Helseminister Bent Høie og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein la fram "Bedre helse, Bedre liv". Regjeringen vil at Norge skal ligge i tet i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer i lavinntektsland. Foto: Ester Nordland

Norge ønsker å bli global pådriver med ny helsestrategi

Som første land i verden lanserer Norge en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer som en del av utviklingspolitikken. Norge skal være en global pådriver for å redusere det økende antall dødsfall i lavinntektsland som skyldes ikke-smittsomme sykdommer. Målet er å redusere slike dødsfall med en tredjedel innen 2030.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 25.11.2019 12.01.09

Fredag ble strategien "Bedre helse, bedre liv" lansert i Universitetets Aula i Oslo av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og helseminister Bent Høie. Samlingen var arrangert av Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Senter for global helse ved Universitetet i Oslo.

– Folk blir drept stille og langsomt, men vi vet hvem "morderen" er. Dette er drapssaker som kan bli løst før de skjer. De er mulig å unngå og forhindre, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

– Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan åtte millioner liv hvert år bli reddet om vi følger deres plan og tar tak i de fem "mistenkte": Tobakk, luftforurensning, alkohol, usunn mat og mangel på fysisk aktivitet. Disse faktorene forårsaker 70 prosent av alle for tidlige og unødvendige dødsfall i verden, sa Ulstein og pekte på sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser.

Disse sykdommene har ofte et kronisk forløp med langvarig og dyr behandling. Kostnadene for samfunnet er svært høye, både på grunn av de høye kostandene ved behandling og pleie og fordi mange dør i produktiv alder.

 

Mye bistand til helse

Mellom 12 og 14 prosent av den totale bistanden i verden går til helsesektoren. Det er blant de samfunnssektorene som mottar mest. Fra 2000 til 2010 ble den globale helsebistanden nær tredoblet, fra omlag 100 til 300 milliarder kroner. Men ved slutten av tiåret fikk tiltak mot ikke-smittsomme sykdommer kun litt over èn prosent av all helserelatert bistand.

Ulstein framholdt at global helse har gjennomgått en revolusjon i løpet av de siste tjue årene takket være effektiv bekjempelse av smittsomme sykdommer som tuberkulose, polio, aids og malaria.

Utviklingsministeren var nylig i Nepal. Her fikk han høre av en lege at det i Katmandu er farligere å puste inn lufta enn å røyke. I Nepal traff han også unge jenter som led av psykiske sykdommer.

– Før ble slike tilstander ikke behandlet, men nå kan de få behandling på små lokale klinikker. Jeg ble veldig imponert over framgangen som er gjort selv med små ressurser.

I Indias hovedstad New Dehli opplevde Ulstein så ekstrem luftforurensning at ikke måleinstrumentene klarer å registrere den.

 

Må få med andre

Ulstein sa at når Norge nå kaster seg inn i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer i fattige land, så kan vi ikke gjøre det alene. En viktig del av strategien er å få andre land og multilaterale organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner med på ferden. Ulstein viste til Norad, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Verdens helseorganisasjon (WHO) og mange andre er med å trekker i samme retning.

– Utfordringene er store, men det er også mulighetene, sa utviklingsministeren.

Han pekte at Norge i stor grad har klart å bekjempe disse sykdommene og at man må finne effektive måter å gi andre land hjelp til å hjelpe seg selv.  Den norske strategien bygger på erfaringer fra det norske folkehelsearbeidet med helsetjenester for alle og fra bistands- og utviklingssamarbeidet.

 

Hjelpe andre land

Helseminister Bent Høie pekte på at ingen andre land har presentert en plan for hvordan man kan bruke utviklingsmål som et redskap å hjelpe andre land til å bekjempe epidemien av ikke-smittsomme sykdommer.

– Det er det som gjør dagen i dag så spesiell, sa han. Høie sa at ikke-smittsomme sykdommer nå er den store utfordringen for folkehelsa i lavinntektsland og at man må tilpasse seg dette. Han viste til at disse sykdommene utgjør store utfordringer for helsebudsjettene i mange land.

– Mange av medisinene er ikke så dyre, for eksempel mot høyt blodtrykk. Likevel er slike medisiner umulige å få tak i for folk i lavinntektsland. Og kostnadene ved å gå til lege er gjerne for høye, sa Høie og pekte på viktigheten av å styrke primærhelsetjenesten for bedre forebygging, diagnostisering og behandling.

Bent Høie sa at man vet hva som virker for å bekjempe disse sykdommene. Han nevnte skattlegging av tobakk som et viktig virkemiddel. Tobakk og luftforurensning er de faktorene som dreper flest mennesker i lavinntektsland i dag.

Bent Høie sa at Norge vil samarbeide med Verdens helseorganisasjon for å implementere strategien og samarbeide med sivilsamfunns organisasjoner både for å spre kunnskap om disse sykdommene og for forhindre dem.

Høie var glad for at både psykisk helse og forbedre folks livskvalitet er pekt ut som viktige mål.

 

Psykisk helse i Nepal

En av innlederne på arrangementet , som var glad for det samme, var Matrika Devkota fra Nepal. Han led selv av sterke depresjoner i åtte år og prøvde å begå selvmord. Etter å ha fått hjelp bestemte han seg for å vie livet sitt til å hjelpe andre.

Gjennom stiftelsen Koshish har han startet et krisesenter for kvinner som sliter psykisk. Han fortalte at det er mange fordommer knyttet til psykiske lidelser og at mange i rurale strøk tolker psykisk sykdom som et tegn på besettelse. Han sa at psykisk syke mennesker er blitt stengt inne i bur eller lenket fast i årevis. Matrika Devkota viser til at omlag 85 prosent av de i Nepal som har psykiske lidelser aldri får hjelp. I aldersgruppa 15 til 45 år er selvmord den vanligste dødsårsaken.

Programsjef Sissel Aarak i SOS-barnebyer er glad for regjeringens strategi.

– Det er bra at regjeringen for første gang har løftet frem psykisk helse i en egen helsestategi i utviklingspolitikken. Vi må begynne å se barnets psykiske helse i sammenheng med den fysiske utviklingen. Det er fint å se at strategien nevner tidlig barndom, men vi skulle gjerne sett at den i større grad tok opp i seg betydningen av foreldre barn relasjonen. Mye kan gjøres i skolen, men skolen kan ikke reparere omsorgssvikt i de første tre utviklingsårene, sier Sissel Aarak til Bistandsaktuelt.

– For å lykkes i dette arbeidet blir det viktig å koble på de lokale aktørene, samt sivilsamfunnsorganisasjoner, og vi er glade for at dette kommer tydelig frem i strategien.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.11.2019 12.01.09 Sist oppdatert: 25.11.2019 12.01.09