.

Les mer: Producto abaca ecuatoriano en el mercado internacional 

Slik ser kjøkken og soverom ut i en av arbeiderleirene på Furukawas plantasjer. Foto: PlanV

Honorær konsul

Tittelen honorær konsul anvendes om offisielle representanter for regjeringer fra en stat på en annen stats territorium, men som ikke har diplomat-status. Embetet er ofte ulønnet, men den honorære konsulen kan ta seg betalt for sine tjenester.

Honorære konsulater opprettes gjerne dersom et land ikke har egne diplomater i en by med et visst samkvem med senderlandet. En honorær konsul er oftest statsborger i vertslandet.

Honorære konsuler blir ofte rekruttert blant næringslivsledere og vil ofte virke som en slags handelsattaché. Ofte hentes kandidater blant folk som har vist interesse for, eller vært involvert i handel med landet.

Norge har mer enn 400 honorære konsuler i ulike land. Historisk hadde etableringen av slike konsulater mye å gjøre med det høye antallet sjømenn Norge sendte ut på 1900-tallet.

Kilde: Aftenposten, Dagens Perspektiv, Wikipedia

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.04.2019 15.36.00 Sist oppdatert: 05.04.2019 09.53.32