Norsk Folkehjelps Latin-Amerika-veteran Beate Thoresen mener at forholdene og organisasjonsformene ved plantasjene minner om livegenskap og slavelignende tilstander. Foto: Gunnar Zachrisen

Folkehjelpen om slaveri-skandalen i Ecuador: – Veldig grov sak

– Denne saken er veldig grov, og den har vakt sterke reaksjoner i Ecuador, sier Norsk Folkehjelps seniorrådgiver Beate Thoresen. Latin-Amerika-kjenneren mener saken er «svært dårlig reklame for Norge».

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 02.04.2019 15.26.15

Mediene i Ecuador har brukt mye spalteplass på «slaveri-skandalen» i Furukawa, selskapet der Norges honorære konsul er øverste leder. 

– I Ecuador har dette vært en stor skandale. Den karakteriseres som det verste tilfelle av moderne slaveri noen gang, sier Thoresen som i tre tiår har jobbet med bistand og rettighetsarbeid overfor Sør-Amerika.

Bistandsveteranen forteller at organisasjonen raskt ble informert av sitt lokalkontor i landet da skandalen sprakk i lokale medier for om lag en måned siden. Kontoret i Quito er også Folkehjelpens regionkontor for Latin-Amerika.

 

Informerte UD

Da Oslo-kontoret innså alvoret og omfanget av saken, informerte man raskt Utenriksdepartementet i Oslo og den norske ambassaden i Colombia.

Thoresen har studert medierapportene om saken og innberetningene hun har fått fra regionkontoret. – Slik jeg oppfatter det, mener jeg «moderne slaveri» godt beskriver forholdene på disse plantasjene. En ting er de uverdige forholdene arbeiderne og deres familier lever under. Et annet alvorlig forhold er at selskapet gjennom organisatoriske grep har forsøkt å unndra seg alle forpliktelser, sier hun.

Seniorrådgiveren viser til at store deler av arbeidsstokken er organisert via en type «enmannsforetak», som leier jord og utstyr av selskapet - men som forplikter seg til å levere råstoff kun til selskapet Furukawa.

– Det er grunn til å minne om at avtalene er gjort med folk som i hovedsak ikke kan lese og skrive, og  som heller ikke kan noe særlig om tall og matematikk. Det er naivt å tro at de har noen som helst nytte av å underskrive papirer, som de ikke engang har fått beholde, sier Thoresen.

 

Ligner «livegenskap»

Hun mener modellen plantasjegiganten Furukawa baserer seg på har likheter med «livegenskap» – en struktur fra fortidas føydalsamfunn, der jord-leiere eller jordbruksarbeidere var bundet til et gods eller til en godseier gjennom ulike typer avhengighet. Dette er en situasjon selskapet har hatt store fordeler av, mens arbeiderne har blitt utnyttet på det groveste.

– Disse stakkars menneskene har vært helt avhengige av selskapet. De har levd ganske atskilt fra storsamfunnet ellers. De har ikke vært organisert på noe vis, og de har hatt elendige lønninger. De mangler nasjonale ID-papirer og de rettigheter som følger av det. Noen av dem er født og oppvokst på plantasjene. Barna deres har i flere tilfeller ikke gått på skole, sier Thoresen.

Hun gleder seg over at de 200 familiene saken omfatter nå har fått bred støtte i det ecuadorianske samfunnet, og at de er lovet møter med myndighetene. Samtidig er situasjonen prekær også for arbeiderne fordi myndighetene har stanset plantefiber-produksjonen, i påvente av at selskapet skal rette opp forholdene.

– Forhåpentligvis vil den brede oppmerksomheten om saken lede til løsninger som vil tjene arbeiderne. Jordspørsmål og erstatningsbeløp er noe av det som skal diskuteres, sier Thoresen.

 

– UD må vurdere konsul-konsekvenser

Folkehjelpen ønsker ikke å ha noen oppfatning om saken bør få konsekvenser for den honorære konsulens status i forhold til Utenriksdepartementet og Norge.

– Dette er åpenbart dårlig reklame, men konsekvensene må det bli opp til Utenriksdepartementet å vurdere, sier Thoresen.

Også tidligere har det vært pinlige skandaler rundt norske konsuler i Latin-Amerika. Det gjelder Guatemala og Chile på 1990-tallet. I begge tilfeller ble saken løst ved at Norge fikk sine egne ambassader i landet, som dermed reduserte konsulenes status og betydning.

 

– Har plikt til å ivareta sikkerhet

LO-sekretær Are Tomasgard er sjokkert over det som har framkommet rundt plantasje-skandalen i Ecuador og koplingen til Norges konsul i landet. Han viser til at de honorære konsulene, selv om de er ulønnede, er representanter for Norge og skal fungere som bindeledd mellom næringslivet i begge land.

– Det er beklagelig at en representant for Norge, ulønnet eller ei – ikke sørger for at standarden for egne ansatte – og de som hyres inn på korttidskontrakter – har sikre arbeidsforhold, sier han i en kommentar til  «slave-skandalen». 

Tomasgard understreker at tilfredsstillende sikkerhetsutstyr for ansatte må enhver arbeidsgiver sørge for og bekoste uansett om dialogen med ansatte er god eller dårlig.

 

– Konsuler ikke unntatt fra regler

– Norges linje er at ILO-konvensjoner og arbeidslivets regler skal følges på alle ledd i en produksjonskjede. Dette bør også gjelde for selskaper som drives av norske honorære konsuler, sier han.

manoslaureanotorofotoeduleonNOR8.jpgMange års arbeid med skarpe redskaper og plantefibre har satt sine spor på arbeideren Laureano Toro. Foto: Edu Leon

LO-sekretæren har merket seg at «konsulen har følt seg presset til å rykke inn en annonse i avisen». I annonsen står det blant annet at alle de direkte ansatte har uniformer, hansker og det som trengs i arbeidet. Medieoppslagene i Ecuador viser imidlertid at det utstyret som foreligger ikke er tilfredsstillende og at det forekommer mange skader, mener han.

– I ti punkter bedyrer Furukawa-sjefen at alt er på stell, men bruker likevel plass på å anklage en navngitt person for å være oppvigler. Det kan tyde på at selskapet ikke har tatt inn over seg alvoret i saken, sier han.

 

Ordforklaring:

Livegenskap betyr at en jordleier eller jordbruksarbeider er bundet til et gods eller til en jordherre med sin person. Livegenskapet innebar at bøndene befant seg i et (ofte arvelig) sosialt, rettslig og økonomisk avhengighetsforhold; de var bundet til jorden og kunne ikke flytte uten godseierens tillatelse. Men til forskjell fra slaver var de livegne ikke helt rettsløse; de hadde egne gårdsbruk og produserte sin egen mat. (Kilde: Store norske leksikon)

trabajoinfantilfotoeduleonNOR13.jpgArbeiderboligene på Furukawas plantasjer mangler både vann og strøm. Både voksne og barn bor der, opptil åtte mennesker per rom. Foto: Edu Leon

 

Arbeidere som Adolfo Quinonez lever under svært enkle forhold. Foto: Edu Leon

Slik ser kjøkkenet og boligkvarteret ut i en av Furukawas arbeiderboliger 

Wilfrido Santos er en av mange arbeidere som har fått alvorlige skader etter mangeårig arbeid på plantefiber-plantasjene i Ecuador.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.04.2019 15.26.15 Sist oppdatert: 02.04.2019 15.26.15