Paramedic og anastesisykepleier Andreas Gustavsen forteller utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) om siner erfaringer fra ebolarammede Øst-Kongo. Foto: Espen Røst

Norskutviklet evakuerings-kuvøse trygger ebola-innsatsen i Øst-Kongo

Nær 1000 mennesker er bekreftet omkommet av ebola-epidemien i DR Kongo. – For hjelpearbeidere representerer EpiShuttle en trygg vei hjem, sier paramedic Andreas Gustavsen.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 03.05.2019 12.00.33

Ebolautbruddet i det østlige DR Kongo pågår i et område preget av konflikt, der flere opprørsgrupper opererer. Den uoversiktelige situasjonen – der blant annet Leger uten grenser måtte trekke seg ut – gjør hjelpearbeidet svært krevende.

– Det er nå opp mot 70 prosent dødelighet blant smittede, langt høyere enn vi så i Vest-Afrika i 2014, forteller paramedic og anestesisykepleier Andreas Gustavsen.

Han kom hjem fra Øst-Kongo denne uka, etter å ha bidratt til å lære opp helsepersonell i bruk av kuvøsen EpiShuttle. Da ebolaepidemien rammet deler av Vest-Afrika i 2014, var Gustavsen sendt av Røde Kors for å bistå. Han forklarer at dødeligheten blant smittede den gang var ned mot 40 prosent.

– Dødstallene i DR Kongo er så høye fordi så mange ikke klarer eller vil oppsøke helsehjelp. Men for de som kommer til et sykehus er tallene mye lavere og det forteller hvor viktig det er å få på plass helsesystemer som fungerer. Helsehjelp for ebolasmittede handler om liv eller død, sier Gustavsen.

 

– En trygg vei hjem

Sammen med to kollegaer fra Oslo Universitetssykehus har han vært i byen Beni nordøst i landet for å undervise helsepersonell i bruk av EpiShuttle. Han sier at det står to slike kuvøser i Øst-Kongo nå, men at ingen av dem har vært brukt.

– Heldigvis, men nok personell er nå lært opp til å bruke dem dersom det skulle bli behov for evakuering av hjelpearbeidere.

Gustavsen sier dét er viktig, og forteller at evakuerings-båren ble utviklet etter at en norsk ebola-smittet hjelpearbeider måtta haste-fraktes fra Sierra Leone høsten 2014. Da satte ansatte ved Ullevål sykehus seg ned for å utvikle et produkt for at man trygt kan frakte smittede og samtidig kunne behandle underveis.

– For meg som hjelpearbeider representerer EpiShuttle en trygg vei hjem. Da jeg var i Sierra Leone i 2014 fantes det ingen gode beredskapsløsninger. Nå er det mulig å dra til Kongo for å gjøre en innsats og samtidig være trygg på at det finnes en løsning for å få meg hjem. Dét er helt avgjørende for å få på plass internasjonale bidrag til kriser som den vi ser i Øst-Kongo, der kongolesiske myndigheter nå er avhengig av å få hjelp fra det internasjonale samfunnet for å håndtere utbruddet.

Gustavsen peker på at smittetallene stiger: Ifølge tall fra kongolesiske myndigheter publisert 1. mai er 1495 mennesker nå bekreftet smittet. 984 av disse er døde, mens 415 er blitt friskmeldt siden ebolaepidemien brøt ut i fjor. 

– Det er viktig å få frem hjelp, for dette er områder med lav ressurstilgang, dårlig utbygd helsevesen og der kongolesiske myndigheter har ikke kapasitet til å håndtere en epidemi med et slikt omfang. Uten ordentlige helsetiltak kan dette bli en krise av virkelig store dimensjoner, sier Gustavsen.

En helsearbeider på vei inn i det såkalte CUBE-området (Biosecure Emergency Care Unit) ved Alliance for International Medical Actions ebola-senter i Beni. Ifølge tall fra kongolesiske myndigheter er 1495 mennesker bekreftet smittet. 984 mennesker er døde, mens 415 er blitt friskmeldt siden utbruddet startet. Foto: Baz Ratner / Reuters / NTB Scanpix

Utbruddet er fortsatt begrenset til to regioner i nordøst i landet, men risikoen for spredning til naboland vurderes av Verdens helseorganisasjon (WHO) som svært høy. Gustavsen forteller at sikkerhetssituasjonen er en utfordring for å bekjempe ebolaen, og at det er stor militær tilstedeværelse i de rammede områdene.

– Det er krevende når det er vanskelig for helsepersonell å bevege seg i enkelte områder. Samtidig begrenser dårlig infrastruktur omfanget av utbruddet. Mye av grunnen til at ebolaen spredte seg så raskt i Vest-Afrika i 2014, var at folk flyttet seg over store geografiske områder og landegrenser. De tok med seg smitte og gjorde spredningen eksplosiv. I Kongo er det ofte færre muligheter til å forflytte seg. Det bidrar til å begrense smitteoverføring.

 

– Illegal utvinning

I går møtte han utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) – som kommende uke skal besøke Uganda og DR Kongo. Under treffet utenfor Akuttmottaket på Ullevål Sykehus fikk den norske statsråden se og høre om den norskutviklede båren.

EpiShuttle ble utviklet etter at en norsk hjelpearbeider ble smittet av ebola i Sierra Leone høsten 2014. Her forteller Fridtjof Heyerdahl, en av legene som har utviklet evakueringsbåren, utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) hvordan kuvøsen fungerer. Foto: Espen Røst

Regjeringen har ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet «bidratt med 7,8 millioner kroner til å bekjempe det pågående ebolautbruddet i DR Kongo», og den norske ministeren deler paramedisinerens bekymring for ebolautbrudet som har rammet en av de mest konfliktfylte områdene i Afrika.

– Med langvarig konflikt, utbredt fattigdom, manglende infrastruktur er dette et av de mest sårbare områdene for barn å vokse opp i. Med et ebolautbrudd på toppen, blir situasjonen bare enda mer krevende. Derfor er det godt å se at vi kan bruke kompetansen vi har til å hjelpe, som ved å sende disse spesialbårene og personell som gir opplæring lokalt, sier utviklingsministeren til Bistandsaktuelt.

Blant de største utfordringene for å bekjempe dette utbruddet er de ulike militssgruppene. Del av bakteppet her er nabolandenes innblanding i konfliktene i Kongo og et ekstremt uoversiktlig bilde der flere av militsgruppene tjener penger til sin virksomhet gjennom ulovlig trevirke- og gullsmugling, blant annet inn i Uganda. Er dette noe du vil ta opp med ugandiske myndigheter når du besøker landet?

– Øst-Kongo har vært hardt rammet av væpnet konflikt som involverte mange av nabolandene. I dag er det få som snakker om omfattende militær involvering i DR Kongo, men det er klart at politisk uro i Burundi og spenninger mellom naboland bidrar til at det fortsatt er vanskelig å skape fred i DR Kongo, sier Ulstein.

Han svarer at den «ustabile situasjonen tilrettelegger også for illegal utvinning av naturresurser og pengestrømmer på tvers av grenser» i regionen.

– Jeg vil ta opp disse regionale spørsmålene i de politiske samtalene både i Kampala og i Kinshasa, sier Ulstein og påpeker at Norge siden 2013 har støttet arbeid for fred, sikkerhet og samarbeid i regionen.

 

– Et framskritt

I likhet med Verdens helseorganisasjon (WHO), uttrykker den norske ministeren bekymring for at utbruddet er blitt så stort, at det fortsatt skjer mye smitte og at det er store fare for spredning til de nærmeste nabolandene.

WHO har ikke sikre tall, men antar at rundt 1500 mennesker kan være smittet i det uoversiktelige området. Samtidig pågår det omfattende vaksinering, der nær 100 000 kongolesere er vaksinert så langt.

Andreas Gustavsen svarer både «ja» og «nei» på spørsmål om han er mer optimistisk til at dette utbruddet kan stagges enn han var i Vest-Afrika i 2014.

– Siden det er mindre mennesker som forflytter seg over store avstander i DR Kongo nå enn det var under utbruddet i Vest-Afrika, er nok dette lettere å håndtere. Men når det gjelder muligheten for å gå inn med forebyggende tiltak og behandling er dette vanskeligere, sier Gustavsen og gjentar at den svært krevende sikkerhetssituasjonen kan føre til at mange ikke får hjelp.

– Det er utfordrende når organisasjoner som Leger uten grenser kvier seg for å jobbe i et område. Samtidig er det spennende at ebolavaksinene som nå utprøves ser ut til å ha god effekt. Man vaksinerer den sosiale kretsen rundt den smittede for å hindre spredning og dét er en stor forskjell fra utbruddet i Vest-Afrika:

– Denne gangen finnes det faktisk legemidler som kan brukes. Det er et framskritt.

Ebola-utbruddet i DR Kongo:

  • Ifølge kongolesiske myndigheter er 1495 mennesker bekreftet smittet, men det kan være mørketall. 984 mennesker er døde, mens 415 er blitt friskmeldt siden ebolaepidemien brøt ut i fjor høst. 
  • Epidemien startet i Nord-Kivu-provinsen nordøst i landet i august i fjor, og spredte seg deretter til naboprovinsen Ituri. Men det er først denne våren at det har kommet vaksiner fram til de berørte områdene.
  • 95 000 doser av vaksinen rVSV-Zebov kom nylig fram til Nord-Kivu, og arbeidet med å vaksinere lokalbefolkningen er i full gang. Helsemyndighetene sier vaksinene bidrar til å redde tusenvis av liv.
  • Det pågående utbruddet er det tiende i Kongo på 40 år, og Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer om at det er stor fare for at epidemien kan spre seg og utgjøre en regional og nasjonal krise.
  • Norge bidrar med 7,8 millioner kroner til å bekjempe det pågående ebolautbruddet og har blant annet sendt et team med helsearbeidere og tre norskutviklede isolasjonsenheter for transport av alvorlig syke.
  • Norge har også gjennom forskningsprogrammet Globvac bidratt til utvikling av vaksinen som nå utprøves i de rammede områdene, og har gjennom vaksinealliansen Gavi bidratt til opprettelse av et vaksinelager. I tillegg støttes vaksineinitiativet Cepis utvikling av ytterligere ebolavaksiner.
  • I 2018 bidro Norge med 28,5 millioner kroner til den internasjonale innsatsen mot ebola i DR Kongo.

Kilder: NTB og UD

Les mer

Beni i DR Kongo.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.05.2019 12.00.33 Sist oppdatert: 03.05.2019 12.00.33