SOC, BNC

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, med et bilde av fredsprisvinneren Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali etter kunngjøringen av Nobels fredspris for 2019 på Det Norske Nobelinstitutt i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Fredsprisen til en mann – som satser på kvinner

Etiopias statsminister Abiy Ahmed får Nobels fredspris for 2019 for sitt arbeid med å skape fred med nabolandet Eritrea. Satsingen på fred, demokrati og ikke minst kvinner er grunnene til at Abiy vant årets fredspris, ifølge Nobelkomiteens leder.

Av Bibiana Piene/ NTB Sist oppdatert: 11.10.2019 11.17.36

– Det er definitivt en del av vår vurdering at det ikke blir varig fred uten at også kvinner får bli aktive deltakere i samfunnet, sier Berit Reiss-Andersen til NTB.

Abiy Ahmed var en av forhåndsfavorittene til fredsprisen etter at han i sitt første år som statsminister greide å få slutt på den over 20 år lange konflikten med nabolandet Eritrea. I tillegg har den tidligere FN-soldaten satt fart i demokratiseringen i Etiopia og blant annet gitt amnesti til flere tusen politiske fanger, åpnet opp for opposisjonsgrupper og avviklet pressesensuren.

 

– Mener alvor

Nobelkomiteen begrunner også tildelingen med statsministerens betydelige innsats for å øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv.

– Det er helt åpenbart at han mener alvor gjennom å la kvinner bekle viktige posisjoner i samfunnet, sier Reiss-Andersen og viser til at Etiopia nå har både en kvinnelig president og en kvinnelig høyesterettsjustitiarius, i tillegg til at halve regjeringen er kvinner.

Det er i tråd med FN-resolusjon 1325 som slår fast at kvinner må delta på like fot med menn på alle nivåer og i alle funksjoner for å fremme fred og sikkerhet.

 

Overveldet og lykkelig

Selv sier den etiopiske statsministeren at han er «overveldet og veldig lykkelig» over tildelingen, og at han håper prisen vil bidra til å styrke freden i regionen.

«Vi er stolt som nasjon!!!», tvitret nobelprisvinnerens kontor et par minutter etter kunngjøringen.

Reiss-Andersen legger ikke skjul på at hun håper Ahmeds fokus på fred og demokratisering skal inspirere andre statsledere.

– Afrikas Horn er jo et område med mange konflikter, mye ufred og store flyktningstrømmer. Initiativet fra Abiy om en ny politikk for Etiopia håper vi jo definitivt skal ha en smitteeffekt på regionen, sier hun.

 

Kom kritikere i forkjøpet

Under kunngjøringen kom hun kritikere som mener at Ahmed får fredsprisen for tidlig, i forkjøpet.

– Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring, slo komitélederen fast.

Det gjelder ikke minst demokratiseringsprosessen i Etiopia.

– Abiy har profesjonalisert statsapparatet og bygger institusjoner. Dette er langvarige prosesser som det kreves stamina for virkelig å utvikle, utdyper hun overfor NTB.

 

Meislet ut avtale

– Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale, sa Reiss-Andersen da hun leste komiteens begrunnelse.

Hun fremhevet flere av hans handlinger etter at han inntok statsministerembetet.

– Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv, sa hun.

 

Fikk slutt på krigen

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali har vært med på å få slutt på en langvarig konfliktsituasjon med nabolandet Eritrea.

Krigen mellom landene varte fra 1998 til 2018 og kostet mer enn 100.000 menneskeliv.

Kort tid etter at han ble statsminister lanserte Ahmed et omfattende reformprogram. Flere tusen politiske fanger ble løslatt, opposisjonelle med dødsdom ble benådet, forbudte medier ble gjort lovlige, og tidligere ulovlige opposisjonspartier og bevegelser ble invitert tilbake til landet.

Han opphevet unntakstilstanden i landet i juni 2018, endret terrorloven og avsatte militære toppledere. Ahmed innrømmet at regimet i landet hadde gjort seg skyldig i en rekke lovbrudd og menneskerettighetsbrudd og utnevnte en ny regjering hvor halvparten av medlemmene var kvinner.

 

Fredsavtale

Det er likevel utenrikspolitikken han er mest kjent for. Ahmed fremforhandlet en avtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan og bidro til å normalisere landets forhold med Eritrea, blant annet gjennom å akseptere den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og dermed slutte fred med nabolandet.

I juni 2018 ble han den første etiopiske lederen til å besøke Eritrea på over to tiår. Dagen etter underskrev han en fredserklæring med Eritreas president Isaias Afewerki. Den endelige fredsavtalen ble undertegnet i Saudi-Arabia 17. september 2018 – samme måned åpnet grensen mellom landene for første gang på 20 år. Den er nå igjen blitt stengt.

Ahmed har møtt motstand for sine endringer og reformer, og han har blitt utsatt for angrep.

 

Etniske konflikter

Selv om den etiopiske statsministeren bruker en samlende retorikk, har det vært en dramatisk økning i etniske konflikter i flere deler av landet siden Ahmed overtok som statsminister. Bakgrunnen til konfliktene er sammensatte, men flere hundre har mistet livet, og det har vært en dramatisk økning i tallet på interne flyktninger – 1,4 millioner i 2018.

I juni sa den etiopiske statsministeren at et kuppforsøk var avverget. Ambachew Mekonnen, som ledet regjeringen i den autonome regionen, ble drept i angrepet, sammen med en av sine rådgivere. I tillegg ble regionens justisminister såret. Ifølge statsministerens talsmenn sto brigadegeneral Asaminew Tsige bak kuppforsøket. Dagen etter kuppforsøket ble han drept.

Noen dager senere ble minst 37 mennesker drept i et angrep mot flere landsbyer i Metakal-området i regionen Benishangul-Gumuz.

Les tidligere saker:

Om nobelprisvinner Abiy Ahmed

  • Ahmed er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og er også medlem av landets nasjonalforsamling.
  • Ahmed ble statsminister i Etiopia 2. april 2018. Som statsminister har Ahmed startet opp en rekke oppsiktsvekkende liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk, og har inngått en fredsavtale med nabolandet Eritreas president Isaias Afewerki etter flere tiårs krigstilstand.
  • Han har også engasjert seg i andre forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst-Afrika, som å aktivt bidra til å bedre diplomatiske forbindelser mellom Eritrea og Djibouti og å mekle i striden mellom Somalia og Kenya om et omstridt havområde. Ahmed har også spilt en viktig rolle i fredsprosessen i Sudan.
  • Tidligere jobbet Ahmed som etterretningsoffiser i den militære etterretningstjenesten, og var en av grunnleggerne av etterretningsorganet Information Network Security Agency (INSA) i 2018.
  • Ahmed ble nominert til Nobels fredspris av den svenske riksdagspolitikeren Anders Österberg (S) og en norsk førsteamanuensis, og han var blant favorittene til å få årets fredspris.
  • 10. oktober 2019 ble det klart at han blir tildelt Nobels fredspris.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Kunngjøringen fra Nobelkomiteen i sin helhet

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels Fredspris for 2019 skal gå til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea. Prisen er også en anerkjennelse til alle krefter som arbeider for fred og forsoning i Etiopia og det østlige og nordøstlige Afrika.

Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale som kunne bringe den langvarige «no peace, no war»-tilstanden mellom de to landene til ende. Disse prinsippene er nedfelt i de erklæringene statsminister Abiy og president Afwerki undertegnet i Asmara og Jeddah i henholdsvis juli og september i fjor. En viktig forutsetning for dette gjennombruddet var at statsminister Abiy sa seg villig til uten forbehold å godta den løsningen på grensetvisten som Den internasjonale grensekommisjonen for Etiopia og Eritrea hadde anvist i sin voldgiftsdom fra 2002.

Fred skapes ikke av én part alene. President Afwerki grep den hånden statsminister Abiy strakte frem og bidro deretter til å formalisere fredsprosessen mellom de to landene. Komiteen håper fredsavtalen vil bidra til en positiv utvikling for hele befolkningen både i Etiopia og i Eritrea.

I hjemlandet har statsminister Abiy iverksatt flere viktige reformer som har gitt mange etiopere håp om et bedre liv og en lysere fremtid, selv om mange utfordringer gjenstår. Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv. Han har dessuten forpliktet seg til å styrke demokratiet gjennom å avholde frie og rettferdige valg.

I kjølvannet av fredsprosessen med Eritrea har statsminister Abiy også engasjert seg i andre freds- og forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst Afrika. Han og hans regjering bidro aktivt til at de diplomatiske forbindelsene mellom Eritrea og Djibouti ble normalisert i september 2018 etter mange års politisk fiendskap. Abiy forsøkte videre å mekle i den langvarige striden mellom Kenya og Somalia over rettighetene til et omstridt havområde. Det er nå håp om at denne konflikten vil bli løst. I Sudan har militærregimet og opposisjonen vendt tilbake til forhandlingsbordet. Den 17. august offentliggjorde de et felles utkast til en ny grunnlov som etter planen skal sikre en fredelig overgang til sivilt styre i landet. Statsminister Abiy spilte en sentral rolle i prosessen som ledet frem til avtalen.

Etiopia er et land med mange ulike språk og folkegrupper. I den senere tid har gamle etniske motsetninger blusset opp igjen. Ifølge internasjonale observatører kan så mye som tre millioner etiopere være på flukt i eget land, i tillegg til om lag en million flyktninger og asylsøkere fra nabolandene. Som statsminister har Abiy forsøkt å fremme forsoning, samhold og sosial rettferdighet. Mange oppgaver er imidlertid uløste. Etniske motsetninger fortsetter å eskalere, slik det har vært urovekkende eksempler på i de siste ukene og månedene. Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring.

Nobelkomiten håper fredsprisen vil styrke Abiy Ahmed i hans viktige arbeid for fred og forsoning. Etiopia er den nest mest folkerike staten i Afrika og den største økonomien i Øst-Afrika. Et fredelig, stabilt og fremgangsrikt Etiopia vil ha mange positive ringvirkninger og bidra til å styrke brorskapet mellom land og folk i regionen. I lys av bestemmelsene i Alfred Nobels testamente mener Nobelkomiteen at statsminister Abiy Ahmed er den som i det foregående året har gjort seg mest fortjent til å motta Nobels fredspris for 2019.

Oslo, 11. oktober 2019

Publisert: 11.10.2019 11.17.36 Sist oppdatert: 11.10.2019 11.17.36